Variskiske fjellkjedefolding

Den variskiske fjellkjedefolding, også kjent som Den hercynske fjellkjedefolding eller Den variskiske orogonese, var en geologisk episode av fjellkjededannelse i perioden karbon-perm for 320–250 millioner år siden. En kontinental kollisjon mellom Euramerika (Laurasia) og Gondwana førte da til dannelse av superkontinentet Pangea.

Geologisk kart over Nord-Europa, med den hercynske fjellkjedefolding vist i blått. Linjen RHS angir den sentrale kollisjonssonen mellom Avalonia og Euramerika for om lag 300 millioner år siden.

Fjellkjedefoldingen skapte de mellomeuropeiske fjellområdene Ardennene, Taunus, Eifel, Bergisches Land, Harz og Erzgebirge, samt det Bøhmiske massiv. Videre østover er Karpatene resultatet av kollisjonen mellom Gondwana og det østligere Baltica-segmentet av Euramerika/Laurasia.

Det er også en mulig variskisk fjellkjededanning langt sør på Svalbard, nærmere bestemt Torell Land øst for Van Keulenfjorden. Spitsbergen lå klemt mellom Laurentia (Øst-Grønland) og Siberia, og ble formet av både den kaledonske fjellkjedefolding og den hercyniske (variskiske).[1]

Etymologi

rediger

Navnet «variskisk» kommer fra det latinske middelaldernavnet for distriktet Variscia, hjemsted for en tysk stamme, Varisci, og ble innført i 1880 av geologen Eduard Suess. Variscitt, et sjeldent grønt mineral funnet i regionen og først oppdaget i Vogtland-distriktet i Sachsen i Tyskland, som er i Det variskiske belte, har samme etymologi. Begrepet «hercynsk» derimot, stammer fra Harz-fjellene i Tyskland.

Referanser

rediger
  1. ^ Krzyscztof Birkenmajer, Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics – Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol 24, 1975, side 15.

Eksterne lenker

rediger
  NODES