Wikipedia

Ellen Ochoa

amerikansk ingeniør og astronaut

Ellen Ochoa (født 1958) er en amerikansk ingeniør, tidligere astronaut og tidligere direktør for Johnson Space Center.[5] I 1993 ble Ochoa den første latin-amerikanske kvinnen som dro til verdensrommet da hun tjenestegjorde på et ni dagers langt oppdrag ombord på Discovery-romfergen.[6] Ochoa ble direktør for senteret da den forrige direktøren Michael Coats pensjonerte seg, 31. desember 2012.[7] Hun var Johnson Space Center sin første latin-amerikanske direktør og andre kvinnelige direktør.

Ellen Ochoa
Født10. mai 1958[1]Rediger på Wikidata (66 år)
Los Angeles[1]
BeskjeftigelseRomfarer, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University[1]
San Diego State University[1]
Grossmont High School
NasjonalitetUSA
Medlem avPhi Beta Kappa
Utmerkelser
11 oppføringer
California Hall of Fame (2015)
Astronaut Hall of Fame
NASA Outstanding Leadership Medal (1995)[2]
NASA Exceptional Service Medal (1997)[2]
NASA Space Flight Medal (1999)[2]
NASA Exceptional Service Medal (2000)[2]
NASA Space Flight Medal (2002)[2]
NASA Distinguished Service Medal (2003)[2]
Fellow of the AAAS (2012)[3]
Fellow of the American Institute of Aeronautics and Astronautics[4]
Presidentens frihetsmedalje
Romfartskarrière
NASA astronaut
Tid i rommet60 960 minutt
Ellen Ochoa på Commons

Tidlig liv og utdanning

rediger

Ellen Lauri Ochoa ble født den 10. mai 1958 i Los Angeles, California[8] til Joseph og Rosanne (née Deardorff) Ochoa. Besteforeldrene hennes emigrerte fra Sonora, Mexico til Arizona og senere til California hvor faren hennes ble født. [9] Hun vokste opp i La Mesa, California[5] hvor hun var det mellomste barnet av fem.

Hun ble uteksaminert fra Grossmont High School i El Cajon i 1975. Mens hun gikk på videregående skilte foreldrene seg og hun bodde sammen med moren og brødrene.[10]

Ochoa mottok en bachelorgrad i fysikk fra San Diego State University og ble uteksaminert Phi Beta Kappa i 1980, før hun oppnådde en mastergrad og en doktorgrad fra Stanford Department of Electrical Engineering i 1981 og 1985.[11]

Karriere

rediger

Forskning

rediger

Som doktorgradsstudent ved Stanford, og senere som forsker ved Sandia National Laboratories og Ames Research Center, undersøkte hun optiske systemer for utførelse av informasjonsbehandling.[5] Ved Ames Research Center ledet hun en forskningsgruppe som primært jobbet med optiske systemer for automatisert romutforskning.[5] Ved Sandia brukte hun det hun visste om optikk på forskningen som ble gjort på atomvåpen.[12] Hun patenterte et optisk system for å oppdage defekter i repeterende mønster og er medoppfinner på tre patenter for et optisk inspeksjonssystem, en optisk objekt-gjenkjenningsmetode og en metode for fjerning av støy i bilder.[13] [14] [15]


Som sjef for Intelligent Systems Technology Branch ved Ames, hadde hun asvar for 35 ingeniører og forskere i forskning og utviklingen av beregningssystemer for romfartsoppdrag. Hun har presentert en rekke artikler på tekniske konferanser og i vitenskapelige tidsskrifter.[16]

NASA

rediger
 
Ellen Ochoa ombord Discovery-romfergen under oppdraget STS-56.

I 1985 sendte hun inn en søknad til NASA Astronaut-programmet, som ble vurdert under utvelgelsesprosessen i 1987. Hun nådde intervju-stadiet, men ble ikke valgt. Hun holdt søknaden oppdatert, og fikk også flysertifikat for å få operativ erfaring. Hun ble invitert til intervju igjen under neste utvelgelse, og ble da valgt ut til å være en del av 1990-astronaut-klassen.[12]

Ochoa ble valgt av NASA i januar 1990 og ble astronaut i juli 1991.[5] Hennes tekniske oppdrag i Astronautkontoret inkluderte å tjene som mannskapsrepresentant for flyprogramvare, maskinvare og robotikk, assistent for romstasjonen til sjefen for Astronautkontoret, ledende romfartøyskommunikator (CAPCOM) i operasjon-senteret og fungere som nestleder for Astronautkontoret. [5]

Hun ble den første latin-amerikanske kvinnen som dro til verdensrommet[17] [18] da hun tjenestegjorde på et ni dagers langt oppdrag ombord på Space Shuttle Discovery i 1993. Hensikten med romferge-oppdraget var å studere jordens ozonlag. Ochoa, en veteran fra fire romflyvninger, har registrert nesten 1000 timer i verdensrommet.[19] Hun var oppdragsspesialist på STS-56 (1993), var nyttelastsjef på STS-66, og var oppdragsspesialist og flyingeniør på STS-96 og STS-110 i 2002. [5] [20] Ochoa var i operasjon-senteret under Columbia-katastrofen og var en av de første som ble informert om TV-dekning som viste Columbias oppløsning.[21]

Fra 2007, etter å ha pensjonert seg fra romfartøyoperasjoner, fungerte hun som visedirektør for Johnson Space Center, og hjalp til med å administrere og lede Astronautkontoret og luftfartøy-operasjoner. 1. januar 2013 ble Ochoa den første latinamerikanske og andre kvinnelige direktøren for Johnson Space Center.[22]

Nasjonal tjeneste

rediger

Hun ble i perioden 2018-2020 utnevnt som nestleder av det Nasjonale forskingsstyret i USA. Hun leder for tiden komiteen som vurderer nominasjoner til den nasjonale medaljen for teknologi og innovasjon.[23]

Personlig liv

rediger

Ochoa er gift med Coe Miles, en åndsrett-advokat.[24] De har to sønner.[24] Hun er en klassisk fløytist og spilte med Stanford Symphony Orchestra, hvor hun mottok Student Soloist Award.[25] Mens hun var på grunnivå ved San Diego State University, spilte hun fløyte i to år som en del av universitetets marsjband og i fem år som medlem av universitetets blåseensemble. Hun tok med seg en fløyte på sitt første oppdrag til verdensrommet.[26]

Anerkjennelse

rediger
 
Ochoa i 2014

Ochoa Middle School i Pasco, Washington, Ellen Ochoa Elementary School i Cudahy, CA og Ánimo Ellen Ochoa Charter Middle School i East Los Angeles er alle navngitt i hennes ære. I tillegg har Grand Prairie, Texas Ellen Ochoa STEM Academy ved Ben Milam Elementary School og Pico Rivera, California har Ellen Ochoa Prep Academy.[27] Union Public Schools i Tulsa har også oppkalt en ny barneskole etter henne.[28]

Et flagg med rakettlogoen til Ochoa Middle School, fløy med henne i april 2002 ombord på Atlantis-romfergen i et 11-dagers oppdrag til den internasjonale romstasjonen. Hun returnerte flagget til skolen da hun besøkte den som en spesiell gjest ved innvielsen i 2002, og det er på permanent framvisning.[29]

Hun har mottatt mange priser, blant annet NASAs Distinguished Service Medal (2015),[30] Exceptional Service Medal (1997), Outstanding Leadership Medal (1995) og Space Flight Medal (2002, 1999, 1994, 1993).[5] Ochoa og Michael Foale ble annonsert som 2017-klassen i USAs astronaut Hall of Fame.[31] Ochoa ble anerkjent i Hispanic Executives 2017 Best of the Boardroom[32]-utgave for sitt arbeid som styreleder for Johnson Space Center. Hun ble innført i International Air and Space Hall of Fame sin 2018-klasse.[33]

Ochoa er stipendiat ved American Association for the Advancement of Science, American Institute of Aeronautics and Astronautics, National Academy of Inventors,[23] og Optica.[34]

En animert versjon av henne ble brukt i 2019-episoden "Astronaut Ellen Ochoa" av barne-tv-programmet, Ready Jet Go!.[35]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d lemelson.mit.edu[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f searchpub.nssc.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.aaas.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nasa.gov[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h «Astronaut Bio: Ellen Ochoa» (PDF). NASA. Besøkt 30. april 2021. 
  6. ^ «Space Today Online – Man In Space Firsts – table of contents». Besøkt 8. oktober 2019. 
  7. ^ «Ochoa Named Johnson Space Center Director: Coats to Retire». Besøkt 27. november 2017. 
  8. ^ «Ellen Ochoa». Besøkt 30. mai 2020. 
  9. ^ Hasday, Judy L. Ellen Ochoa. New York, NY. ISBN 978-1-4381-4611-9. OCLC 913784636. 
  10. ^ Iverson, Teresa (2006). Ellen Ochoa. Heinemann-Raintree Library. 
  11. ^ «CSU Alumni – Aerospace & Aviation – Ellen Ochoa». calstate.edu. Arkivert fra originalen 1. desember 2018. Besøkt 12. november 2018. 
  12. ^ a b Kelly, Kate (24. september 2014). «Ellen Ochoa: First Latina Astronaut, Inventor and Now Director of "Mission Control"». Arkivert fra originalen 9. desember 2021. 
  13. ^ [1] 
  14. ^ [2] 
  15. ^ [3] 
  16. ^ Ellis, Lee (2004). Who's who of NASA astronauts (1st utg.). Americana Group Pub. s. 140. ISBN 978-0966796148. Besøkt 30. mai 2020. 
  17. ^ «Guide to Hispanic Heritage». 
  18. ^ Curtis, Anthony R. «Space Today Online – Man In Space Firsts – table of contents». 
  19. ^ Delmore, Erin. «Ellen Ochoa, the first Latina to go to space: How to get more women into STEM». Besøkt 13. februar 2020. 
  20. ^ «Spacefacts biography of Ellen Ochoa». 
  21. ^ «STS-107 Entry Timeline». spaceflightnow.com. Besøkt 2. februar 2012. 
  22. ^ «Ochoa Named Johnson Space Center Director». nasa.gov. Besøkt 10. januar 2013. 
  23. ^ a b «National Science Board». Besøkt 1. desember 2018. 
  24. ^ a b Canales, Christina. «NASA Johnson Space Center Director Ellen Ochoa to Be Inducted Into U.S. Astronaut Hall of Fame. Release J17-001». Besøkt 12. november 2018. 
  25. ^ «Ellen Ochoa». Besøkt 31. januar 2016. 
  26. ^ «Honorary Doctorate Awarded to Ellen Ochoa». Besøkt 30. mai 2020. 
  27. ^ «Ellen Ochoa Prep Academy». Arkivert fra originalen 13. oktober 2022. Besøkt 10. oktober 2017. 
  28. ^ Pickard, Arianna (27. juli 2017). «Union debuts 'community school' model with Ellen Ochoa Elementary». Tulsa World. Besøkt 30. mai 2020. 
  29. ^ «Ochoa Middle School». Arkivert fra originalen 8. oktober 2022. Besøkt 30. mai 2020. 
  30. ^ «Astronaut Ellen Ochoa becomes the first Hispanic woman in space». Besøkt 13. februar 2020. 
  31. ^ «U.S. Astronaut Hall of Fame Induction Ceremony & Gala». Arkivert fra originalen 24. desember 2018. Besøkt 22. februar 2017. 
  32. ^ «Hispanic Executive's 2017 Best of the Boardroom». Guerrero Media. 
  33. ^ «World's Most Prestigious Air & Space Hall of Fame to Enshrine Distinguished Class of 2018». Besøkt 30. oktober 2019. 
  34. ^ Gass, Jeanette. «Ellen Ochoa». Optica. Arkivert fra originalen 10. mars 2022. 
  35. ^ «Ready Jet Go!». Besøkt 30. mai 2020. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ellen_Ochoa&oldid=24505349»
  NODES
admin 1
Association 1
COMMUNITY 1
INTERN 2