Forskjellsbehandling
Forskjellsbehandling, eller diskriminering, er et sosialt og politisk fenomen som innebærer at en person ikke kan nyte sine menneskerettigheter eller andre juridiske rettigheter på lik linje med andre på grunn av en urettferdig forskjell i politikk, lov eller handling.[1] I begrepet er det forstått at adskillelse og seperasjon betyr noe negativt for den berørte personen.[2] På arbeidsplassen betyr diskriminering å behandle mennesker annerledes eller mindre gunstig på grunn av egenskaper som ikke er relatert eller knyttet til deres fortjenester eller jobbkrav.[3]
Det betraktes som diskriminerende å differensiere eller å gjøre forskjell på grunnlag av slike egenskaper som anses som medfødte, ervervede eller noen ganger utvalgte og grunnleggende for den kulturelle identiteten. Slike egenskaper kalles grunnlag for diskriminering og forskjellsbehandling. Det kan handle om for eksempel kjønn, etnisitet, rase, seksuell legning eller religion.[4] Det kan også handle om for eksempel hudfarge,[5] alder,[6] inntekt,[7] kaste,[8] funksjonshemming, flyktningstatus, kjønnsidentitet[9] eller tilhørighet til urbefolkningen i et land.[10][11]
Diskriminering kan eksistere på et strukturelt nivå, gjennom at en stat har ulike lover for ulike grupper eller gjennom samfunnsnormen om at enkelte grupper behandles dårligere.[12][13] Diskriminering kan også eksistere på individnivå, ved at et individ, en myndighet, en arbeidsgiver, en organisasjon, et selskap eller en person som representerer disse, basert på sin egen oppfatning, behandler spesifikke individer forskjellig.
Både strukturell og individuell diskriminering finnes i mange land, i alle deler av verden, også i sammenhenger der diskriminering anses som galt. Noen steder har forsøk på kvotering eller annen positiv særbehandling blitt brukt til fordel for de som antas å være nåværende eller tidligere ofre for diskriminering. Disse forsøkene har ofte blitt møtt med kritikk og har noen ganger blitt kalt omvendt diskriminering.[14]
I juridisk forstand er grensene for hva som anses som diskriminering snevrere enn hva som anses som diskriminering i dagligtale. Det kan være at enkelte sosiale områder eller kjennetegn ikke er omfattet av rettsvern mot diskriminering eller at privatpersoner. Hvilke egenskaper som anses som grunnlag for forskjellsbehandling og diskriminering er forskjellig mellom ulike land.
Etnisk diskriminering
rediger
Etnisk diskriminering er forskjellsbehandling mellom ulike etniske grupper.
Kjønnsdiskriminering
redigerUtdypende artikkel: Likestilling#Likestilling mellom kvinner og menn
Kjønnsdiskriminering vil si å diskriminere noen på grunn av kjønn.
Omvendt diskriminering
redigerOmvendt, i blant kalt positiv, diskriminering er særbehandling til fordel for noen. Offisielle eksempler på dette har en fra USA, der affirmative action viser til lovfesta tiltak som er gjort fra myndighetenes side for å fremme utdanning og sysselsetting for minoriteter. Andre eksempler på omvendt diskriminering er kvotering av for eksempel minoriteter eller kvinner til lederstillinger.
Tiltak mot forskjellsbehandling
redigerDe som har opplevd urettmessig forskjellesbehandling kan ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet som håndhever likestillingsloven, diskrimineringsloven, og diskrimineringsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og boliglovene.
Sosial ekskludering fører ofte til mentale lidelser som krever psykiatrisk behandling. Psykososial rehabilitering kan endre stigmatisering og forskjellsbehandling.[15]
Referanser
rediger- ^ «What drives discrimination and how do we stop it?», Amnesty International. Sitat: «Discrimination occurs when a person is unable to enjoy his or her human rights or other legal rights on an equal basis with others because of an unjustified distinction made in policy, law or treatment.»
- ^ «Vad är diskriminering?», Svenska Amnesty
- ^ United nations Global Compact: «Principle 6: Labour», United Nations
- ^ Discrimination: What it is, and how to cope, American Psychological Association. 31. oktober 2019. Sitat: «Discrimination is the unfair or prejudicial treatment of people and groups based on characteristics such as race, gender, age or sexual orientation.»
- ^ U.S. Equal Employment Opportunity Commission: «Race/Color Discrimination». Myndighetsinformasjon. U.S. Equal Employment Opportunity Commission
- ^ Equality and Human Rights Commission (i England, Skottland og Wales) (17. februar 2020): «Age discrimination» Arkivert 6. mai 2023 hos Wayback Machine.. Myndighetsinformasjon. Equality and Human Rights Commission
- ^ NYC Commission on Human Rights: «Source of Income Discrimination». Myndighetsinformasjon. NYC Commission on Human Rights
- ^ Chopa, Rohit; Subramanian, Ajantha (11. februar 2022): «Caste Discrimination Exists in the U.S., Too—But a Movement to Outlaw It Is Growing», TIME.
- ^ «Diskrimineringslovgivning Prop. 88 L (2012–2013)», Regjeringen.no
- ^ «Urfolk», Amnesty International Norge
- ^ «FNs erklæring om urfolks rettigheter», Regjeringen.no
- ^ Riksdagsförvaltningen: «Makt, integration och strukturell diskriminering», Kommittédirektiv 2004:54. Den svenske Riksdagen
- ^ Burns, Tom R. (2005): «Institutionell diskriminering: Makt, kultur och kontroll över invandrares livsvillkor», Svenska social- och kommunalhögskolan vid Helsingfors universitet, diskussionspapper nr. 6
- ^ Baer, Judith (1982): «Reverse Discrimination: The Dangers of Hardened Categories», Law & Policy Quarterly. 4 (1): 71–94. doi:10.1111/j.1467-9930.1982.tb00266.x. ISSN 0265-8240.
- ^ Repper, J. & Perkins, R. (2006): Social Inclusion and Recovery: A Model for Mental Health Practice. Bailliere Tindall, UK. ISBN 0-7020-2601-8
Se også
redigerLitteratur
rediger- Hellum, Anne og Ketscher, Kirsten (2008): Diskriminerings- og likestillingsrett, Gyldendal Norsk Forlag AS, ISBN 9788215012629