Ederdun
Ærfuglungene har fjærdrakt allerede ved klekkingen og forlater redet umiddelbart etterpå. Innsamlingen av duna foregikk etter at ungene hadde forlatt reiret. Duna stammer fra brystpartiet hos fuglen og brukes av fuglene som fôring og varmeisolering i reiret under ruging. Den er lett og har stor evne til å danne masse med stort luftinnhold. Duna har fra gammelt vært regnet som det aller fineste fyll i dyner, og ederdunsdyner er både lette og godt varmeisolerende. Slik var det et statussymbol å eie en ederdunsdyne, og den var kostbar. Det kreves dun fra rundt 60 reir for å få en kg ferdig renset dun. Det er nok til en dyne.
Fra tidlige tider og fram til andre verdenskrig var ærfugldrift en viktig attåtnæring for fiskeribefolkningen langs Norskekysten, og noen steder, som på Vega, har dunsanking pågått og kunnskapen blitt bevart opp til vår tid. Ærfuglen er nå fredet, og dunsanking er stort sett opphørt, med få unntak. I 2016 hekket nesten 1300 fugler i dunværene på Vegaøyene, og fuglevokterne der skjøttet 3200 reir.[1] På starten av 2000-tallet lå den årlige verdensproduksjonen av ederdun på fire til fem tonn, og per 2017 ble håndrenset dun fra Norge omsatt for inntil 5 500 euro per kilo.[2]
Referanser
rediger- ^ vegaverdensarv (5. november 2023). «Egg- og Duntradisjonen». vega verdensarv. Besøkt 14. september 2024.
- ^ Carlsen, Thomas Holm; Ásgeirsson, Árni; Jónsson, Jón Einar (22. mars 2017). «Variation in eider down quality among individuals and colonies». NIBIO Rapport. 3 (34).
Litteratur
rediger- Suul, Jon (2012): Ederdun fra nord. Det biologiske, kulturhistoriske og juridiske grunnlaget for fredning av egg- og dunvær samt anvendelsen av andre sjøfugler. Røros. ISBN 978-82-990868-5-1
Eksterne lenker
rediger- Utværet Lånan – Egg- og dunvær på Helgeland