Digital dannelse

Digital dannelse handler i pedagogikken om det å kunne oppføre seg i en internettkultur i tråd med kulturelle forventninger og normer, jmf dannelse, og er slik sett et begrep som kan relateres til nettikette («digital etikette»). Begrepet digital dannelse har et spekter av ulike definisjoner: i noen er digital kompetanse en forutsetning for digital dannelse, mens i andre er det kraftig overlapp mellom de to begrepene.

Digital dannelse er et begrep som inngår i sammenheng med tilstøtende begreper.

Ulike definisjoner

Begrepet er bygget på en sammensetning av det «digitale» (nettkulturen, som er i stadig endring) og det bestående, representert ved klassisk «dannelse».^{[trenger referanse]}

En relativt teknisk orientert definisjon ble presentert i Høykom-utredningen Skole for digital kompetanse – (2003). Her defineres digital dannelse som «… å utvikle evnen til å forstå og bruke informasjon i mange formater fra en rekke ulike kilder når det blir presentert gjennom bruk av IKT» (s. 21).

En definisjon som er mer orientert mot de kulturelle aspektene ved digital dannelse kan gis med utgangspunkt i Wilhelm von Humboldt. Dannelse («Bildung») dreier seg i Humboldts forstand om «å knytte selvet til verden i den mest allmenne, rikeste og frieste vekselvirkning». Den digitale dannelsen kan dermed sies å oppstå i det vi benytter IKT for å realisere Humboldts dannelsesideal. Slik kan digital dannelse forstås som «å knytte selvet til verden ved hjelp av IKT».

Ulike sider ved digital dannelse

Dannelse, så også den digitale dannelsen, brukes gjerne om individers evne og vilje til å innordne seg flertallets normer og kunnskapssyn. Ut fra et slikt ståsted kan den digitale dannelsen handle om å respektere andre på nettet og forholde seg til gjeldende lover og regler.

Med web 2.0 ser en fremveksten av en nye sosiale praksiser på nettet, blant annet knyttet til større åpenhet og deling av informasjon. Et sentralt kjennetegn er at alle kan delta i denne nettoffentligheten. Digital dannelse inkluderer i denne sammenhengen evnen og viljen til å være faglig meningsprodusent i nettoffentligheten, samt å respektere andre på nettet.

Konsekvenser for skolen?

I skolen diskuteres endringer i oppfatninger av dannelse, læring og kunnskapssyn, som en følge av hvordan tilgangen og produksjonen av informasjon endrer seg. Digital dannelse knyttes til refleksjon om kunnskap og identitetdannelse i informasjonssamfunnet - en tilnærming som reflektere bruken av IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, etc.

I læreplanene for grunnskolen har innsatsen i stor grad vært rettet mot ferdigheter - jmf stortingsmelding, og som ble lagt til grunn for læreplanene fra 2006. Digital dannelse har i denne sammenhengen blitt brukt som et begrep av de som ønsker en bredere forståelse av hvordan den digitale teknologien bør forstås og brukes i undervisningssammenheng.

Se også

• Utdannelse
• Digital kompetanse
• Informasjonskompetanse

Eksterne lenker

• Digital dannelse – en nødvendighet (pdf) Innlegg av Petter Bae Brandtzæg, forsker SINTEF IKT i Aftenposten tirsdag 18. januar 2005
• Digital dannelse Innlegg i Dagbladet av Frank Elter, Dr.Oecon i strategi og organisasjon og strategirådgiver i Telenor R&D, og Rita Westvik, seniorrådgiver SINTEF 8. juli 2005
• Digital dannelse – Jon Hoem, NTNU, 2003. Knytter «digital dannelse» til personlige publiseringsformer
• Dannelse i en digital nettalder (pdf) – Steinar Thorvaldsen, UIT. Kapittel fra boka Dannelse i skole og lærerutdanning, Brekke, May (red.), Universitetsforlaget, Oslo 2010

Autoritetsdata