Eten

Eten (også kalt etylen) er kjemisk forbindelse med formel C₂H₄ eller H₂C=CH₂. Det er det enkleste alkenet. Fordi den inneholder en dobbeltbinding, kalles eten et umettet hydrokarbon eller en olefin.

Eten
Systematisk navn
Ethene
Identifikatorer
CAS-nummer		74-85-1
SMILES		C=C
Kjemiske egenskaper
Formel		C2H4
Molar masse		28,05 g/mol
Utseende		Fargeløs gass
Tetthet		1,178 kg/m3
Smeltepunkt		−169.1 °C
Kokepunkt		−103.7 °C
Løselighet		2,9 mg/L
Farer
Flammepunkt		-136
Tenntemperatur		490
Eksplosjonsgrense		2,7-36,0 %
Relatert
Andre lignende forbindelser		Propen, Buten, Etan, Acetylen

Eten er mye brukt i kjemisk industri, og har også betydning i biologien som et hormon. Eten er den organiske forbindelsen som produseres i størst skala: global produksjon av eten utgjorde mer enn 75 million metriske tonn per år i 2005.

Etylen som plantehormon

Etylen fungerer som et vekstregulerende stoff (plantehormon) i planter. Hormonet virker ved svært små konsentrasjoner. Det har innvirkning på modning av frukt, utvikling av blomster, aldring, absisjon, gulning og epinasti (blader som henger nedover). Etylen fungerer autokatalytisk, det vil si at tilstedeværelse av etylen i lufta rundt en plante fører til at planten produserer mer selv.

Planters respons på etylen er sterkt sorts- og kultivaravhengig. Noen typer frukt og grønnsaker skiller ut etylengass når de modner, og får deretter andre vekster til å modne, og dermed visne raskere. Eksempelvis er det derfor man ikke skal lagre epler sammen med bananer. Mange frukt- og grønnsaksdyrkere bruker for eksempel etylengass for å få avlingene til å modne til en bestemt tid.

Biosyntese av etylen

Biosyntese av etylen stimuleres blant annet av plantens utviklingsstadium, miljøet rundt, andre plantehormoner og skader. Planter utskiller store mengder etylen når det er stresset. Stressårsaker kan være tørke eller flom, uønskede temperatur eller sykdom.

Biosyntesen starter med aminosyren methionin (MET). MET konverteres til S-adenosyl methionin (SAM) ved tilførsel av adenin. SAM konverteres til 1-amino-cyclopropan karboksylsyre (ACC) ved hjelp av enzymet ACC-syntase. Deretter oksideres ACC ved hjelp av enzymet ACC-oxidase til etylen.

Kontroll med etylenet

For både produsenter, selgere og kunder er det ønskelig å holde etylen-nivået nede, slik at produktet (blomst eller frukt) kan holde seg så lenge som mulig. Dette krever gode rutiner og kunnskap hos både produsent, transportører, utsalgssteder og forbrukere.

Temperatur

Planten bør oppbevares i så lav temperatur som mulig etter høsting. Hvilken temperatur som er optimal er sortsavhengig. Tropiske planter kan lagres i temperaturer på 7–15 ℃. Subtropiske planter bør lagres i temperaturer på 2-8 ℃. Planter fra tempererte strøk bør lagres i temperaturer ned mot 0 ℃. Tomat og agurk bør lagres mellom 12-15 ℃, mens salat bør lagres ved 4 ℃ eller lavere.^{[trenger referanse]}

I tillegg til å hemme etylendannelse, vil lav temperatur også redusere plantens sensitivitet for etylen, senke respirasjonen, senke vanntapet og redusere risikoen for at planten blir infisert av lagringssykdommer som for eksempel gråskimmel.

Temperaturavvik bør holdes så lavt som mulig. Hvis temperaturen er for lav kan det imidlertid forårsake kjøleskader.

Kjemiske kontrollører

Produsenter kan benytte seg av sølvthiosulfat (Argylen) Ag(S₂O₃)₂^-3 eller 1-metylcyclopropen (EthylBlock). Disse stoffene virker inn på etylenets biosyntese, og hemmer oksidasjon av ACC.

Karbohydrater er også effektivt mot etylensensitivitet, og følger ofte med snittblomster i små poser.

Referanser

1 Ekeland et al. 2008 "Tellus 10", s.154 Aschehoug forlag ISBN 978-82-03-31365-3