Esekiel
Esekiel[a] er en sentral person i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet). Han var prest og regnes med blant de senere profetene. Esekielboken har et sterkt ekstatisk-visjonært preg. Han ble deportert til Babylon sammen med andre jøder i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571. Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av gudstroen Jahve i det babylonske fangenskap.
| Esekiel | |||
|---|---|---|---|
 Esekiel, framstilt av Michelangelo i taket i Det sixtinske kapell | |||
| Født | 621 f.Kr.[1] Jerusalem | ||
| Død | 571 f.Kr. babylonsk | ||
| Beskjeftigelse | Predikant, taumaturg, forfatter | ||
| Embete | |||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
I jødedommen, kristendommen og islam blir Esekiel anerkjent som en hebraisk profet. I jødedommen og kristendommen blir han også sett på som forfatteren av Esekielboken, som omfatter profetier om ødeleggelsen av Jerusalem og jødenes tilbakevending til Israels land.
Navnet Esekiel betyr «Gud er sterk» eller «Gud styrker».[2]
I Bibelen
rediger
Visjoner
redigerForfatteren av Esekiels bok presenterer seg selv som Esekiel, sønnen til Busi, født i en prestefamilie (kohen).[3] Foruten å identifisere seg selv, gir forfatteren en dato for det første guddommelige møtet som han presenterer: «i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden».[4] Esekiel beskriver sitt kall til å være profet ved å gå i detalj om hans møte med Gud og «fire levende skapninger» med fire hjul som holdt seg ved siden av skapningene.[5]
Oppholdet i Babylon
redigerIfølge Bibelen bodde Esekiel og hans kone under det babylonske fangenskapet på bredden av Kebar-kanalen i Tel Abib nær Nippur[6] sammen med andre eksil fra kongedømmet Judea.[7] Det er ingen omtale av at han hadde noen avkom.
Kronologi
redigerEsekiels «trettiende år» er gitt som det femte året for Judeas kong Jojakins eksil av babylonerne,[8] med årene etter eksilet i 598 f.Kr., det vil si fra 597 til 593 f.Kr. Den siste nedskrevne profetien til Esekiel dateres til april 571 f.Kr.,[9][10] seksten år etter ødeleggelsen av Jerusalem i 587 f.Kr. På grunnlag av datoer gitt i Esekiels bok, kan spennvidden hans av profetier beregnes å ha skjedd i løpet av omtrent 22 år, med begynnelse i 593 f.Kr.[11]
Den arameiske Targum om Esekiel 1:1 og det rabbinske verket Seder Olam Rabba («Verdens store orden») fra 100-tallet e.Kr. (kapittel 26) sier begge at Esekiels syn kom «i det trettiende året etter at Josjia av Juda ble presentert for en lovbok som ble oppdaget i tempelet», sistnevnte fant sted omtrent på tidspunktet for Josjias reformer i 622 f.Kr.,[12] kort tid etter ble Jeremia kallet til til profetisk tjeneste en gang rundt 626 f.Kr.[13] Hvis «det trettiende året» i Esekiels bok 1:1 i stedet refererer til Esekiels alder, så ble han født rundt 622 f.Kr. og var femti år gammel da han fikk sitt siste syn.[10][12]
Utenombibelske tradisjoner
redigerJødisk tradisjon
rediger
Ifølge jødisk tradisjon skrev ikke Esekiel sin egen bok, Esekiels bok, men profetiene hans ble samlet inn og skrevet av Den store forsamlingen (hebraisk: כְּנֶסֶת הַגְּדוֹלָה).[14]
Esekiel, i likhet med Jeremia, sies av Talmud[15] og Midrasj[16] å ha vært en etterkommer av Josva ved hans ekteskap med proselytten og den tidligere prostituerte Rahab. Noen uttalelser funnet i rabbinsk litteratur antyder at Esekiel var sønn av Jeremia, som ble (også) kalt «Busi» ettersom han ble foraktet av jødene.[17]
Det ble sagt at Esekiel allerede var aktiv som profet mens han var i Israels land, og han beholdt denne gaven da han ble forvist sammen med Jojakin og de fremste i landet til Babylon.[18] Josefus hevder at hæren til Nebukadnesar II av Babylonia forviste tre tusen mennesker fra Judea,[19] etter å ha avsatt kong Jojakin i 598 f.Kr.
Abba ben Joseph bar Ḥama (Rava) uttalte i den babylonske Talmud at selv om Esekiel beskriv utseendet til Guds trone (Merkaba), er dette ikke fordi han hadde sett mer enn profeten Jesaja, men snarere ettersom sistnevnte var mer vant til slike visjoner, da forholdet mellom de to profetene er forholdet mellom en hoffmann og en bonde, hvorav den sistnevnte alltid vil beskrive et kongelig hoff mer blomstrende enn den første, for hvem slike ting ville være kjent.[20] Esekiel, som alle de andre profetene, har bare sett en uklar refleksjon av den guddommelige majestet, akkurat som et dårlig speil reflekterer gjenstander bare ufullkomment.[21]
Ifølge midrasj Shir HaShirim Rabbah var det Esekiel som de tre fromme mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego,[22] spurte om råd om hvorvidt de burde motstå Nebukadnesars befaling og heller velge døden ved ild enn å tilbe hans idol.
Først åpenbarte Gud for profeten at de ikke kunne håpe på en mirakuløs redning; hvorpå profeten ble svært bedrøvet, siden disse tre mennene utgjorde «resten av Judea». Men etter at de hadde forlatt profetens hus, helt fast bestemt på å ofre livet til Gud, mottok Esekiel denne åpenbaringen:
«Da de gikk ut foran Esekiel, åpenbarte Den Hellige seg, velsignet være ham, seg og sa: ’Esekiel, hva tror du at jeg ikke vil stå ved siden av dem? Jeg vil absolutt stå ved dem.’ Det er det som står skrevet: «Så sa Herren Gud: Også om dette vil jeg gi rett til Israels hus» (Esekiel 36:37).[23] «Men forlat dem og ikke si noe til dem. Jeg vil la dem fortsette intetanende’.»[24]
Kristne tradisjonen
redigerEsekiel blir minnet som en helgen i den liturgiske kalenderen til den østlige ortodokse kirke – og de østlige katolske kirker som følger den bysantinske ritus – den 21. juli (for de kirkene som bruker den tradisjonelle julianske kalenderen, hvor 21. juli faller på 5. august i den moderne gregoriansk kalender).[25] Esekiel blir minnet den 28. august i den armenske apostoliske kirkes helgenkalender, og den 10. april i Martyrologium Romanum.
Enkelte evangelisk-lutherske kirker feirer også hans minnemarkering den 21. juli.[26]
Sankt Bonaventura tolket Esekiels uttalelse om «den lukkede porten»[27] som en profeti om inkarnasjonen: «porten» som betegner jomfru Marias lukkede morsliv[28] og «prinsen» med henvisning til Jesus. Dette er en av lesningene på Vesper på Theotokos’ store høytider i de østlige ortodokse og bysantinske katolske kirkene.
Dette billedspråket finnes også i den tradisjonelle katolske julesalmen «Gaudete» («Gled dere») og i et ordtak av Bonaventura, sitert av Alphonsus Maria de' Liguori: «Ingen kan komme inn i himmelen med mindre av Maria, som gjennom en dør.»[29] Billedspråket gir grunnlaget for konseptet om at Gud ga Maria til menneskeheten som «Himmelporten» (derav innvielsen av kirker og klostre til Porta Coeli), en idé som også ble lagt ut i bønnen Salve Regina («Hils den hellige dronning»).[30]
John B. Taylor har kreditert emnet med å formidle den bibelske forståelsen av Guds natur.[31]
Islamsk tradisjon
rediger
Esekiel (arabisk: حزقيال; Ḥazqiyāl) er anerkjent som en profet i islamsk tradisjon. Selv om han ikke er nevnt ved navn i Koranen, har muslimske lærde, både klassiske[32] og moderne[33] innbefattet Esekiel i lister over islams profeter. Koranen nevner en profet kalt «Dhū al-Kifl» (ذو الكفل). Selv om Dhu al-Kifls identitet er omstridt, blir han ofte identifisert med Esekiel.
Påståtte graver
redigerAl Kifl
redigerEsekiels grav er en struktur som ligger i dagens sørlige Irak nær Al Kifl, og som antas tradisjonelt å være Esekiels siste hvilested.[34] Det har vært et pilegrimssted for både muslimer og jøder. Etter den jødiske utvandringen fra Irak, opphørte jødisk aktivitet i graven, selv om en nedlagt synagoge fortsatt er på plass[35] I dag utgjør den en del av den islamske Al-Nukhailah-moskeen hvor jøder er utstengt.[36]
Ergani
redigerEn grav i distriktet Ergani i provinsen Diyarbakır i Tyrkia er også antatt å være hvilestedet til profeten Esekiel. Det ligger 5 km fra sentrum på en høyde, æret og besøkt av de lokale muslimene, kalt Makam Dağı.[37][38]
Fotnoter
rediger- ^ hebraisk: יְחֶזְקֵאל, Yĕḥæzqêl; koinégresk: Ἰεζεκιήλ, Iezekiḗl i Septuaginta
Referanser
rediger- ^ timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Joyce, Paul M. (2009): Ezekiel: A Commentary. T&T Clark. ISBN 9780567483614; s. 67, 79.
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:3
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:1-2
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1
- ^ Ikke å forveksle med dagens Tel Aviv, som ligger ved middelhavskysten. Imidlertid ble dette stedets navn påvirket av Esekiel 3:15.
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:1, 3:15
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 1:1
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 29:17–19
- ^ a b Eichrodt, Walther (20. juni 2003): Ezekiel: A Commentary. Westminster John Knox Press. ISBN 978-1-61164-596-5; s. 407.
- ^ Clements, Ronald Ernest (1. januar 1996): Ezekiel. Westminster John Knox Press. ISBN 978-0-664-25272-4; s. 1.
- ^ a b Betts, Terry J. (2005): Ezekiel the Priest: A Custodian of Tôrâ. Peter Lang. ISBN 978-0-8204-7425-0; s. 51.
- ^ Longman, Tremper (2008): Jeremiah, Lamentations, Hendrickson Publishers, s. 6
- ^ Babylonske Talmud, Baba Bathra 15a
- ^ Meg. 14b
- ^ Sifri, Num. 78
- ^ David Kimhi (RaDaK) – i hans kommentar på Esekiel 1:3, basert på Targum Yerushalmi
- ^ Josefus: Den jødiske oldtid (Antiquities) bok X. 6, § 3: "while he was still a boy"; sammenlign med Rashi på Sanh. 92b
- ^ Josefus: Den jødiske oldtid (Antiquities), bok X. 6.3.98
- ^ Ḥag. 13b
- ^ Midrash Lev. Rabbah i. 14, videre mot slutten
- ^ Nettbibelen: Daniels bok 3
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 36:37
- ^ «Shir HaShirim Rabbah» 7:8:1, Sefaria.org.
- ^ Lives of the Saints, Oca.org.
- ^ Emmaus Evangelical Lutheran Church, Daily Catechesis on the Way (PDF), utgitt den 15. juli 2018
- ^ Nettbibelen: Esekiels bok 44
- ^ Marshall, Taylor: «The Virgin Mary’s Womb as Ezekiel’s Closed Gate of the Messiah», Taylormarshall.com
- ^ Liguori, Alphonsus Maria de' (2000): The Glories of Mary, Liguori, Mo.: Liguori Publications, ISBN 0-7648-0664-5; s. 623.
- ^ «Salve Regina II (LH554)», Liturgi.info
- ^ Taylor, John B. (1976): Ezekiel. Downer's Grove, Illinois: Inter-Varsity Press. Series: The Tyndale Old Testament Commentaries. ISBN 0-87784-884-X; s. 39-41.
- ^ Ibn Kutayba, Ukasha, Tabari, Ibn Kathir, Ibn Ishaq, Masudi, Kisa'i, Balami, Thalabi og mange flere har alle anerkjent Esekiel som en profet
- ^ Den største dybden til figuren er gitt av Abdullah Yusuf Ali i hans kommentar 2743: «Hvis vi aksepterer at ’Dhul al Kifl’ ikke er et epitet, men en arabisk form av ’Esekiel’...»
- ^ Schechter, Solomon; Ginzberg, Louis: Ezekiel' tomb, Jewish Encyclopedia
- ^ Iraq «Cleric Slams Plan to Turn Jewish Tomb into Mosque», Thejc.com 12. april 2010
- ^ Harris, David: «Honoring Jewish Refugees From Arab Lands: A Letter From a Forgotten Jew», The Algemeiner
- ^ «İnanç ve kültür mirasının gözdesi: Hazreti Zülkifl Makamı», ilkha.
- ^ «İnanç ve kültür mİrasinin gözdesİ: Hazretİ zülkİfl makami», GuneydoguGuncel.
Litteratur
rediger- Broome, Edwin C. Jr. (September 1946). «Ezekiel's Abnormal Personality». Journal of Biblical Literature. 65 (3): 277–292. JSTOR 3262666. doi:10.2307/3262666.
- Eissfeldt, Otto (1965). The Old Testament: An Introduction. Peter Ackroyd, trans. Oxford: Blackwell.
- Gottwald, Norman K. (1985). The Hebrew Bible: A Socio-Literary Introduction
. Philadelphia: Fortress Press. ISBN 0-8006-0853-4. - Greenberg, Moshe (1983). Ezekiel 1–20: A New Translation with Introduction and Commentary . Garden City, NY: Doubleday. ISBN 0-385-00954-2.
- Greenberg, Moshe (1997). Ezekiel 21–37: A New Translation with Introduction and Commentary. New York: Doubleday. ISBN 0-385-18200-7.
- Klein, Ralph W. (1988). Ezekiel: The Prophet and his Message. Columbia, SC: University of South Carolina Press. ISBN 0-87249-553-1.
- Kugler, Gili: «The Cruel Theology of Ezekiel 20», Academia.edu
Eksterne lenker
rediger- (en) Ezekiel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Herbermann, Charles, red. (1913): «Ezechiel», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.
- Prophet Ezekiel, ortodokse ikon og synaxarion