Wikipedia

FC Barcelona

fotballklubb i Barcelona, Spania

Futbol Club Barcelona, som regel omtalt som Barcelona eller bare Barça, er en spansk (katalansk) idrettsklubb. Den er basert i Barcelona, og er mest kjent for sitt fotballag, med herrelaget som spiller hjemmekampene sine på Camp Nou – Europas største fotballstadion, og kvinnelaget, FC Barcelona Femení, som spiller på Mini Estadi. I tillegg til å være blant Europas største fotballklubber, er FC Barcelona også den største idrettsklubben i verden, med over 160 000 medlemmer. Klubbens andre lag (basketball, håndball, landhockey, friidrett, ishockey, innefotball, rugby, baseball og volleyball) har vunnet utallige titler både nasjonalt og internasjonalt.

FC Barcelona
Fútbol Club Barcelona
Stiftet29. nov. 1899
Nettsidewww.fcbarcelona.com/en/football/first-team,
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorSpotify, FNs høykommissær for flyktninger
KallenavnBarça
Culés
Blaugranas eller Azulgranas
HjemmebaneCamp Nou
Estadi Olímpic Lluís Companys
Kapasitet99 354 [1]
54 367
LigaPrimera División (2024–2025)
GrunnleggerHans Gamper
UtmerkelserLaureus World Team of the Year, Sankt Georgskorset, Ordenen for sportsfortjenesters gullplakett, Copa Stadium, Q6084895, FIFA Fair Play Award, Laureus Spirit of Sport Award, Q6084895, Q6084895, Q6084895, Copa Stadium, Copa Stadium, Copa Stadium, Copa Stadium, IFFHS World's Best Club, IFFHS World's Best Club, IFFHS World's Best Club, IFFHS World's Best Club, IFFHS World's Best Club
LandSpania
By/kommuneBarcelona, La Maternitat i Sant Ramon
StedBarcelona
Oppkalt etterBarcelona
Annet2.-plass i Primera División 2023–2024
Administrasjon
StyrelederSpanias flagg Joan Laporta
Adm. direktørFerran Reverter
Daglig lederDeco
SportsdirektørJosé Segura
HovedtrenerTysklands flagg Hans-Dieter Flick
Ass. trenerTysklands flagg Marcus Sorg
Kroatias flagg Toni Tapalović
Tysklands flagg Heiko Westermann
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
8. september 2024

FC Barcelonas herrelag er eneste lag som har deltatt i europacuper uavbrutt siden begynnelsen i 1955, og en av tre klubber som aldri har rykket ned fra La Liga (sammen med Athletic Bilbao og Real Madrid). Herrelaget har 26 spanske seriemesterskap, 31 seiere i den spanske cupen, 13 seiere i spansk supercup, fem seiere i UEFA Champions League (Mesterligaen), fem seiere i UEFA Super Cup, fire seiere i cupvinnercupen og tre seiere i VM for klubblag. I 2021 ble klubben den første til å vinne Mesterligaen for både herrer og damer da Barcelona Femení vant UWCL for første gang. Barcelona er eneste klubb som har vunnet «The Treble» – serien, cupen og Mesterligaen i én og samme sesong – to ganger: i 2008/09-sesongen og i 2014/15-sesongen. Klubbens spillere har vunnet flest Ballon d'Or (Gullballen) gjennom tidene (12), og flest FIFA World Player of the Year-utmerkelser (7). I 2010 havnet tre av Barcelonas egenproduserte spillere (Lionel Messi, Andrés Iniesta og Xavi, som alle kommer fra klubbens ungdomsakademi La Masia) på de tre første plassene i Gullballen-kåringen.

Ulikt mange andre idrettsklubber er Barcelona eid og styrt av supporterne. Klubbens slagord er Més que un club («Mer enn en klubb»), noe som henviser til klubben som et symbol for katalansk kultur og katalanisme. Barcelona er den andre mest verdifulle fotballklubben i verden ifølge forretnings- og finanstidsskriftet Forbes' liste over fotballklubbers finansverdi, som pr. mai 2015 toppes av Barcelonas spanske erkerivaler Real Madrid, med Manchester United på en tredjeplass.[2] Oppgjørene mellom Barcelona og Real Madrid er et av verdens mest sette idrettsarrangementer, og refereres til som El Clásico (katalansk: El Clàssic) av fans og media.[3]

Barcelona er kjent for sin ballbesittende fotball og teknisk krevende spillestil, karakterisert av kortpasninger og bevegelse mellom lagdeler mens man leter etter åpninger i motstanderlagets forsvar.

Klubbens historie

rediger
 
Barcelonaeffekter til salgs

FC Barcelona ble stiftet 29. november 1899 av sveitseren Hans Gamper. Hans, som i Catalonia kalles Joannes, var en fotballentusiast og ankom Barcelona først i 1898 i forretningssammenheng. Allerede i 1901 vant klubben sine første titler.

Da den spanske ligaen ble stiftet i 1929 vant Barcelona den første sesongen. Klubben kom imidlertid i problemer etter den spanske borgerkrigen, da de ofte følte seg diskriminert til fordel for sine kastiljanske rivaler Real Madrid.

Etter vanskelige år i etterkrigstiden fikk klubben sin renessanse da nederlenderen Johan Cruijff kom til klubben i 1973. Den rekordhøye overgangssummen på £ 922 300 ble raskt glemt da han ledet Barcelona til seier 5-0 over Real Madrid på Santiago Bernabéu, noe som sikret Barcelona seriemesterskapet.

Da Barcelona vant Primera Division igjen for første gang på 11 år i 1985, var engelskmannen Terry Venables manager for klubben. Venables hentet blant andre skotten Steve Archibald, waliseren Mark Hughes og engelskmannen Gary Lineker til Barcelona.

«Dream Team» og totalfotball

rediger

På tidlig 1990-tall ble Barcelona Spanias ledende klubb, med fire seriemesterskap på rad fra 1991 til 94. I 1992 gikk klubben også til topps i Mesterligaen for første gang, med finaleseier 1-0 over italienske Sampdoria på Wembley Stadium i London. Klubben ble på denne tiden ledet av Cruyff, som hadde returnert som trener i 1988. Cruyff satte sammen et lag bestående av spanske spillere, deriblant den senere suksesstreneren for førstelaget Josep «Pep» Guardiola, og utenlandske stjerner som Romario, Michael Laudrup, Hristo Stoitsjkov og Ronald Koeman, som fikk tilnavnet «Dream Team».

Cruyff innførte den nederlandske totalfotballen i Barcelona, en spillestil der lagdelene var langt mer bevegelige enn i mer tradisjonelle systemer. I Barcelona ble stilen utviklet til det som i dag er kjent som tiki-taka. Cruyff sørget for at stilen ble innført også på ungdomsakademiet La Masía, noe som skulle legge grunnen for en generasjon teknisk dyktige, men fysisk små spillere, som Messi, Xavi, Iniesta og Cesc Fàbregas. Spillestilen ble det neste tiåret ført videre av andre trenere i Barcelona, som nederlenderne Louis van Gaal og Frank Rijkaard.

Cruyff ledet laget i åtte år og vant elleve trofeer som trener for Barcelona, klubbens til da mest suksessrike trener. Cruyffs siste to sesonger i Barcelona ble uten trofeer, og han trakk seg etter 1995/96-sesongen. Han ble etterfulgt av Bobby Robson i 1996/97-sesongen, før Louis van Gaal tok over trenerstolen sesongen etter. Under Van Gaal og med spillere som Rivaldo, Patrick Kluivert og Luís Figo vant Barcelona to ligatitler, i 1998 og 1999.

Med Frank Rijkaard som manager vant klubben i 2004/05-sesongen igjen La Liga, med hjelp av verdensstjerner som Ronaldinho og Samuel Eto'o. Året etter vant de ligaen igjen, og gikk også til topps i Mesterligaen, etter å ha slått engelske Arsenal i finalen. Arsenal ble slått 2-1 på Stade de France i Paris etter mål av Sol Campbell (Arsenal) og Eto'o og Juliano Belletti (Barcelona). Dommer i denne kampen var forøvrig den norske toppdommeren Terje Hauge.

UNICEF-avtalen

rediger

Sommeren 2006 signerte FC Barcelonas ledelse, ved daværende klubbpresident Johan Laporta, en sponsoravtale med verdensorganisasjonen UNICEF. Før dette hadde klubben aldri spilt med sponsorlogoer på drakten. Det var en unik avtale, da Barcelona ikke tjente penger på dette, men ga bort én prosent av omsetningen til organisasjonen. Slike avtaler hadde aldri før vært gjort i fotballhistorien. Frem til 2011/12-sesongen kunne man se laget spille med trøyer med UNICEF-logoen midt på brystet. UNICEFs logo er nå flyttet til trøyens bakside etter at klubben inngikk en sponsoravtale med Qatar Foundation. Kort tid etter dette igjen fullførte man den gradvise overgangen fra UNICEF via Qatar Foundation til Qatar Airways som skjortesponsor, denne gang den største skjortesponsoravtalen i verden, estimert til ca. 30 millioner euro per sesong.

Guardiola-årene

rediger
 
Spillere og trenere feirer ligamesterskapet i 2010

Klubbens hittil mest suksessrike epoke startet sesongen 2008/09, da Pep Guardiola tok over som trener for førstelaget. Med en stor andel spillere med bakgrunn fra La Masía i startoppstillingen — som Lionel Messi, Xavi, Andrés Iniesta, Gerard Piqué, Carles Puyol, Sergio Busquets, Pedro og Victor Valdés — innførte Guardiola den kjente tiki-taka-stilen, en videreutvikling av Cruyffs totalfotball hvor prioriteringen ble lagt på stort ballinnehav og møysommelig oppbygging av angrepsspillet gjennom korte og hurtige pasninger mellom spillere og lagdeler. Med trioen Messi, Xavi og Iniesta i sentrum for lagets taktikk, ble Barcelona det dominerende laget i europeisk klubbfotball de neste tre årene. De ble første spanske klubb til å vinne «The Treble» allerede i Guardiolas første sesong som trener, og vant i tillegg den spanske supercupen, UEFA Super Cup og VM for klubblag. Dermed ble Barcelona første klubb i historien som vant den såkalte «sextuple» — alle seks mulige nasjonale og internasjonale titler for klubblag. Barcelona forsvarte ligatittelen de to påfølgende sesongene, og i 2011 vant klubben også Mesterligaen for fjerde gang. Manchester United var motstander i begge Barcelonas Mesterliga-finaler under Guardiola, som ble vunnet med henholdsvis 2-0 (på Stadio Olimpico i Roma) og 3-1 (på Wembley i London).

I 2011/12-sesongen tapte Barcelona ligaen til Real Madrid og semifinalen i Mesterligaen mot engelske Chelsea. Like etter tapet for Chelsea annonserte Guardiola at han kom til å slutte som trener ved sesongslutt, og at han ville bli etterfulgt av assistenttreneren Tito Vilanova. Guardiolas siste trofé med Barcelona kom med seier i Copa del Rey, da de vant 3-0 over Athletic Bilbao i finalen 25. mai 2012. Da hadde han vunnet 14 trofeer på fire år som trener for førstelaget.

Nylig historie

rediger

I 2012/13-sesongen under Tito Vilanova endte laget på 100 poeng i Primera División, og tangerte dermed poengrekorden til Real Madrid satt sesongen før. Barcelona vant serien med 15 poeng ned til nummer to, noe som også er ny rekord i Primera División. Barcelona tapte semifinalen i cupen for Real Madrid, og ble igjen slått ut i semifinalen i Mesterligaen, denne gangen av Bayern München.

2013/14-sesongen ble preget av trener Vilanovas sykdom og senere bortgang, etter at han måtte gå av i juli 2013 etter bare én sesong som trener for førstelaget. Gerardo «Tata» Martino tok over som trener, og laget ble stående uten trofeer denne sesongen etter å ha tapt både ligaen og kvartfinalen i Mesterligaen for Atlético Madrid, og finalen i Copa del Rey for Real Madrid.

I april 2014 ble Barcelona dømt av FIFA for overtredelse av regelverket for kjøp av spillere under 18 år, og måtte avstå fra å signere nye spillere de to neste overgangsvinduene. På grunn av ankesaken ble forbudet først gjeldende etter sommeren 2014, som gjorde at Barcelona kunne signere foregående sesongs toppscorer i Premier League, Luis Suárez, fra Liverpool.

Med den effektive angrepstrioen Messi, Suárez og Neymar i spissen gjentok Barcelona bedriften fra seks år tidligere, da de i 2014/15-sesongen, under trener Luis Enrique, igjen vant Primera División, Copa del Rey og Mesterligaen. Dermed ble Barcelona første klubb som har vunnet «The Treble» to ganger. Ligagullet ble sikret i nest siste serierunde, da de slo regjerende ligamester Atlético Madrid 1-0 på bortebane. I finalen i Copa del Rey ble Athletic Bilbao slått 3-1.

I Mesterliga-finalen på Olympiastadion i Berlin 6. juni 2015 ble Juventus slått 3-1, og med det hadde Barcelona også vunnet over de regjerende mestrene fra seks europeiske ligaer på veien mot Mesterliga-trofeet: De kypriotiske mestrene APOEL og nederlandske Ajax ble slått i gruppespillet, og i utslagsrundene slo Barcelona ut henholdsvis engelske Manchester City, franske Paris Saint-Germain og tyske Bayern München, før de italienske mestrene ble slått i finalen. Dette var den fjerde Mesterliga-finalen på ni år for Barcelona, hvorav klubben vant alle fire. I desember vant Barcelona også VM for klubblag for tredje gang, da de slo argentinske River Plate 3-0 i finalen. Dette var Barcelonas 20. internasjonale tittel, og laget endte på totalt 180 mål i alle turneringer i 2015, og slo dermed Real Madrids rekord på 178 scorede mål fra 2014.

I 2015/16 sesongen vant Barcelona sitt 24. seriemesterskap, ett poeng foran Real Madrid på andreplass. Sesongen startet bra for klubben, med blant annet seier 4-0 over Real Madrid på Santiago Bernabeu i november og 39 kamper på rad uten tap, fram til Real Madrid tok revansje i neste El Clásico med seier 2-1 på Camp Nou 2. april. Dette er rekord i antall sammenhengende kamper uten tap i La Liga. Barcelona ble slått ut av Mesterligaen av Atlético Madrid (2-1/0-2) i kvartfinalen, men kunne feire «dobbelen» i Spania etter Copa del Rey-finaleseier 2-0 over Sevilla 22. mai. Angrepsrekka Messi, Suárez og Neymar scoret 131 mål, og slo dermed sin egen rekord for flest mål av samme angrepsrekke fra sesongen før.

I mars 2017 gjorde Barcelona det største comebacket i Mesterliga-historien da de slo Paris Saint-Germain 6–1 i åttendedelsfinalen på Camp Nou, etter å ha tapt første kamp 4–0 i Paris. I kvartfinalene tapte Barcelona 3–0 sammenlagt mot Juventus. I mai samme år ble tidligere Barcelona-spiller Ernesto Valverde annonsert som Luis Enriques etterfølger i trenerstolen, etter at Barcelona hadde tapt serien til Real Madrid i 2016/17-sesongen. Valverde førte laget til sitt 25. og 26. seriegull i 2017/18- og 2018/19-sesongene. Laget avsluttet 2017/18-sesongen med å sette ny rekord for sammenhengende antall kamper uten tap i La Liga (43 kamper) med seier 5–1 over Villarreal 9. mai, men måtte igjen se seg slått av et italiensk lag i Mesterligaen, etter tap på bortemålsregelen (sammenlagt 4–4) for AS Roma i kvartfinalene.

Påfølgende sesong kunne Barcelona feire sitt åttende seriemesterskap på elleve år, og det 26. totalt, etter seier 1–0 over Levante 27. april. Laget nådde semifinalene i Mesterligaen, der de ble slått ut av Liverpool (sammenlagt 4–3).

I mars 2021 ble Joan Laporta valgt til president i Barcelona med 54,28% av stemmene. Barcelona vant sin 31. Copa del Rey, deres første pokal under Ronald Koeman, etter å ha beseiret Athletic Bilbao 4–0 i finalen. I august 2021, til tross for at FC Barcelona og Lionel Messi hadde inngått en avtale og begge parters klare intensjon om å signere en ny kontrakt, kunne avtalen ikke skje på grunn av økonomiske og strukturelle hindringer som følge av det spansk Liga -regelverket.

Stadion

rediger
Utdypende artikkel: Camp Nou
 
Camp Nou, med klubbens slagord på tribunene

Hjemmebanen til Barcelona er Camp Nou, et stadion som klubben er eier av. Det ble åpnet i 1957, og har en kapasitet på 99 354 tilskuere, noe som gjør det til Europas største fotballstadion. Camp Nou er et av stadionene som tidligere ble regnet som «femstjerners» av UEFA, nå regnet som et kategori fire-stadion, noe som gjør at finalekamper i europacupene kan spilles der. Stadionet huser også Barcelona-museet, som er Catalonias nest mest besøkte museum.[trenger referanse] Barcelona har hatt to andre hjemmebaner før Camp Nou: Fra 1909 til 1922 spilte de på Carrer Indústria de Barcelona, og fra 1922 til 1957 spilte de på Camp de les Corts. På den ene langsiden på stadion står klubbens slagord «més que un club» (norsk: mer enn en klubb) i store gule bokstaver.

Tilhengerne

rediger

Den 18. januar 2011 ble Norges offisielle supporterklubb «Penya Blaugrana del Nord» godkjent av styret i FC Barcelona. Supporterklubben startet inntak av medlemmer 1. juli 2011 og er allerede en av de største utenlandske supporterklubbene til den katalanske storklubben.[trenger referanse] Supporterklubben utgir medlemsbladet «Blaugrana» og er i tillegg aktive på egen nettside, samt via Facebook, Twitter og Instagram.

Spillerstall

rediger

Oppdatert 2. oktober 2024. [4]

Nr. Posisjon Spiller
1   K Marc-André ter Stegen  
2   F Pau Cubarsí
3   F Alejandro Balde
4   F Ronald Araújo
5   F Iñigo Martínez
6   MB Gavi
7   A Ferrán Torres
8   MB Pedri
9   A Robert Lewandowski
10   A Ansu Fati
11   A Raphinha
13   K Iñaki Peña
Nr. Posisjon Spiller
14   MB Pablo Torre
15   F Andreas Christensen
16   MB Fermín López
17   MB Marc Casadó
18   A Pau Víctor
19   A Lamine Yamal
20   MB Dani Olmo
21   MB Frenkie de Jong
23   F Jules Koundé
24   F Eric García
25   K Wojciech Szczęsny


Utlånte spillere

rediger
Nr. Posisjon Spiller
12   F Clément Lenglet (hos Atlético Madrid til 30. juni 2025)
18   MB Oriol Romeu (hos Girona til 30. juni 2025)
  F Álex Valle (hos Celtic til 30. juni 2025)
Nr. Posisjon Spiller
  A Vitor Roque (hos Real Betis til 30. juni 2025)
  MB Biel Vicens (hos Gimnàstic til 30. juni 2025)
  A Pocho Román (hos Cartagena til 30. juni 2025)


Meritter

rediger

Klubben har også vunnet en rekke lokale, nasjonale og internasjonale titler som ikke har stått i regi av hverken FIFA eller UEFA.

Nasjonalt

rediger
  • Primera División: (26)
    • 1929, 1945, 1948, 1949, 1952, 1953, 1959, 1960, 1974, 1985, 1991, 1992, 1993, 1994, 1998, 1999, 2005, 2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2015, 2016, 2018, 2019
  • Copa del Rey: (31)
    • 1910, 1912, 1913, 1920, 1922, 1925, 1926, 1928, 1942, 1951, 1952, 1953, 1957, 1959, 1963, 1968, 1971, 1978, 1981, 1983, 1988, 1990, 1997, 1998, 2009, 2012, 2015, 2016, 2017, 2018, 2021
  • Spansk supercup: (13)
    • 1983, 1991, 1992, 1994, 1996, 2005, 2006, 2009, 2010, 2011, 2013, 2016, 2018

Europa og internasjonalt

rediger
  • Avgjørende kamp om Messebycupens trofé: (1)
    • 1971

Fakta og tall

rediger

kamper og mål oppdatert 27. mai 2019

Klubbpresidenter

rediger
  • Walter Wild (1899–1901)
  • Bartomeu Terradas (1901–1902)
  • Paul Hass (1902–1903)
  • Arthur Witty (1903–1905)
  • Josep Soler (1905–1906)
  • Juli Marial (1906–1908)
  • Vicenç Reig (1908)
  • Hans Gamper (1908–1909)
  • Otto Gmelin (1909–1910)
  • Hans Gamper (1910–1913)
  • Francesc Moxo (1913–1914)
  • Alvar Presta (1914)
  • Joaquim Peris de Vargas (1914–1915)
  • Rafael Llopart (1915–1916)
  • Gaspar Rosés (1916–1917)
  • Hans Gamper (1917–1919)
  • Ricard Graells (1919–1920)
  • Gaspar Rosés (1920–1921)
  • Hans Gamper (1921–1923)
  • Eric Cardona (1923–1924)
  • Hans Gamper (1924–1925)
  • Arcadi Balaguer (1925–1929)
  • Tomás Rosés (1929–1930)
  • Gaspar Rosés (1930–1931)
  • Antoni Oliver (1931)
  • Joan Coma (1931–1934)
  • Esteve Sala (1934–1935)
  • Josep Sunyol (1935–1936)
  • Komité (1936–1939)
  • Joan Soler (1939–1940)
  • Enrique Piñeyro Queralt (1940–1942)
  • Josep Vidal-Ribas (1942)
  • Enrique Piñeyro Queralt (1942–1943)
  • Josep Antoni Albert (1943)
  • Josep Vendrell (1943–1946)
  • Agustí Montal Galobart (1946–1952)
  • Enric Martí Carreto (1952–1953)
  • Francesc Miró-Sans (1953–1961)
  • Enric Llaudet (1961–1968)
  • Narcís de Carreras (1968–1969)
  • Agustí Montal Costa (1969–1977)
  • Josep Lluís Núñez (1978–2000)
  • Joan Gaspart (2000–2003)
  • Enric Reyna (2003)
  • Joan Laporta (2003–2010)
  • Sandro Rosell (2010-2014)
  • Josep Maria Bartomeu (2014-2020)
  • Joan Laporta (2021-)

Historisk spillerstatistikk (utvalg)

rediger

Oppdatert per 9. August 2021.[5] Tallene er basert på den spanske ligaen

Navn Land Posisjon Periode År Liga-
titler 		Kamper og målpoeng Snitt pr. 90 minutter
Kamper Minutter Scoringer Assists Målpoeng Scoringer Assists Målpoeng
Lionel Messi   Angrep 2004–2021 17 10 520 42 142' 474 217 691 1,012 0,463 1,476
Víctor Valdés   Målvakt 2002–2014 12 6 387 (387+0) 34 691' 0 0 0 0,000 0,000 0,000
Carles Puyol   Forsvar 1999–2014 15 6 392 (374+18) 32 858' 13 7 20 0,036 0,019 0,055
Andrés Iniesta   Midtbane 2002–2018 16 9 442 (320+122) 29 608' 35 65 100 0,106 0,198 0,304
Dani Alves   Forsvar 2008–2016 8 6 247 (225+22) 20 307' 14 59 73 0,062 0,261 0,324
Javier Mascherano   Forsvar 2010–2018 8 5 203 (179+24) 15 935' 1 3 4 0,006 0,017 0,023
Pedro   Midtbane 2008–2015 8 5 204 (136+68) 12 178' 58 35 93 0,429 0,259 0,687
Ronaldinho   Midtbane 2003–2008 5 2 145 (141+4) 12 172' 70 38 108 0,518 0,281 0,799
Rafael Márquez   Forsvar 2003–2010 7 4 164 (140+24) 12 086' 9 4 13 0,067 0,030 0,097
Samuel Eto'o   Angrep 2004–2009 5 3 144 (140+4) 11 951' 107 22 129 0,806 0,166 0,971
Eric Abidal   Forsvar 2007–2013 6 4 125 (113+12) 10 021' 0 3 3 0,000 0,027 0,027
Neymar   Angrep 2013–2017 4 2 123 (112+11) 10 001' 68 38 106 0,612 0,342 0,954
Deco   Midtbane 2004–2008 4 2 113 (108+5) 9 014' 13 32 45 0,130 0,320 0,449
Giovanni van Bronckhorst   Forsvar 2003–2007 4 2 105 (96+9) 8 562' 4 7 11 0,042 0,074 0,116
Gabri García   Midtbane 1999–2006 7 2 128 (90+38) 8 106' 8 2 10 0,089 0,022 0,111
Javier Saviola   Angrep 2001–2007 4 0 123 (90+33) 7 925' 49 13 62 0,556 0,148 0,704
Adriano   Forsvar 2010–2016 6 4 113 (87+26) 7 553' 9 9 18 0,107 0,107 0,214
Cesc Fàbregas   Midtbane 2011–2014 3 1 96 (81+15) 6 687' 28 33 61 0,377 0,444 0,821
Seydou Keita   Midtbane 2008–2012 4 3 119 (69+50) 6 531' 16 6 22 0,220 0,083 0,303
Claudio Bravo   Målvakt 2014–2016 3 2 70 (70+0) 6 297' 0 0 0 0,000 0,000 0,000
Marc Overmars   Midtbane 2000–2004 4 0 97 (66+31) 6 010' 15 13 28 0,225 0,195 0,419
Sylvinho   Forsvar 2010–2016 5 3 89 (64+25) 5 807' 2 7 9 0,031 0,108 0,139
Alexis Sánchez   Angrep 2011–2014 3 1 88 (65+23) 5 741' 39 23 62 0,611 0,361 0,972
Thierry Henry   Angrep 2007–2010 3 2 80 (66+14) 5 672' 35 15 50 0,555 0,238 0,793
Yaya Touré   Midtbane 2007–2010 3 2 74 (66+8) 5 494' 4 3 7 0,066 0,049 0,115
David Villa   Angrep 2010–2013 3 2 77 (57+20) 5 057' 33 12 45 0,587 0,214 0,801

Referanser

rediger
  1. ^ Camp Nou – FC Barcelonas offisielle nettsted
  2. ^ http://www.forbes.com/sites/mikeozanian/2015/05/06/real-madrid-tops-ranking-of-the-worlds-most-valuable-soccer-teams/
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 10. juni 2015. 
  4. ^ Squad
  5. ^ https://fbref.com/en/squads/206d90db/Barcelona

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=FC_Barcelona&oldid=24747289»
  NODES
games 2
games 2
Intern 6
os 31
twitter 1