Erling Viksjø
Erling Viksjø (1910–1971) var en norsk arkitekt. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme.[5] Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.[6]
| Erling Viksjø | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juli 1910[1][2] Trondheim[3] | ||
| Død | 2. des. 1971[1][2] (61 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård[4] | ||
Bakgrunn
redigerHan studerte arkitektur ved Norges tekniske høgskole fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt Ove Bang. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen funksjonalismen. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen.[7] Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny regjeringsbygning i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av andre verdenskrig. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.[8]
Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på Grini. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige Empirekvartalet opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet.[8] «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over Arne Garborgs plass inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,[9] men ble ikke oppført før i 1969-70.
Påvirkning
redigerErling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten Le Corbusier, noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i Rio de Janeiro fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med blant andre Oscar Niemeyer.[10] Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers Villa Savoye og hans Unité d'Habitation i Marseille.[11]
Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som brutalistisk. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – beton brut. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling.[10] Særlig kjent er hans patenterte naturbetong, som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.[12] Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom Carl Nesjar kom også Pablo Picasso til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og Y-blokken.[10]
Naturbetong ble også brukt i Bergen rådhus (1953–1974), Lillehammer kunstmuseum (senere kombinert med påbygg av Snøhetta) og hovedkontoret til Yara, tidligere Norsk Hydro. Han har også tegnet Tromsøbrua.
Oversikt over enkelte arbeider
rediger- Snippen, Luftforsvarets Byggelag på Holmen ved Hovseter i Oslo, 1946–52
- Regjeringsbygningen i Oslo, 1946–59
- Fiskerifagskolen i Honningsvåg, 1950–56
- Marmorberget borettslag på Lambertseter i Oslo, 1952–54
- Hangarer på Bodø og Ørland hovedflystasjon, 1952–56
- Nordnorsk student- og elevhjem i Oslo, 1953–60
- Bakkehaugen kirke i Oslo, 1955–59
- Oslo Helseråd (Domus Nova), St. Olavs plass 5, Oslo, 1956–69
- Y-blokken i Regjeringskvartalet i Oslo, 1956–70
- Kanalbroen i Tønsberg, 1957
- Nordseter fjellkirke ved Lillehammer, 1958–64
- Norsk Hydros administrasjonsbygning (Hydrobygget), Bygdøy Allé 2, Oslo, 1960–63
- Elkemhuset, Middelthuns gate 27, Oslo, 1960–65
- Tromsøbrua i Tromsø, 1963
- Kino og kunstsamlingen på Lillehammer, 1963
- Standard Telefon og Kabelfabrik i Østre Aker vei 33 i Oslo, 1968
- Bergen rådhus i Bergen, 1968–74
- Ringerike rådhus i Hønefoss, 1962
Priser
rediger- Sundts premie i 1951–1952 for Snippen boligfelt (Luftforsvarets Byggelag), Hovseter
- Betongtavlen i 1961 for Bakkehaugen kirke
- Betongtavlen i 1963 for Tromsøbrua
Referanser
rediger- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Erling_Viksjø, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 89e050f8-9fd1-42d8-96f0-a97cae787b53, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kommunal folketelling 1925 for 1601 Trondheim kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lisbeth Guldbrandsen: En mild modernist som bygde Oslo i betong - OBOS-bladet nr. 2- april 2021
- ^ Kjell Magne Bondevik (31. januar 2012). «I et fornyet regjeringskvartal». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 2. mai 2021. «For å ta Høyblokken først: Dersom det er teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, bør den bli stående. Det er ulike syn på hvor vakkert dette bygget er. Men det er ingen tvil om at det representerer en byggestil fra en tidsepoke, og den har i mange år vært et landemerke i hovedstaden.»
- ^ Trohaug, Hallvard (25. februar 2020). «Erling Viksjø». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 2. mai 2021.
- ^ a b Bjørn Sverre Pedersen: «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): Akersgaten, Oslo 1967, s. 146-152
- ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s.3
- ^ a b c «Erling Viksjø og Regjeringsbygningen». Nasjonalmuseet. Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 2. mai 2021.
- ^ Erik Rolfsen: «Bygg for regjeringskontorer». Byggekunst 1-1959, s. 8.
- ^ Erling Viksjø: «Det nye regjeringsbygget». Byggekunst 1-1959, s. 4-5
Litteratur
rediger- Trohaug, Hallvard (1999). Arkitekt Erling Viksjø. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. ISBN 82-91773-04-1.
- Erling Viksjø i Norsk kunstnerleksikon
- Henjum, Berit Johanne: «’Det beste jeg noen gang har laget’ – Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen (1951–53)». I: Johnsen, Espen (red.): Brytninger i norsk arkitektur 1945-65. Nasjonalmueet – Arkitektur, Oslo 1910, s. 106-115. ISBN 978-82-8154-054-5
- Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie».I: Juul Møller, Trygve (red.) Akersgaten, Oslo 1967, s. 15-192.
- Espen Johnsen: Erling Viksjø - Eksperimenter i form og betong - Pax Forlag 2020. ISBN 978-82-5304-219-0