Den første spanske republikken

Den første spanske republikken ble etablert på Den iberiske halvøy i februar 1873 og opphørte i 1874.

Den første spanske republikken
Grunnlagt		11. februar 1873
Opphørt		29. desember 1874
Hovedstad		Madrid
Den første spanske republikken 40°12′N 3°30′V
Den første spanske republikken på Commons

En allegori for erklæringen av den første spanske republikk. Fra det satiriske bladet «La Flaca», 1873

Bakgrunn

I 1866 og 1868 ledet Juan Prim to opprør i det spanske kongedømmet som førte til at dronning Isabella II av Spania måtte forlate Spania for godt. På tross av at sterke krefter ønsket en republikk, ble Prim utnevnt til regent mens letingen etter en akseptabel konge foregikk. Det viste seg å være vanskelig å finne en passende kandidat. En av de mange kandidatene var den tyske prinsen Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen. Leopolds kandidatur var den utløsende årsak til den fransk-tyske krig i 1870.

Tronen gikk i stedet til den italienske prinsen Amadeus av Savoia. Amadeus ble motarbeidet av sterke krefter i statsforvaltningen, og i februar 1873 gav han opp og forlot landet.

Republikken etableres

Dagen etter at Amadeus forlot landet og abdiserte, erklærte det spanske parlamentet landet som republikk. De republikanske lederne hadde egentlig planlagt en føderasjon, men intern uenighet i parlamentet gjorde at spørsmålet om statens oppbygning ble utsatt. Til slutt vant den føderasjonsvennlige fløyen gjennom.

Republikken ble kortvarig og fungerte bare i elleve måneder. Det var flere grunner til dette. Uro i de væpnede styrker, uro i Catalonia, press fra kirken, intern krangel mellom republikkens ledere og flere kuppforsøk bidro til å velte republikken. I løpet av de elleve månedene med republikk hadde Spania hele fire forskjellige presidenter.

Republikkens opphør

Den 4. januar 1873 gikk republikken under i kaos. General Manuel Pavía avsatte da regjeringen og oppløste parlamentet. Pavía ønsket en ny, bred samlingsregjering, men da få partier var interesserte i å samarbeide med ham, fikk den nye regjeringen ingen legitimitet. Francisco Serrano ble utpekt til president, samtidig som borgerkrigslignende tilstander utviklet seg.

Mot slutten av 1874 ble Isabellas sønn Alfonso utpekt til ny konge av Spania av general Martínez Campos, og hentet hjem fra sitt eksil. Resten av hæren unnlot å gripe inn da Campos gikk inn i Valencia i Alfonsos navn, noe som ble den endelige avslutningen på republikken. I 1875 ble Alfonso formelt erklært som Spanias konge.

Bildegalleri

• 
  Dronning Isabella i eksil i Paris. Isabella ble tvunget til å forlate Spania i 1868.
• 
  Folkemengde utenfor parlamentsbygningen Palacio de las Cortes, samtidig som Spanias deputertkammer etablerte republikken.
• 
  Nasjonalforsamlingen erklærer republikken for opprettet. Gravering som ble trykket den 16. februar 1873 i La Ilustración Española y Americana.
• 
  Opprettelsen av republikken feires i Madrids gater natten til 11. februar. Tegningen av kunstneren Daniel Urrabieta Vierge ble trykket i Le Monde Illustré.
• 
  Opprettelsen av republikken kunngjøres i Barcelona på plaza de Sant Jaume. Graveringen stod på trykk i La Ilustración Española y Americana 8. mars 1873.
• 
  Karikatur i satirebladet La Flaca de 3. mars 1873. Striden står mellom de radikale, som vil ha en unitaristisk republikk (la república unitaria) og de føderalistiske republikanerne, som vil ha en føderal republikk. Dessuten er det strid i føderalistenes leir, mellom «los transigentes» og «los intransigentes».
• 
  Hendelsene den 24. februar i Deputertkammeret (Congreso de los Diputados). Illustrasjon fra Le Monde Illustré.
• 
  Karikatur fra satirebladet La Flaca den 28. mars 1873: Den nye spanske republikken får støtte fra republikkene Sveits, USA og Frankrike, men monarkiene og keiserdømmene tar avstand fra den.
• 
  Militærtropper på Plaza de toros i Madrid den 23. april 1873.
• 
  Madrid, 23. april 1873: Daværende statsminister Emilio Castelar taler til folket om oppløsningen av 'la Comisión Permanente'. Gravering trykket i La Ilustración Española y Americana den 1. mai 1873.
• 
  Francisco Pi y Margall blir tatt i ed som president i juni 1873. Illustratør: Vierge.
• 
  Portrett av Francisco Pi y Margall, Den første spanske republikkens andre president.
• 
  Karikatur i satirebladet La Flaca: Pi y Margall i møte med føderalistene, som er fremstilt som til dels uregjerlige småbarn kledd i tradisjonelle drakter fra sine respektive hjemtrakter.
• 
  Nicolás Salmerón Alonso, Den første spanske republikkens tredje president.
• 
  Beleiringen av Valencia, "los intransigentes" truer med å drepe kapteinen på skipet Matilde, tar kontrollen over skipet og setter kursen mot Cartagena.
• 
  Gravering som viser N. Saballs, den militære lederen til karlistene i provinsen Gerona, og hans stabskommando. Trykket i Le Monde Illustré den 22. mars 1873.
• 
  Emilio Castelar, Den første spanske republikkens fjerde president.
• 
  General Manuel Pavías tropper inntar Congreso de los Diputados den 3. januar 1874.
• 
  Memorable batalla de Pavía (Pavias minneverdige slag): karikatur som viser general Pavía i ferd med å begå statskupp. På trykk i La Madeja Política, n.º 13 (24. januar 1874). Tegning av Tomás Padró Pedret.
• 
  Eduardo Palanca Asensi, føderalistenes kandidat til å erstatte Emilio Castelar. Han ble ikke valgt fordi avstemningen ble forpurret av general Pavías statskupp den 3. februar 1874.
• 
  Portrett av general Francisco Serrano, Den første spanske republikkens siste president, fra januar til desember 1874.
• 
  General Arsenio Martínez-Campos.

Se også

• Den andre spanske republikken
• Spanias historie