Eiliv Skard
Eiliv Skard (født 19. oktober 1898 i Levanger, død 30. september 1978 i Oslo) var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.
Eiliv Skard | |||
---|---|---|---|
Født | 19. okt. 1898[1][2] | ||
Død | 30. sep. 1978[3][1][2] (79 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, klassisk filolog | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Matias Skard | ||
Mor | Gyda Benedikte Skard | ||
Søsken | Bjarne Skard Sigmund Skard Olav Skard Vemund Skard Torfinn Skard | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1968) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Han var født i Levanger, men familien flyttet i 1901 til Kristiansand, hvor han vokste opp. Han tok artium i 1916, adjunkteksamen i 1922, var gymnaslærer i Hornnes og Orkdal på 1920-tallet og ble dr.philos. i 1931.
Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, var medredaktør av Vestens tenkere (3 bind, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA.
Eiliv Skard var sønn av Matias Skard og bror til Sigmund Skard, Bjarne Skard og Olav Skard.
Referanser
rediger- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hv6zkk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 128664280, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eiliv_Skard[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
redigerEksterne lenker
rediger