Etikette

Etikette henviser til regler for skikk og bruk i selskapslivet, særlig ved hoffet og i diplomatiet. I bredere forstand betegner etikette et sett av regler som influerer forventninger for sosial oppførsel, i samråd med gjeldende konvensjonelle normer innen et samfunn, en klasse eller en gruppe.

Takt er et begrep for å vise omdømme og hensyn i sosiale forhold. Takt innebærer at man ikke invaderer på andre menneskers heder eller personlige integritet. Det er en viktig del av sosial kompetanse. Vestlig etikette skiller ofte mellom formelle og uformelle sammenheng. De formelle reglene for etikette gjelder i arbeidslivet, kontakt med myndighetene, og i religionsutøving. De uformelle reglene gjelder familieliv og fritid.

Etymologi

Etikette kommer fra lavtysk, stice, «stift»,^[1], men ordets reelle opprinnelse er avledet fra franske étiquette som bokstavelig betyr «billetten» eller «merkelappen», og er også kilde for engelsk ticket. En særskilt anvendelse av ordet i tidligere tider var for små kort hvor det var skrevet eller trykket instruksjoner for hvordan å oppføre seg ved hoffet, derav ordets overførte mening til å bety «forordning for sosial oppførsel».^[2]

Som «kultur» er etikette et ord som gradvis har vokst til flertall, særlig innenfor fleretniske samfunn med mange uoverensstemmelser i forventninger. Det er således mulig å referere til «en etikette» eller «en kultur», og innse at disse ikke nødvendigvis er universelle. I Storbritannia har «etikette» blitt beskrevet som et ord som treffende for livet under regimet til dronning Victoria.^[3]

Se også

Referanser

^ Norske ordbøker: «Etikette»
^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins. Bloomsbury. Side 208.
^ About Britain: «Victorian Society»

Eksterne lenker

[1] Norske ordbøker: «Etikette»

[2] Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins. Bloomsbury. Side 208.

[3] About Britain: «Victorian Society»

[1]

[2]

[3]