Desertasøyene (portugisisk: Ilhas Desertas; «De øde øyene») er ei lita portugisisk øygruppe i Atlanterhavet. Den tilhører den autonome regionen Madeira og ligger 20–25 kilometer sørøst for Ponta de São Lourenço på østspissen av øya Madeira. Gruppa består av tre smale og avlange øyer, Chão, Deserta Grande og Bugio, på i alt om lag 14 kvadratkilometer. Øyene er i dag ikke bebodd, bortsett fra ansatte på en naturoppsynsstasjon og periodisk av forskere.

Desertasøyene
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Areal 14,21 kvadratkilometer
Administrasjon
LandPortugal
Posisjon
Kart
Desertasøyene
32°32′46″N 16°31′31″V

Kart; Desertasøyene nede til høyre

Desertasøyene er en fortsettelse av fjellryggen som går langs sentralaksen på Madeira og utover Ponta de São Laurenço. Det er imidlertid havdyp på opptil 500 meter som skiller. Klimaet er – som på Ponta – relativt tørt. På Bugio og Chão er det ingen ferskvannskilder, og heller ikke på Grande er vanntilgangen god. Vegetasjonen er derfor sparsom, men en finner likevel 38 mosearter, 10 bregnearter og 191 ulike blomsterplanter på øyene. En sennepsplante (Senapidendron sempervivifolium) er endemisk for Deserta Grande.

Foruten virvelløse dyr består faunaen av seksten fuglearter, en art dvergflaggermus og en art firfisle. En del pattedyr er blitt innført av sjøfolk og andre som har gått i land. I dag finner en geiter, kaniner, katter og noen gnagere på øyene. I tillegg er det en liten koloni av munkeseler der, og denne er hovedgrunnen til at Desertasøyene fra 1990 er regulert som naturreservat. Dette gjelder også havområdet rundt øyene ned til 100 meters dyp. Reservatet er dermed på i alt 82,5 kvadratkilometer. Det er ikke tillatt å gå i land uten løyve.

Desertasøyene blei kolonisert i det små allerede i 1419, samtidig med Madeira for øvrig. I ei beretning fra 1548 (Gaspar Frutuoso: Saudades da Terra) berettes det om ei handfull beboere på Deserta Grande, som dyrker korn og holder kyr, sauer, geiter, duer, påfugl og perlehøns. Kaniner var på denne tida satt ut på Chão. Dette beskjedne jordbruket holdt seg til utpå 1800-tallet. Fra 1894 var øyene i privat engelsk eie, og under andre verdenskrig var det mindre militærbaser her. Disse blei seinere benytta av hvalfangere. I 1971 kjøpte den portugisiske staten øyene tilbake.

Øygruppa er administrativt en del av kommunen Santa Cruz.

Kilder

rediger
  • Peter Sziemer: Madeira's Natural History in a Nutshell, Francisco Ribeiro & Filhos 2000, ISBN 972-9177-31-7

Eksterne lenker

rediger


  NODES
os 4