Doris (Hellas)
- For kvinnenavnet, se Doris
Doris (gresk: Δωρίς; latin: Dores) er et lite fjelldistrikt i antikkens Hellas i hva som i dag er Sentral-Hellas. Det grenset til Aitolia, sørlige Thessalia, ozolianske Lokris og Fokis; og var i henhold til tradisjonen hjemlandet til dorerne. I historisk tid var dette landskapet ikke av stor betydning, men tilhørte doriske amfiktyoni.
Det lå mellom fjellene Oeta og Parnassos, og besto av dalen til elven Pindos (gresk: Πίνδος), en sideelv til Kifisos. Denne dalen er åpen mot Fokis, men det ligger høyere opp enn dalen til Parnassos, stiger over byene Drymaea,[1] Tithroniom,[2] og Amfikaea,[3] som er de siste byene i Fokis.
Geografi
redigerI henhold til tradisjonen skal dorerne ha fått sitt navn fra den mytiske stamfaren Doros, sønn av den like mytiske Hellen, stamfaren for hellenerne, et annet navn på grekere.[4] Doros bosatte seg i det land som deretter ble kjent som Doris.[5]
Doris er beskrevet av Herodot[6] som liggende mellom Malis og Fokis, og var kun 30 stadia i bredden og tilsvarende som omfanget av dalen til Apostoliá på det bredeste.
I denne dalen var det fire byer som utgjorde den doriske tetrapolis («fire byer»), henholdsvis Erineos, Boion, Kytinion (hvor dagens Gravia er), og Pindos (også kalt for Akyfas).[7] Erineos, som den viktigste, synes også å ha blitt kalt for Doriom.[8] I henhold til tradisjonen begrenset dorerne seg ikke innenfor dette området, men spredte til andre steder langs fjellet Oeta. Strabon beskriver dorerne i tetrapolis som hvor flertallet var,[9] og en skolia på Pindar[10] snakker om seks doriske byer: Erineos, Boion, Kytinion, Lilaeom, Karfae,[11] og Dryope. Lilaeom (Lilaea) synes å ha vært en dorisk by på tiden av den persiske invasjonen ettersom den ikke er nevnt blant byene Fokis som ble ødelagt av Xerxes. Karfae er antagelig Skarfea i nærheten av Thermopylene, og Dryope kan henvise til en gammel gresk stamme, dryopere, som i henhold til Herodot, levde i Dryopis, senere kalt Doris.[12]
Det var et viktig fjellpass som førte over Parnassos fra Doris til Amfissa og inn i landet Lokris: ved inngangen av passet lå den doriske byen Kytinion.
Historie
redigerSom nevnt skal Doris opprinnelig ha blitt kalt for Dryopis av de tidligste beboerne dryopere, og som etter tradisjonen ble forvist av Herakles og malierne.[13] Det skal ha fått navnet fra dorerne som utvandret fra dette området for å erobre Peloponnes. Derav ble landet kalt for Metropolis («moderbyen») til «de peloponnesiske dorere»;[14] og ved mer enn en anledning ble det sendte hjelp til Metropolis da det ble angrepet av fokierne og deres andre naboer.[15]
I invasjonen til Xerxes underkastet Doris seg til perserne, og av den grunn ble byene i Doris spart.[16] Senere fikk de støtte fra Sparta da landet ble angrepet av de langt mektigere fokierne og andre nabostammer.[17] Byene led tungt under senere fokiske, aitolikerne og makedonske krigene i en såpass grad at Strabon undret seg over at det hele tatt var noe igjen i romersk tid,[18] men byen ble fortsatt nevnt av Plinius.[19]
Referanser
rediger- ^ Drymaea, Dictionary of Greek and Roman Geography (1854), perseus.tufts.edu
- ^ Leake, William Martin (1835): Travels in Northern Greece. Volume 2, s. 88
- ^ Amphicaea, Amphiclea, Brill Online Reference Works
- ^ Opprinnelsen til betegnelsen «grekere» er latinsk, og ikke noe som grekerne selv kalte seg.
- ^ Strabon viii. s. 383; Konon, c. 27.
- ^ Herodot, viii. 31
- ^ Strabon x. s. 427.
- ^ Aesch. de Fals. Leg. s. 286.
- ^ Strabon, ix. s. 417
- ^ Pyth. i. 121.
- ^ Müller, Karl Otfried (1839): The history and antiquities of the Doric race, Volum 1, s. 44
- ^ Herodot: Histories, i. 56, viii. 31.
- ^ Herodot, i. 56, viii. 31, 43.
- ^ Herodot, viii. 31.
- ^ Thukydid, i. 107, iii. 92.
- ^ Herodot viii. 31.
- ^ Thukydid, i. 107, iii. 92.
- ^ Strabon, ix. s. 427
- ^ Plinius iv. 7. s. 13; sammenlign med Müller: Dorians, bok i. c. 2; Leake, Northern Greece, bind II. s. 90, seq.