Diogenes fra Sinope
Diogenes fra Sinope (gammelgresk: Διογένης ὁ Σινωπεύς, Diogenēs ho Sinōpeus[1], født ca. 412 f.Kr., død ca. 325 f.Kr.) var en gresk filosof som er kjent for sin selvfornektelse og en av grunnleggerne av den kyniske filosofi.
| Diogenes fra Sinope | |||
|---|---|---|---|
 Diogenes, malteri av John William Waterhouse, 1882. | |||
| Født | ca. 412 f.Kr. Sinope, Anatolia (Tyrkia) | ||
| Død | ca. 325 f.Kr Korint, Hellas | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Språk | Gresk | ||
| Periode | Antikkens Hellas | ||
| Emne(r) | Askese, etikk | ||
Diogenes mente at man bør gjøre alt for å tilfredsstille sine behov på enkleste og billigste måte. Han bodde i en tønne og eide bare noen ytterst få ting.
Liv og virke
redigerHan var opprinnelig fra Sinope (dagens tyrkiske by Sinop), en jonisk bosetning ved kysten av Svartehavet[2] der han ble født 412 eller 404 f.Kr. Han døde i bystaten Korint i 323 f.Kr.[3]
Diogenes var en eksentrisk og kontroversiell figur. Hans far var myntpreger, og da Diogenes forårsaket forringelse av valutaen, ble han forvist fra Sinope.[2] Etter å ha blitt forvist flyttet han til Athen og begynte å kritisere mange av de kulturelle konvensjonene i polis. Han modellerte seg selv etter ingen ringere enn helten Herakles. Han mente at dyd er bedre vist i handling enn i teori. Han benyttet sin enkle livsstil og oppførsel for å kritisere de samfunnsmessige verdier og institusjoner for hva han mente var et korrupt og i det minste forvirret samfunn. På meget utradisjonelt vis fikk han rykte på seg for å sove og spise der det falt seg, og styrket seg selv mot naturens elementer som regn, sol og kulde. Han erklærte at han var en verdensborger framfor å hevde lydighet til et bestemt sted.[4] Det er mange fortellinger om at han gikk i fotsporene til filosofen Antisthenes som hans «trofaste hund».[5] Diogenes gjorde fattigdom til en dyd. Han tigget til sitt livsopphold og sov ofte i en pithos, en stor keramisk tønne ved markedsplassen.[6] Han ble beryktet for sine filosofiske stunt, som å bære en tent oljelampe på dagtid og hevde at han lette etter en eneste ærlig mann i Athen. Han kritiserte og gjorde Platon forlegen, bestridte hans tolkning av Sokrates og saboterte hans forelesninger, tidvis distraherte tilhørerne ved ta med seg mat og spise under diskusjonene. Det fortelles at Aleksander den store en gang traff ham i Korint. Aleksander ba ham ønske seg noe, og Diogenes ba kongen flytte seg slik at han ikke stengte for solen.
Platon sa om ham at han var «en Sokrates som har blitt sprø!»[7] Platon kjente begge to.
Etter å ha blitt tatt til fange av pirater og solgt som slave, klarte Diogenes til sist å komme seg til Korint. Der fortalte han om sin filosofi, kynismen, til Krates som igjen lærte den videre til Zenon fra Kition som omformet og tilpasset den til stoisismen, en av de mest levedykige tankeretninger innenfor antikkens greske filosofi. Ingen av Diogenes' mange skrifter er bevart for ettertiden, men detaljer om hans liv er formidlet i form av anekdoter (khreia), særlig fra Diogenes Laertios i hans biografiske verk Livene og meningene til framstående filosofer. Alt som er tilgjengelig om ham er således en rekke mer eller mindre troverdige anekdoter om hans liv og hva han skal ha uttalt i en rekke spredte kilder fra antikken.[8]
Den norske reklamefilmen Rex: hvad Diogenes søgde og fandt fra 1923 tok utgangspunkt i Diogenes.[9]
Fra Hostrups Diogenes (1882)
redigerDen danske poeten Jens Christian Hostrup (1818–1892), som var kjent og populær både i Danmark og i Norge i sin samtid, skrev et humoristisk rim om filosofen. Første verset lyder slik:
- «Paa Torvet stod Diogenes,
- dér var han rigtig i sit Es
- naar Folket, som kom strømmende,
- han eftersaa i Sømmene.»[10]
Referanser
rediger- ^ Også omtalt som «Diogenes kynikeren», Διογένης ὁ Κυνικός, Diogenēs ho Kunikos
- ^ a b Diogenes of Sinope: «Voice in the Wilderness» Arkivert 17. oktober 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Plutark: Moralia, 717c. sier han døde på samme dag som Aleksander den store, noe som plasserer hans død i 412 f.Kr. Diogenes Laertios utsagn om at han døde «nær 90 år» vil plassere hans fødselsår ved 412 f.Kr. Men romeren Censorinus i De die natali, 15.2, sier han døde 81 år gammel, noe som plasserer hans fødsel i 404 f.Kr. Det bysantinske leksikonet Suda plasserer hans fødsel på samme tid som De tretti tyranner i Athen, hvilket også gir året 404 f.Kr.
- ^ Som utlending i Athen hadde han uansett ikke statsborgerskap og hadde ikke krav på rettigheter som å kunne delta i politikken. Se artikkel Metoik
- ^ Diogenes Laertios, vi. 6, 18, 21; Dion Khrysostomos: Orations, viii. 1–4; Claudius Aelianus, x. 16; Johannes Stobaios: Florilegium, 13.19
- ^ Desmond, William (2008): Cynics. University of California Press. s. 21.
- ^ «A Socrates Gone Mad»
- ^ Diogenes of Sinope, «The Basics of Philosophy»
- ^ Bilde fra filmen
- ^ Jens Christian Hostrup. «Diogenes». Kalliope. Besøkt 17. januar 2023.
Litteratur
rediger- Cutler, Ian (2005): Cynicism from Diogenes to Dilbert. Jefferson, Va.: McFarland & Company, Inc. ISBN 0-7864-2093-6.
- Mazella, David (2007): The making of modern cynicism. Charlottesville, Va.: University of Virginia Press. ISBN 978-0-8139-2615-5.
- Navia, Luis E. (1996): Classical cynicism : a critical study. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-30015-1.
- Navia, Luis E. (1998): Diogenes of Sinope : the man in the tub. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-30672-9.
- Sayre, Farrand (1938): Diogenes of Sinope: A Study of Greek Cynicism. Baltimore: J.H. Furst.
- Shea, Louisa (2010): The cynic enlightenment : Diogenes in the salon. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-9385-8.
Eksterne lenker
rediger- (en) Diogenes of Sinope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lives & Writings on the Cynics, katalog av litterære referanser til antikkens kynikere
- A day with Diogenes
- Diogenes The Dog from Millions of Mouths
- Diogenes of Sinope
- Teachings of Diogenes
- Diogenes the Cynic, av James Grout, del av Encyclopædia Romana
