Wikipedia

Desimaltegn

Symbol for å skille heltalls og brøkdelen av et tall skrevet på desimalform. Ofte desimalkomma eller desimalpunkt.

Et desimalskille, desimaltegn eller desimalskilletegn er et symbol som brukes til å skille heltall del fra brøkdelen av et tall skrevet på desimalform. De vanligste desimalskillene er punktum og komma, henholdsvis kalt desimalpunkt og desimalkomma. I norsk litteratur er komma det mest vanlige desimaltegnet, mens punktum (uttalt punkt) er vanlig i engelsk litteratur samt innen norsk akademia. Punktum og komma er likestilt ifølge den internasjonale generalkonferansen for mål og vekter (som fastsetter definisjonene i SI-systemet).

Både komma og punktum (uttalt punkt) kan brukes som desimalskilletegn.
Tre måter å gruppere tallet «titusen» med tusenskilletegn:
1) Mellomrom, internasjonalt anbefalt tusenskille.
2) Punktum (uttalt punkt), tradisjonelt tusenskille brukt av de fleste europeiske land.
3) Komma, tradisjonelt tusenskille brukt i de fleste engelskspråklige land.

Tusenskille, tusentegn eller tusenskilletegn (mer generelt siffergruppeseparator) er et relatert konsept som brukes for å skille store tallgrupper ved å dele opp i grupper av tre desimaler. De vanligste tusenskillene er mellomrom, punktum og komma. Anbefalingen fra den internasjonale generalkonferansen for mål og vekt er å bruke mellomrom som tusenskilletegn. I engelsk litteratur har komma tradisjonelt vært mye brukt som tusenskille, mens både punktum og mellomrom er utbredt som tusenskille i norsk litteratur.

Forvirring kan oppstå når det brukes forskjellige varianter av desimalskille og tusenskille. Tallet kan da i verste fall bli tolket av leseren som et annet tall enn det forfatteren mente. Dette kan kan også gi problemer under databehandling ved at data formateres på en annen måte enn tiltenkt. Det kan også gi problemer ved konvertering mellom ulike SI-prefiks. Et eksempel kan være tallene 10,123 og 10.123, som begge kan tolkes som enten «10 123» («titusen», her med mellomrom som tusenskille) eller «10 hele og 123 tusendeler (10+123/1000)», avhengig av hvilke tegn som er ment å brukes som desimal- og tusenskille.

I dagligtale er ofte betydningen av det å si komma eller punkt som en del av et tall underforstått å referere til desimalskille.[1][2] I noen sammenhenger hvor det kan oppstå misforståelser bruker man istedet ordet desimal for å vise til et desimalskille, som for eksempel i flygekontrolltjenester underlagt ICAO. Innen matematikk kan desimalskilletegnet betraktes som et type radixpunkt som også gjelder for tallsystemer med andre grunntall enn 10.

Historie

rediger

I middelalderen ble en høy overstrek «¯» brukt for å skille heltallsdelen fra brøkdelen av et tall. For eksempel kunne da 99¯95 vise til 99,95 eller 99.95. En lignende notasjon brukes fremdeles med underlinje og opphøyde desimaler, som for eksempel 9995. Senere ble en kort nedsenket vertikal strek brukt som «separatrix» av arabiske matematikere mellom enhets- og tidelsposisjonen (f.eks. 99ˌ95), mens en L-formet eller vertikal strek (|) ble brukt som separatrix i England.[3] Når man så skulle overføre dette typografisk var det lettvint å istedenfor bruke eksisterende symboler som kommaet (99,95) eller punktum (99.95).

Første gang det er kjent at desimalskille ble brukt med titallssystemet er i en bok av den arabiske matematikeren Abu ' l-Hasan al-Uqlidisi fra 900-tallet.[4] Dette var igjen avledet fra det desimale hindu-arabiske tallsystemet brukt i indisk matematikk,[5] og ble popularisert av den persiske matematikeren Al-Khwarizmi[6] da latinske oversettelser av arbeidet hans med det indiske tallsystemet ble kjent i den vestlige verden. Boken hans «The Compendious Book on Calculation by Completion and Balancing» presenterte den første systematiske løsningen av lineære og kvadratiske likninger på arabisk.

Gerbert av Aurillac delte opp tall i kolonner med tre og tre tall ved hjelp av en bue (kalt en «pytagoreisk bue»[trenger referanse]) da han brukte kulerammer med hindu–arabiske tall på 900-tallet. Fibonacci fulgte denne konvensjonen med grupperinger på tre da han skrev tall, som for eksempel i det innflytelsesrike verket «Liber Abaci» på 1200-tallet.[7] Tabeller med logaritmer skrevet av John Napier i 1614 og 1619 brukte punktum som desimalskilletegn, og punktum ble brukt videre i Henry Briggs sitt innflytelsesrike matematiske arbeid på 1600-tallet.

I Frankrike var punktum allerede brukt i tekst for å gjøre romertall mer lesbare, så komma ble istedet valgt som desimalskille.[8] Mange andre land, som for eksempel Italia, valgte også å bruke komma for å markere desimalskille. Komma har i nyere tid[når?] blitt vedtatt som standard av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) for tekniske tegninger til internasjonal bruk.[9] Imidlertid har engelsktalende land tatt i bruk komma for å skille sekvenser av tre sifre, som kan føre til forvirring. I noen land brukes istedet en opphøyd prikk eller strek («upper comma») som tusenskille- eller desimalskilletegn, og da særlig i håndskrift.

I USA ble punktum (.) tatt i bruk som standard desimaltegn.

 
Interpunkt brukt som desimalskilletegn i eldre britisk litteratur, her fra 1839.

I det britiske Imperiet var både punktum og interpunkt («·», prikken brukt som gangetegn) tillatt å bruke, men interpunkt ble foretrukket dersom det var mulig (f.eks. 99·95).[10] Interpunkt var imidlertid allerede vanlig andre steder i verden for å indikere multiplikasjon, og SI avviste dermed bruken av interpunkt som desimalskilletegn. Under innføringen av det metriske systemet i Storbritannia på slutten av 1960-tallet og overgangen til en titallsbasert britisk valuta var det en viss debatt om hvorvidt man skulle gå over til komma eller punktum som desimalskille. British Standards Institution, Decimal Currency Board og deler av industrien tok til orde for å bruke punktum. I 1968 ble punktum valgt av det britiske teknologiministeriet.

Da Sør-Afrika innførte det metriske systemet ble komma tatt i bruk som desimalskille,[11] men en rekke sørafrikanske aviser bruker fortsatt punktum, inkludert noen engelskspråklige aviser som The Sunday Times (en av de mest solgte avisene i Sør-Afrika).

De tre mest talte internasjonale planspråkene Ido, Esperanto og Interlingua bruker alle komma som desimalskilletegn. Interlingua har brukt komma som desimalskille siden utgivelsen av Interlingua Grammer i 1951.[12] Esperanto bruker også komma som offisiell desimalskille, mens hardt mellomrom brukes som tusenskille: 12 345 678,9. Ido sin Kompleta Gramatiko Detaloza di la Linguo Internaciona Ido (Komplett gramatikk for det internasjonale språket Ido) sier at komma skal brukes som desimalskille, mens punktum skal brukes for å skille tusener, millioner, osv. Dermed vil tallet 12 345 678.90123 (i engelsk SI-notasjon) eller 12 345 678,90123 (i fransk SI-notasjon) eller 12,345,678.90123 (etter amerikansk notasjon) bli skrevet som 12.345.678,90123 i Ido. Planspråket Volapük sin rettskriving av Arie de Jong fra 1931 bruker komma (,) som desimalskille og interpunkt (·) som tusenskille, hvilket er noe uvanlig (12·345·678,90123).[13]

I 1958 førte uenighet mellom europeiske og amerikanske delegater over hva som var riktig tegn for desimalskille til at utviklingen av programmeringsspråket ALGOL nesten stoppet opp.[14] ALGOL endte opp med at det kan brukes ulike desimalskille (både komma og punktum), og skiller seg dermed fra de fleste programmeringsspråk og standarder for dataformater som kun bruker punktum (.) for desimalskille (f.eks. C, Java, Fortran og CSS).

 
Milepost fra California som markerer 144,44 engelsk mil (144.44 miles).

Tidligere viste veiskilt i California avstander i desimaltall med hvor desimalene var i hevet skrift med understrek, hvor for eksempel 37 betydde 3,7 engelske mil.[15] Selv om California siden har gått over til blandede tall med vanlige brøker så brukes fremdeles denne desimalnotasjonen på avstandsmarkører for broer i Californoa, samt for skilt med avstander mellom fylker i California.

Gjeldende standarder

rediger

I 2003 uttalte den 22. generalkonferansen for mål og vekt at «symbolet for desimalskille skal enten være et punktum eller komma». Videre bekreftet konferansen at «tallene kan deles i grupper på tre for at de skal bli lettere å lese, men hverken punktum eller komma skal noensinne settes inn i mellomrommene mellom tallgrupper»[16] (f.eks. er 1 000 000 000 akseptert, mens hverken 1.000.000.000 eller 1,000,000,000 er akseptert). Denne bruken har derfor blitt anbefalt av standardiseringsorganisasjoner som National Institute of Standards and Technology.[17]

ISO-8601-standarden fastsetter normative notasjoner basert på SI-konvensjoner, men legger til at komma er foretrukket som desimalskille fremfor punktum.[18]

Tusenskille

rediger

For enklere lesning av tall med mange sifre kan man dele tallet opp i grupper på tre og tre sifre ved hjelp av et skilletegn som for eksempel komma «,», punktum «.», halvt mellomrom « », vanlig mellomrom « », understrek «_», eller apostrof «'».[19] I noen land brukes bare tusenskille til venstre for desimalskillet, mens i noen land brukes de også for å skille tusendeler i brøkdelen (til høyre for desimalpunktet). Generelt så er en viktig fordel med gruppering at lesbarheten økes slik at man raskt kan vurdere antall sifre ved å telle antall grupper istedenfor å telle ett og ett siffer (for eksempel 100 000 000 istedenfor 100000000 for «hundre millioner»).

Siden 2003[20] har bruk av mellomrom som tusenskille (for eksempel: 20 000 og 1 000 000 for «tyve tusen» og «én million») blitt offisielt fremhevet av SI og ISO gjennom SI/ISO 31-0 standarden,[21] samt av det internasjonale byrå for mål og vekt (BIPM) og International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC),[22][23] AMA Manual of Style utgitt av American Medical Association, og U.S. Metrication Board, med flere.

Størrelsen på grupper skilt av skilletegn varierer med språk og kultur. I europeiske språk blir store tall som regel lest muntlig i grupper på tusen, hvilket passer bra med å skrive tall ved hjelp av tusenskille. I østasiatiske kulturer, særlig Kina, Japan og Korea, blir store tall lest muntlig i grupper av myriader (10 000), men tall skrives likevel som regel med tusenskille for hvert tredje siffer. Det indiske tallsystemet er litt mer komplisert, ved at de tre sifrene mest til høyre (til og med hundrerplassen) grupperes sammen som tre, mens alle nye grupper deretter består av bare to sifre. Én billion vil dermed skrives som 10,00,00,00,00,000 (eller 10 kharab).[24]

Historisk har det variert mellom ulike land hvilket symbol som har blitt brukt for tusenskille, men man som regel i det minste forsøkte å til enhver tid bruke forskjellige tegn for tusen- og desimalskille. Tradisjonelt har engelskspråklige land pleid å bruke komma som tusenskille (f.eks. 10,000 for «titusen»), mens andre europeiske land tradisjonelt har brukt punktum eller mellomrom (f.eks. 10.000 eller 10 000). På grunn av potensialet for forvirring i internasjonal korrespondanse har det blitt argumentert for å gå over til å bruke et smalt mellomrom (« ») som tusenskille. Smalt mellomrom anbefales for eksempel i SI/ISO 31-0 standarden,[21] samt av det det internasjonale byrå for mål og vekt, International Union of Pure and Applied Chemistry,[22][23] og USA av American Medical Association sin mye siterte AMA Manual of Style.[19] I noen typer datakoding brukes tegnsett uten tynt mellomrom (for eksempel ASCII), og i disse tilfeller er anbefalingen at man kan bruke vanlig mellomrom (« ») eller la være å bruke tusenskille.

Hvorvidt tusenskille lagres

rediger

Når man skal lagre data har man de to alternativene om å enten lagre med eller uten tusenskille. Dette er sjeldent noe brukeren behøver å tenke på, men er et relevant spørsmål når det er snakk om softwareutvikling og systemimplementasjon. Dersom tusenskilletegnet lagres kalles dette hardkoding, og kan medføre en del ekstra utfordringer med tanke på utvikling av mykwaren og ekstra bruk av lagringsplass. Et godt alternativ er da å bruke noe som kalles masker. En innputt-maske gjør at man kan skrive inn dataene til systemet med tusenskilletegn (f.eks. mellomrom, som i 10 000), mens dataene faktisk lagres i systemet uten mellomrom (f.eks. 10000). Når dataene så skal leses ut igjen og presenteres for brukeren er det en mulighet å benytte en utputt-maske som gir økt lesbarhet (f.eks. at 10000 som er lagret i databasen presenteres for brukeren som 10 000). Dette er et eksempel på separasjon av presentasjon og innhold.

Separasjon av presentasjon og innhold brukes i mange typer databehandling, hvor det som regel foretrekkes at tusenskiller er utelatt fra dataene, og man kan i stedet legge på tusenskiller som en maske (en inndatamaske eller utdatamaske). Noen andre eksempler på datamasker er regneark og databaser hvor man lagrer valutaverdier uten symbol ($, £, € og kr), men istedet presenterer valutasymbolene ved hjelp av masker, eller at telefonnumre vises med mellomrom « », bindestrek «-» eller parenteser «( )». På nettsider kan automatiske grupperinger implementers ved hjelp av CSS-ark. Bruk av masker kan være nyttig ettersom det tillater kopiering og liming av data som kan brukes direkte i kalkulatorer eller søkefelt i nettleseren uten at brukeren trenger å slette overflødige tegn manuelt. Wikipedia kan presentere tall på denne måten med følgende eksempler: 149 597 870 700 meter tilsvarer 1 astronomisk enhet; 3,−4 287 478 714 730 227 700, er π avrundet til 20 desimaler, og 2,−1 958 793 448 933 679 000, er e avrundet til 20 desimaler.

I noen programmeringsspråk er det mulig å gruppere tall i programmets kildekode for å gjøre de enklere å lese. Ada, C# (fra versjon 7.0), D, Haskell (fra GHC versjon 8.6.1), Java, OCaml, Perl, Python (fra versjon 3.6), Ruby, Rust, Julia, og Swift bruker understrek (_) for dette formålet. Som sådan kan man i disse programmeringsspråkene skrive «syv hundre millioner» som «700_000_000». «Fixed-form»-varianten av Fortran ignorerer mellomrom (i alle sammenhenger), og tillater dermed at man skriver «700 000 000». C++14, Rebol, og Red tillater bruk av apostrof som tusenskille slik at man kan skrive «700'000'000».

Unntak fra tusenskille

rediger

Det internasjonale byrå for mål og vekt sier at det ikke er vanlig å bruke tusenskille når det bare er fire sifre før desimalskillet.[22] På samme måte angir noen stilmanualer at tusenskille ikke bør brukes for tall fra og med 1 000 til og med 9 999 i de tilfellene man ikke har en desimal brøkdel (med andre ord kun for firesifrede heltall), mens andre igjen anbefaler å alltid bruke tusenskilletegn uansett. For eksempel anbefaler APA-stilmanualen at tusenskille brukes for de alle tall med verdi 1 000 eller større, bortsett fra for sidetall, binære sifre og temperaturer, med mer.

Det finnes alltid unntak hvor man bør bruke sunn fornuft og unngå gruppering med tusenskille, som for eksempel årstall, postnumre eller ID-numre med forhåndsdefinert format uten skilletegn. Dette blir som regel påpekt i relevante stilmanualer.

Andre tallsystemer enn titallssystemet

rediger

I totallssystemet (base-2) brukes ofte mellomrom for å skille grupper av fire sifre, som tilsvarer en nibble. Heksadesimale sifre (base 16) blir også som regel skilt i grupper på fire sifre med mellomrom. Punktum brukes også for å dele heltallsobjekter i separate grupper på fire bits.[25] Alternativt kan binære sifre grupperes tre og tre for å tilsvare oktale sifre. På samme måte kan heksadesimale tall grupperes to og to slik at hver gruppe tilsvarer en byte, som regel ved hjelp av mellomrom. Grupper på åtte byte skilles ofte med en bindestrek.[26]

Påvirkning fra engelsk kultur

rediger

I land hvor hvor komma brukes som desimalskille har punktum gradvis blitt tatt i bruk fremfor komma som en «internasjonal notasjon» for desimalskille. Dette har blant annet bakgrunn i påvirkning fra elektroniske kalkulatorer som begynte å bli allment tilgjengelig fra 1970-tallet hvor det som regel blir brukt punktum som desimaltegn. De fleste operativsystemer og programmer for PC er i utgangspunktet skrevet og utviklet med punktum som desimalskille, men som et ledd i internasjonalisering har det blitt mer vanlig at brukere nå selv kan definere hvilket desimaltegn de vil bruke. Likevel er det ikke alle dataprogrammer som har denne muligheten, og enkelte programmer klarer heller ikke å fungere når man endrer innstillingen for desimalskille. Videre har mange forbrukere i land som egentlig bruker komma som desimalskille blitt eksponert for punktum som desimalskille gjennom underholdning i media og annen generell engelskspråklig informasjon fra Internett. Innen høyere utdanning er mye av pensumlitteraturen på engelsk, og innen matematikk blir settnotasjon i mange tilfeller enklere ved bruk av punktum som desimalskille ettersom komma der pleier å brukes for å skille de ulike verdiene i et sett (f.eks. {1.2, 3.4, 6.2} istedenfor {1,2, 3,4, 6,2}).

Arabiske tall

rediger
 
Desimaltegn:[trenger referanse]
  Punkt (.)
  Komma (,)
  Begge (avhengig av lokasjon og andre faktorer), eller apostrof (’)
  (٫) see avsnittet andre tallsystemer
  Ingen data

Land som bruker desimalpunkt

rediger

Land hvor punktum «.» brukes som desimalskille inkluderer:

  • Australia
  • Bangladesh
  • Botswana
  • Britisk Vestindia
  • Brunei
  • Kambodsja
  • Canada (når man bruker engelsk)
  • Kina
    • Hongkong
    • Macau (i kinesisk og engelsk tekst)
  • Den dominikanske republikk
  • Egypt
  • El Salvador
  • Etiopia
  • Ghana
  • Guatemala
  • Guyana
  • Honduras
  • India
  • Irland
  • Israel
  • Jamaica
  • Japan
  • Jordan
  • Kenya
  • Korea (både Nord og Sør)
  • Libya
  • Libanon
  • Liechtenstein
  • Luxembourg (bruker offisielt både komma og punktum)
  • Malaysia
  • Maldivene
  • Malta
  • Mexico
  • Mongolia
  • Myanmar
  • Namibia (bruker både komma og punktum)
  • Nepal
  • New Zealand
  • Nicaragua
  • Nigeria
  • Pakistan
  • Palestina
  • Panama
  • Filippinene
  • Puerto Rico
  • Singapore
  • Sør-Afrika (bruker både komma og punktum)[27]
  • Sri Lanka
  • Sveits [a]
  • Taiwan
  • Tanzania
  • Thailand[b]
  • Uganda
  • United Kingdom
  • United States
  • Zimbabwe

Land som bruker desimalkomma

rediger

Land hvor komma «,» brukes som desimalskille inkluderer:

  • Albania
  • Algerie
  • Andorra
  • Angola
  • Argentina
  • Armenia
  • Østerrike
  • Azerbajdsjan
  • Belarus
  • Belgia
  • Bolivia
  • Bosnia-Hercegovina
  • Brasil
  • Bulgaria[c]
  • Kamerun
  • Canada (når man bruker fransk)
  • Chile
  • Colombia
  • Costa Rica
  • Kroatia
  • Cuba
  • Kypros
  • Tsjekkia
  • Danmark
  • Øst-Timor
  • Ecuador
  • Estland
  • Færøyene
  • Finland
  • Frankrike
  • Tyskland
  • Georgia
  • Hellas
  • Grønland
  • Ungarn
  • Island
  • Indonesia
  • Italia
  • Kasakhstan
  • Kosovo
  • Kirgisistan
  • Latvia
  • Libanon
  • Litauen
  • Luxembourg (bruker offisielt både komma og punktum)
  • Macau (i portugisisk tekst)
  • Moldova
  • Marokko
  • Mosambik
  • Namibia (uses both marks)[32]
  • Nederland
  • Nord-Makedonia
  • Norge
  • Paraguay
  • Peru[33]
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Russland
  • Serbia
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Sør-Afrika (bruker både komma og punktum)[27]
  • Spania[b]
  • Surinam
  • Sverige[b]
  • Sveits[a]
  • Tunisia
  • Tyrkia
  • Turkmenistan
  • Ukraina
  • Uruguay
  • Usbekistan
  • Venezuela
  • Vietnam
Type nummerering
  1. ^ a b Desimalpunktum brukes i noen av Sveits’ kantoner (for eksempel St. Gallen[28]) og brukes innen IT og for valuta. Desimalkomma brukes for føderale publikasjoner[29] og i noen kantoner.
  2. ^ a b c Ifølge flere datautviklere.[30][31]
  3. ^ Komma brukes som desimalskille ifølge den tradisjonelle nasjonale konvensjonen for litteratur, men i praksis brukes punktum mange steder grunnet stor import av teknologi som bruker punktum som desimalskilletegn (hovedsakelig utstyr fra USA eller Kina som bruker punktum som desimalskilletegn, samt utstyr basert på ASCII-standarden). Selv om komma er den offisielle konvensjonen er dermed punktum de facto standard i Bulgria.

Andre tallsystemer

rediger

Unicode definerer et tegn kalt desimaltegnsymbol-tasten (⎖ i hex U+2396, i desimal 9110) som ligner på en apostrof. Dette symbolet er hentet fra ISO/IEC 9995-standarden og er beregnet for bruk på et tastatur for å angi en nøkkel som utfører desimalseparasjon.

I den arabiske verden, hvor østarabiske tall brukes istedenfor vestarabiske, benyttes det et annet symbol for å skille heltallsdelen fra brøkdelen av et tall. Dette symbolet refereres i Unicode til som et arabisk desimalskilletegn (٫) (i hex U+066B). Et arabisk tusenskilletegn (٬) finnes også.

I persisk kalles desimalskilletegnet momayyez, og skrives som en forovervendt skråstrek. Det er en liten forskjell mellom det opp-ned (persiske) kommasymbolet (٫) (i hex U+066B), som brukes for å skille sekvenser av tre sifre, og symbolet som brukes i setninger eller det latinske kommaet. For å skille sekvenser av tre sifre kan mellomrom eller et latinsk komma brukes, men dette er ikke standard.[34][35][36]

I engelsk blindeskrift er desimaltegnet (⠨) forskjellig fra blindeskriftssymbolene for både komma (⠂) og punktum (⠲).

Eksempler på bruk

rediger

De følgende eksemplene viser typisk bruk av desimalskille- og tusenskilletegn i ulike land som bruker det arabiske tallsystemet.

Stil Land og regioner
1 234 567.89 SI-stil (engelsk versjon): Canada (engelsktalende), Kina, Sør-Afrika, Sri Lanka, Sveits (offisielt oppmuntret for valuta[37]), Storbritannia (under utdanning).
1 234 567,89 SI-stil (fransk versjon): Albania, Belgia (fransk) Bulgaria, Canada (fransktalende), Den tsjekkiske Republikk, Estland, Finland, Frankrike, Ungarn, Kosovo, Latin-Europa, Kypros, Latvia, Litauen, Norge, Peru, Polen, Portugal, Russland, Serbia, Slovakia, Sør-Afrika, Sverige, Sveits (offisielt oppmuntret, unntatt valuta tall), Ukraina, Vietnam (under utdanning).
1,234,567.89 Australia, Canada (engelsk-talende; uoffisiell), Kina, Hong Kong, Irland, Israel, Japan, Korea, Malaysia, Malta, Mexico, New Zealand, Pakistan, Filippinene, Singapore, Sør-Afrika, Taiwan, Thailand, Storbritannia og andre Commonwealth-stater, Usa.
1,234,567·89 Irland, Malaysia, Filippinene, Singapore, Taiwan, Storbritannia (eldre, vanligvis håndskrevet)
1.234.567,89 Argentina, Østerrike, Belgia (nederlandsk), Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Colombia, Costa Rica, Kroatia,[38][39] Danmark, Tyskland, Hellas, Indonesia, Italia, Nederland, Romania, Slovenia, Spania,[40], Tyrkia, Vietnam.
12,34,567.89 Bangladesh, India (se det indiske tallsystemet).
1'234'567.89 Sveits (databehandling), Liechtenstein.
1'234'567,89 Sveits (håndskrift).
1.234.567'89 Spania (håndskrift).
123,4567.89 Kina (basert på potenser av 10 000 (se kinesiske tall), formatet 1 234 567.89 er også brukt).
  • SI-stilen: 1 234 567.89 eller 1 234 567,89 (i SI sine egne publikasjoner brukes punktum «.» i engelske versjoner og komma «,» i franske versjoner).
  • I Albania, Belgia (fransktalende del), Estland, Finland,[41], Frankrike, Ungarn, Polen, Slovakia og mye av Latin-Europa samt fransk Canada: 1 234 567,89 (I Spania er det vanlig å bruke en øvre komma i håndskrift: 1.234.567'89) 
  • I Belgia (nederlandsktalende del), Brasil, Danmark, Tyskland, Hellas, Indonesia, Italia, Nederland, Portugal, Romania, Russland, Slovenia, Sverige og store deler av Europa: 1 234 567,89 eller 1.234.567,89. I håndskrift kan 1˙234˙56˙7,89 brukes, men aldri i Belgia, Brasil, Danmark, Estland, Tyskland, Nederland, Portugal, Romania, Russland, Slovenia eller Sverige. I Italia er en rett apostrof også brukt i håndskrift: 1'234'567,89. I Nederland og nederlandsktalende Belgia brukes punktum «.» som tusenskilletegn og foretrekkes for valutabeløp, men mellomrom er istedet anbefalt av noen stilmanualer (stort sett myntet på teknisk skriving).[42]
  • I Estland brukes oftest punktum «.» som desimaltegn, og mellomrom som tusenskilletegn. Dette er mest synlig på salgskvitteringer og andre dokumenter som bruker tall med desimaler, som for eksempel målinger. En eldre estlandsk konvensjonen brukte punktum til å skille tusener (og komma for desimaler).
  • Historisk har Tyskland og Østerrike vekselvis brukt punktum og komma som desimal og tusenskille, som for eksempel 1.234,567.890,12[43][44] for «eine Milliarde 234 Millionen ...», men dette er ikke brukt i moderne tid og er ukjent for de fleste tyskere nå til dags.
  • I Sveits bruker man to varianter: For valuta brukes apostrof som tusenskille «'» sammen med et punktum «.» som desimalskille (for eksempel: CHF 1''234''567.89). Til annen bruk følger Sveits offisielt den franske SI-stilen 1 234 567,89 med mellomrom «nbsp» som tusenskille og komma «,» som desimalskille. Apostrof brukes også en del som tusenskille for andre bruksområder enn valuta, men dette frarådes fra offisielt hold.
  • I Irland, Israel, Japan, Korea (både Nord og Sør), Malaysia, New Zealand, Filippinene, Singapore, Taiwan, Thailand, Storbritannia og USA brukes 1,234,567.89 eller 1,234,567·89. Sistnevnte sees som regel bare i eldre dokumenter, og da særlig håndskrevne. Australia brukte denne stilen inntil 1970, og bruker nå SI-stilen med mellomrom som tusenskille.[45]
  • I engelsktalende Canada brukes to varianter: Den foretrukne notasjonen for valuta er komma «,» som tusenskille og punktum «.» som desimalskille (f.eks. $10,000.00), mens for all annen bruk anbefales mellomrom « » og punktum «.» er 1 234 567.89. Imidlertid brukes også komma «,» som desimalskille av og til ganger, selv om det ikke lenger brukes i engelsktalende canadisk grunnutdanning eller i offisielle publikasjoner.  
  • I Kina brukes punktum «.» som desimaltegn, mens komma «,» og mellomrom «&nbsp» kan brukes for å dele sifre inn i grupper på tre og tre sifre. Det er ingen universell konvensjon på om man skal dele sifrene inn i grupper, og det brukes for eksempel grupper på tre eller ingen gruppering. Japan og Taiwan har samme konvensjon, bortsett fra at grupperingen ofte skjer i myriader, og med kanji eller kinesiske tegn ofte brukt som skilletegn: 1億2345万6789 eller 1億2345萬6789. Komma pleier å brukes når man deler sifre i grupper på tre og tre sifre.
  • I India gjør tallsystemet med lakhs (lacs) (1,23,456 tilsvarer 123,456) og crores (1,23,45,678 tilsvaer 12,345,678) at komma dermed brukes som skilletegn på nivåer for både tusen, lakh og crore. For eksempel vil 10 millioner (1 crore) skrives som 1,00,00,000. I Pakistan er det mer vanlig å bruke det vestlige systemet med å gruppere tre og tre siffer, mens det tradisjonelle indiske systemet stort sett brukes når man skal drive handel i språket urdu.
Indisk verdi Verdi
En 1
Ti 10
Hundre 100
Tusen 1,000
Lakh 1,00,000
Crore 1,00,00,000
Arab (ikke vanlig) 1,00,00,00,000
Kharab (ikke vanlig) 1,00,00,00,00,000
Lakh Crore 10,00,00,00,00,000

Unicode-tegn

rediger

Brukt med vestarabiske tall (altså 0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 og 9):

  • U+0020 « », SPACE (mellomrom)
  • U+0027 «'», APOSTROPHE (apostrof)
  • U+002C «,», COMMA (komma)
  • U+002E «.», FULL STOP (punktum)
  • U+00B7 «·», MIDDLE DOT (interpunkt)
  • U+2009 « », THIN SPACE (smalt mellomrom)
  • U+202F « », NARROW NO-BREAK SPACE (smalt, hardt mellomrom)
  • U+02D9 « », DOT ABOVE

Brukt med tastatur:

  • U+2396 «⎖», DECIMAL SEPARATOR KEY SYMBOL (ligner apostrof)

Se også

rediger
Type nummerering


Referanser

rediger
  1. ^ W., Weisstein, Eric. «Decimal Point». Besøkt 5. juli 2018. 
  2. ^ «Mythematics: a decimal point». Grammarphobia (på engelsk). 17. februar 2012. Besøkt 5. juli 2018. 
  3. ^ «separatrix, n.», Oxford English Dictionary, Oxford: Oxford University Press 
  4. ^ Berggren, J. Lennart. «Mathematics in Medieval Islam». I Katz. The Mathematics of Egypt, Mesopotamia, China, India, and Islam: A Sourcebook. Princeton University Press. s. 530. ISBN 978-0-691-11485-9. 
  5. ^ Reimer, L., and Reimer, W. Mathematicians Are People, Too: Stories from the Lives of Great Mathematicians, Vol. 2. 1995. pp. 22-22. Parsippany, NJ: Pearson ducation, Inc. as Dale Seymor Publications. ISBN 0-86651-823-1.
  6. ^ Khwarizmi, Abu Jafar Muhammad ibn Musa al- Arkivert 18. juni 2013 hos Wayback Machine., Oxford Islamic Studies Online
  7. ^ Devlin, Keith. The Man of Numbers: Fibonacci's Arithmetic Revolution. New York: Walker & Company. ISBN 9780802779083. 
  8. ^ Enciclopedia Universal Santillana, 1996 by SANTILLANA S.A., Barcelona, Spain. ISBN 84-294-5129-3. Comma, def.2: "coma: MAT. Signo utilizado en los números no enteros para separar la parte entera de la parte decimal o fraccionaria; p.ej., 2,123."
  9. ^ «ISO 80000-2:2009». International Organization for Standardization. Besøkt 1. juli 2010. 
  10. ^ Reimer, L., and Reimer, W. Mathematicians Are People, Too: Stories from the Lives of Great Mathematicians, Vol. 1. 1990 p. 41. Parsippany, NJ: Pearson Education, Inc. as Dale Seymor Publications. ISBN 0-86651-509-7.
  11. ^ «Government Notice R. 1144, Government Gazette 4326» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. november 2020. Besøkt 31. mars 2020. 
  12. ^ «Grammar of Interlingua: Parts of Speech – Numerals». Arkivert fra originalen 16. mai 2016. Besøkt 18. mars 2008. 
  13. ^ Gramat Volapüka. Cathair na Mart: Evertype. ISBN 978-1-904808-94-7
  14. ^ Perlis, Alan, The American Side of the Development of ALGOL, ACM SIGPLAN Notices, August 1978.
  15. ^ AndyMax25. «Tenths To Fractions». Besøkt 7. juli 2019. 
  16. ^ [1], Resolution 10.
  17. ^ Thompson, Ambler. «Guide for the Use of the International System of Units (SI)» (PDF). National Institute of Standards and Technology. Besøkt 28. mars 2018. 
  18. ^ «ISO/FDIS 8601:2000(E) Data elements and interchange formats — Information interchange — Representation of dates and times: section 5.3.1.3» (PDF). International Standards Organisation. Besøkt 8. januar 2019. 
  19. ^ a b Iverson, Cheryl, et al. (eds). AMA Manual of Style (10th utg.). Oxford, Oxfordshire: Oxford University Press. s. 793. ISBN 978-0-19-517633-9. 
  20. ^ «Resolution 10 of the 22nd CGPM». BIPM. Besøkt 1. mai 2019. 
  21. ^ a b «Decimals Score a Point on International Standards». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. november 2008. 
  22. ^ a b c International Bureau of Weights and Measures. "Rules and style conventions for expressing values of quantities": "".
  23. ^ a b «Guidelines for drafting IUPAC technical reports and recommendations». Besøkt 27. november 2008. 
  24. ^ Emmons, John. «UNICODE LOCALE DATA MARKUP LANGUAGE (LDML) PART 3: NUMBERS». Arkivert fra originalen 25. juli 2018. Besøkt 25. mars 2018. 
  25. ^ As an example, the DR-DOS DEBUG H command displays the entered number in hexadecimal, decimal, octal and binary notation:
  26. ^ As an example, the DR-DOS DEBUG D command dumps the memory byte-wise in hexadecimal notation with bytes separated by spaces and groups of eight bytes separated by hyphens:
  27. ^ a b MacLean, Robert. «How to correctly format currency in South Africa?». Besøkt 4. februar 2018. 
    GCIS (2011). Editorial Style Guide (PDF). Pretoria: Government Communications & Information System. s. 24. Besøkt 30. januar 2018. «* Write decimal and negative numbers as numerals: 3,3 and –4. Use the decimal comma, not the decimal point: 17,4 million. [...] * Use a space, not commas, to indicate thousands: 3 000, 20 000.» 
    «English Style Guide (September 2017)» (PDF). University of Johannesburg. Arkivert fra originalen (PDF) 4. februar 2018. Besøkt 4. februar 2018. «Note the spaces and commas in the following: 3 000; 3 500; 2 354 701; R5,87. The so-called Continental System (also used in South Africa) requires that the decimal point be replaced by a comma. However, it is not always possible to do this, since many computer programs require a decimal point for calculations.» 
    «COUNCIL TABLES BUDGET OF R1,06 BILLION». Mossel Bay Municipality. Arkivert fra originalen 31. januar 2018. Besøkt 30. januar 2018. 
  28. ^ Lehrplan Fachbereich Mathematik Arkivert 2017-03-23 hos Wayback Machine, p. 14 (PDF; ≈ 257 kB) – from schule.sg.ch (german)
  29. ^ Schreibweisungen; 514: Dezimalkomma und Dezimalpunkt Arkivert 22. januar 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 2017-01-22 hos Wayback Machine – Issuer: Federal Chancellery of Switzerland, 2nd issue 2013, p. 80 (German).
  30. ^ «Decimal and Thousands Separators». Oracle. Besøkt 18. mars 2019. 
  31. ^ Krupitsky, Igor. «International Number Formats». Microsoft. Besøkt 18. mars 2019. 
  32. ^ «AirNam board endorses aircraft purchase plan» (PDF). Republic of Namibia, Ministry of Public Enterprises. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 30. januar 2018. «The cost per aircraft was estimated at between N$19,5 million and N$26 million.»  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 31. januar 2018. Besøkt 31. mars 2020. 
  33. ^ «DECRETO SUPREMO Nº 064-84-ITI/IND» (PDF). Instituto Nacional de Calidad (INACAL). Besøkt 23. mars 2019. «La escritura de los números se hará utilizando las cifras arábigas y la numeración decimal, y en ella se separará la parte entera de la decimal mediante una coma (,).» 
  34. ^ Pournader, Roozbeh. «Persian decimal separator». Unicode Consortium. Besøkt 21. juni 2008. 
  35. ^ «The Decimal Numeral». Arkivert fra originalen 20. juni 2006. Besøkt 19. juni 2006. 
  36. ^ «Descriptive Grammar of New Persian (archived)». Arkivert fra originalen 11. juli 2007. Besøkt 1. mai 2019. 
  37. ^ «Scheibweisungen, 2nd edition 2013». Schweizer Bundeskanzlei. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. 
  38. ^ «Vlada Republike Hrvatske - Ministarstvo gospodarstva, poduzetništva i obrta dodjeljuje 23 odluke o financiranju za 'Razvoj poslovne infrastrukture'». Vlada.gov.hr. Besøkt 1. mai 2019. 
  39. ^ «Vlada Republike Hrvatske - Europska komisija Hrvatskoj odobrila financiranje još 15 prometnih projekata u vrijednosti većoj od 72 milijuna eura». Vlada.gov.hr. Besøkt 1. mai 2019. 
  40. ^ Diccionario panhispánico de dudas, when writing numbers more than four figures, these three will be grouped into three, starting from the right, and separating the groups by whitespace. (Exceptions: Never written with periods, commas or white separation numbers that refer to years, pages, verses, urban roads, postal codes, legal articles, decrees or laws.)
  41. ^ «Luvut ja numerot: numeroiden ryhmittely». Besøkt 27. juni 2018. 
  42. ^ Taalunieversum. «10.000.000 / 10 000 000». Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 1. september 2017. 
  43. ^ Röll. «Union Pacific-Eisenbahn». Besøkt 26. august 2014. , entry "Union Pacific-Eisenbahn", largest numbers in table
  44. ^ Röll. «Bilanz». Besøkt 26. august 2014. , entry "Bilanz", sums in last table
  45. ^ Steinle, Vicki. «Teaching and Learning about Decimals». Arkivert fra originalen 21. mars 2012. Besøkt 20. april 2012. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Desimaltegn&oldid=24301698»
  NODES
Association 2
INTERN 23
Note 1