Die Weltbühne
Die Weltbühne (tysk for «verdensscenen») var et tysk uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv. Det ble grunnlagt av Siegfried Jacobsohn i Berlin under navnet Die Schaubühne som et rent teatertidsskrift med første nummer 7. september 1905. 4. april 1918 tok tidsskriftet navnet Die Weltbühne. Etter Jacobsohns død i 1926 overtok Kurt Tucholsky ledelsen frem til mai 1927, da Carl von Ossietzky overtok. Nazistene forbød Weltbühne etter riksdagsbrannen 27. februar 1933. Tidsskriftet kom ut for siste gang i mellomkrigstidens Tyskland 7. mars 1933, men ble utgitt i eksil under navnet Die neue Weltbühne frem til 1939. Etter andre verdenskrig kom det ut under sitt gamle navn Weltbühne i Øst-Berlin frem til 1993.
Weltbühne var i Weimarrepublikken det store forumet for radikale, demokratiske idéer hos venstreorienterte borgerlige. Omkring 2.500 skribenter arbeidet for tidsskriftet i årene 1905-33. Ved siden av Jacobsohn, Tucholsky og Ossietzky arbeidet navn som Lion Feuchtwanger, Moritz Heimann, Kurt Hiller, Erich Mühsam, Else Lasker-Schüler, Erich Kästner, Alfred Polgar, Carl Zuckmayer og Arnold Zweig för Weltbühne.
Tidsskriftet ble utgitt i om lag 15 000 eksemplarer.
Willy Brandt mintes at Weltbühne kostet 50 Pfennig som var dyrt for et blad, men ingen annen avis bidro i samme grad til å avsløre det «svarte riksvernet» (dvs. beskyttelsen av politiske mordere), tysk samarbeid med den røde hær og de skjulte opprustningsplanene (dels i samarbeid med Lufthansa). Ossietzky avslørte allerede i 1928 kamuflert russisk imperialisme i den sovjetiske utenrikspolitikken.[1]
Den jødiske pasifisten Berthold Jacob ble regnet som Weimarrepublikkens journalistiske militærekspert, og tok til orde mot den gjenopprustningen av Tyskland han var vitne til. I 1933 ble han erklært statsløs. Jacob fikk mange artikler på trykk i Weltbühne, og våren 1934 begynte han arbeidet med å tilkjenne Ossietzky nobelprisen. 9. mars 1935 var Jacob i Basel, der han var lovet nytt pass av en annen journalist, Gestapo-agenten Hans Wesemann, som i 1936 ble idømt tre års fengsel for å ha lokket Jacob i denne fellen.[2] Jacob ble bedøvet, smuglet over grensen og stilt for retten i Berlin. Kraftig diplomatisk press fra Sveits og offentlige protester fra tyskere i eksil fikk ham løslatt etter et halvt år. Han og hans kone Else Leu var internert i Sør-Frankrike i 1939/40, men klarte å flykte fra Marseille til det nøytrale Portugal.[3] Her lyktes de å få billetter til et skip til USA, da Jacob trasset sine venners råd og gikk ned på gaten for å kjøpe aviser. På nytt ble han bortført til Berlin, og satt i Gestapos fengsel på Alexanderplatz, der utlandet var avskåret fra å yte ham noen hjelp. 26. februar 1944 døde han av lungetuberkulose som han i likhet med Ossietzky hadde pådradd seg i fangenskapet.[4]
Referanser
rediger- ^ Willy Brandt: Frihet til venstre (s. 91), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7
- ^ Jacob og Wesemann, Basel i 1936
- ^ Berthold Jacob
- ^ «Berhold Jacob» Deutschlandfunk
Litteratur
rediger- Friedhelm Greis, Stefanie Oswalt (Hrsg.): Aus Teutschland Deutschland machen. Ein politisches Lesebuch zur „Weltbühne“. Lukas, Berlin 2008, ISBN 978-3-86732-026-9.
- Ursula Madrasch-Groschopp: Die Weltbühne. Porträt einer Zeitschrift. Buchverlag Der Morgen, Berlin 1983. (Nachdruck: Bechtermünz Verlag im Weltbild Verlag, Augsburg 1999, ISBN 3-7610-8269-X)
Eksterne lenker
rediger- (en) Weltbühne – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Die Weltbühne – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
