Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg. Hver morgen stiger hun opp av havet på en vogn som blir trukket av to hester.[1]

Eos
Eos, Evelyn De Morgan (1895)
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἨώς
ForeldreTheia og Hyperion
SøskenHelios, Selene
MakeAiolos
BarnBoreas, Euros, Notos og Zefyros
I andre mytologierAurora (Romersk mytologi)
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri)

Hun var datter av titanene Theia og Hyperion, og søster av solguden Helios og månegudinnen Selene.[2] Hun var gift med den temperamentsfulle vindguden Aiolos og sammen med ham fikk hun barna Boreas, Euros, Notos og Zefyros. Hun ble av Afrodite beskyldt for nymfomani og hun ble straffet for sin kjærlighet til Ares. Hun ble nødt å gifte seg med den trojanske prinsen Tithonus, en vanlig dødelig. De fikk to barn, Memnon som ble drept under den trojanske krigen av Akilles og Emathion som ble drept av Herakles.[3] Eos ba Zevs om å gjøre sin nye mann udødelig men hun glemte å be om sin manns evige ungdom. Han ble eldre og eldre og etter hvert følte de andre gudene empati for Eos og skapte om Tithonus til en siriss.

Eos' motstykke i den romerske mytologien er Aurora.

Referanser

rediger
  1. ^ Vandvik 1963 & s. 38.
  2. ^ Apollodorus & I.2.2 (s. 28).
  3. ^ Apollodorus & III.12.4 (s. 124).

Kilder

rediger
  • Eirik Vandvik (1963). Blant gudar på Olymp. Samlaget. 
  • Apollodorus (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-953632-0. 
  NODES
Done 2