Emily Arnesen
Emily Arnesen (født 14. juli 1867 i Kristiania, død 13. august 1928) var en norsk zoolog og en av Norges første kvinnelige biologer.
| Emily Arnesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juni 1867[1][2] Christiania[2] | ||
| Død | 13. aug. 1928[1][2] (61 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Zoolog, fredsaktivist, marinbiolog, mykolog | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1903) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich (1902–1903) (akademisk grad: doktorgrad)[2][3] | ||
| Doktorgrads- veileder | Arnold Lang[2][4] | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
| Medlem av | Kvinnenes Verdensforbund for varig fred Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Arbeidssted | Zoologisk museum (1905–1926) (verv eller stilling: konservator)[5][2] Zoologisk museum (1913–1914) (verv eller stilling: næringslivsleder)[5] | ||
| Fagfelt | Svamper,[6] mykologi | ||
Hun var datter av Johannes Arnesen (1832–93) og Josephine Albertine Johnsen (1834–). Faren var byggmester i Kristiania. Etter middelskoleeksamen i 1885 fra Caroline Bauers pikeskole leste hun til examen artium ved Ragna Nielsens skole og avla da eksamen ved Gjertsens skole i 1889. Mens hun så var guvernante hos Seljord-presten, leste hun til anneneksamen, avlagt 1891. Hun ble altså student i 1889, syv år etter at kvinner fikk anledning til å studere i Norge. Etter ett år studier ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, var hun guvernante i Stockholm, hos den norske statsminister der. Samtidig studerte hun ved Stockholm Universitet.
Tilbake i hjembyen Kristiania, gikk hun inn som lærerinne samtidig som hun studerte under marinbiologen Johan Hjort (1869–1948) og hadde studieopphold i Berlin i 1894. Så var hun guvernante i Spania i 1896 og 1897 og reiste litt utenlands. Hun innkasserte flere stipend fra universitetet til å blant annet foreta bunnskrapninger langs Norges kyst, og skrev flere avhandlinger på grunnlag av disse undersøkelsene. Med det Hjelmstjerne-Rosencroneske stipend oppholdt hun seg to år hos Arnold Lang (1855–1914) ved Universitetet i Zürich, hvor hun i desember 1903 ble dr. philos. på en avhandling «Über den feineren Bau der Blutgefässe der Rhyncobdelliden». Her hadde også Kristine Bonnevie vært få år tidligere. Siden fortsatte hun sine undersøkelser av norsk havfauna.
Etter å ha arbeidet fire måneder hos Max Carl Wilhelm Weber (1852–1937) ved det zoologiske muséet i Universiteit van Amsterdam, overtok hun i 1905 som konservator ved Zoologisk museum i Kristiania etter araknologen Sig Thor (1856–1937) hadde sagt opp. Hun var eneste konservator der til 1908 da Thor Hiorth Schøyen (1885–1961) ble tilsatt. En tid i 1913 var hun også bestyrer etter Robert Collett (1842–1913) død. Hun ga seg i 1926 og døde i 1928. Arnesen var forøvrig styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening en tid.
Da ingen norske organisasjoner ville påta seg oppgaven, organiserte Arnesen i 1915 valget av den norske delegasjonen til etableringen av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i den Haag. Sammen med Louise Keilhau ble Arnesen også valgt som medlem av kongressens eksekutivkomite.[7]
Verk
rediger- Spongier fra den norske kyst (1900–01)
- Arnesen, Emily (1902). Lærebog i zoologi for gymnasiet: lidt om dyriske organismers bygning samt beskrivelse af nogle dyretyper. Kristiania.
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Emily_Arnesen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Ladies in the Laboratory II: West European Women in Science, 1800-1900: A Survey of Their Contributions to Research, side(r) 13–14[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.matrikel.uzh.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.nebis.ch[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.muv.uio.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.muv.uio.no/uios-historie/mennesker/forskeren/realister/emily-arnesen.html.
- ^ Norsk gruppe av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 1915-1940. [Oslo]: [Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]. 2015. s. 9.
Kilder
rediger- Arne Semb-Johansson, Emily Arnesen i Norsk biografisk leksikon
- Studenterne fra 1889: biografiske meddelelser samlet til 25-aars-jubilæet 1914. Trondhjem. 1914. s. 12–13.
- Salmonsens konversationsleksikon, Anden Udgave, bind II, s. 129. København: J. H. Schulz, 1915
- Isaksen, Asbjørn og Fredrik B. Wallem (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium. Kristiania: Gyldendal.
- «De første kvinnelige universitetsbiologer». Alma Maters døtre – en bildesamling
- Hjalmar Broch (1954). Zoologiens historie i Norge: til annen verdenskrig. Oslo: Akademisk forl.