Det europeiske hovedvannskillet
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Det europeiske hovedvannskillet er vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet (med sine respektive bihav). Det er Europas vannskille av høyeste orden, og strekker seg fra Gibraltar til nærheten av Moskva. De største tilsigsfeltene som skilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, er Rhinens i nord og Donaus i syd (199 000 resp. 796 000 km²).
Den følgende tabellen gir en oversikt over de viktigste elvene som adskilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, over de viktigste fjellkjedene som utgjør vannskillet, og over landene som krysses av det:
Hav | Land | Tilsigsfelt | Fjellkjede | Tilsigsfelt | Land | Hav |
---|---|---|---|---|---|---|
nord/vest for vannskillet | syd/øst for vannskillet | |||||
Atlanterhavet | Spania |
Guadalquivir | Sierra Nevada | div. små | Spania |
Middelhavet |
Guadiana | Sierra de Alcaraz | div. små | ||||
Tajo | Sierra de Cuenca | Ebro | ||||
Douro | Cordillera Ibérica | |||||
Frankrike |
Garonne | Pyreneene | ||||
Andorra | ||||||
Cevennene | Rhône | Frankrike | ||||
Loire | Beaujolais | |||||
Seine | Plateau de Langres | |||||
Nordsjøen | Maas | Plateau de Langres | ||||
Sveits |
Rhinen | Jurafjellene | ||||
Bern-Alpene | Sveits | |||||
Ticino-Alpene | Po | Adriaterhavet | ||||
Albula-Alpene | Donau | Svartehavet | ||||
Østerrike |
Verwall | Østerrike | ||||
Allgäu-Alpene | Tyskland | |||||
Tyskland |
Schwäbische Alb | |||||
Tsjekkia |
Elben | Böhmerwald | ||||
Waldviertel | Østerrike | |||||
Det böhmisk-mähriske høylandet | Tsjekkia | |||||
Østersjøen | Polen |
Oder | Sudetene | |||
Wisła | Beskidene | Slovakia | ||||
Roztocze | Dnestr | Ukraina | ||||
— | Dnepr | Belarus | ||||
Belarus |
Nemunas | De belarusiske høyder | ||||
Russland |
Daugava | Smolensk-Moskva-ryggen | Russland |
Det europeiske hovedvannskillet slutter 200 km vest for Moskva på Smolensk-Moskva-ryggen. Her møter det tilsigsfeltet av Kaspihavet (ved Volga), og vannskillet deler seg derfor i to: Mot nord fortsetter vannskillet mellom Østersjøen og Kaspihavet, mot øst vannskillet mellom Svarte- og Kaspihavet.
Det europeiske hovedvannskillet møter på sin over 5000 km lange vei fire vannskiller av nestlavere orden (dvs. vannskiller mellom bihav). Dette er:
- vannskillet mellom Atlanteren og Nordsjøen (Seine resp. Maas), som begynner på Plateau de Langres i Frankrike;
- vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (Rhône resp. Po), som begynner på Witenwasserenstock i Sveits;
- vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (Po resp. Donau), som begynner på Piz Lunghin i Sveits;
- vannskillet mellom Nord- og Østersjøen (Elben resp. Oder), som begynner på Trójmorski Wierch eller Klepý (grensen Polen/Tsjekkia).
Noen få steder er det europeiske vannskillet ikke helt klart definert. Donau mister f.eks. i sitt øvre løp en del vann gjennom underjordiske elver til den lavereliggende Aachtopf i Rhinens tilsigsfelt. Videre har ulike kanaler og vannkraftverk ført til en «oppmyking» av det europeiske hovedvannskille.