Femmila i Holmenkollen
Femmila i Holmenkollen er det årlige 50 km langrenn som blir arrangert som en del av Holmenkollrennene i Oslo. Distansen ble til og med 2022 gått kun av menn.
Foto: Gabrielsen, ca. 1910 (Oslo Museum / Digitalt Museum)
Foto: S. Gran (Oslo Museum / Digitalt Museum)
Historie
redigerDet første 50 km-rennet i Oslo var planlagt holdt som en del av Husebyrennet i 1887, men gikk først av stabelen året etter. Torjus Hemmestveit vant den første femmila som 17 løpere startet og 12 fullførte. Løpet besto av to runder på 25 km med start fra velodromen på Majorstuen.
Det neste langløpet, på 30 km, ble planlagt under Holmenkollrennene i 1898, men snømangel gjorde at hele skirennet det året ble avlyst. 30 km ble arrangert i 1900 og 1901, og disse årene regnes med på de fleste listene over vinnere av femmila. Det samme gjør løpet i 1907, som var på 40 km. Under den første virkelige femmila i Holmenkollen i 1902, der løypa på 25 km ble gått to ganger med start og mål ved Frognerseteren, var løperne pålagt en fem minutters hvil halvveis. Slik pålagt pause ble kun praktisert det ene året.
I 1905 ble femmila avlyst på grunn av snømangel. Holmenkollrennene i 1909 inngikk i et fellesarrangement med det første hovedlandsrennet (NM) på Lillehammer, og siden det ble arrangert 30 km på Lillehammer, ble femmila i Holmenkollen sløyfet. Fra 1913 og mange år framover gikk femmilsløypa i ett strekk. De første utenlandske deltakerne på femmila var et antall svensker som deltok i 1903. Første utenlandske seier kom i 1922, da Finland tok dobbeltseier ved Anton Collin og Tapani Niku.
I 1925 ble 50 km igjen avlyst på grunn av snømangel i forkant av Holmenkollrennene. Også i 1932 ble Holmenkollrennene sterkt truet av snømangel, og måtte utsettes i to uker, men skirennet kunne til slutt avvikles, inkludert femmila. Som alle andre offisielle idrettsarrangement var også Holmenkollrennene innstilt under 2. verdenskrig.
Oslo hadde VM i 1930, 1966, 1982 og 2011. Alle disse årene inngikk femmila som en del av VM. I 1952 ble det imidlertid arrangert separate Holmenkollrenn to uker etter OL i Oslo, og det året var det dermed to femmilsløp i Holmenkollen. De individuelle langrennene i VM i 1982 inngikk i verdenscupen som det året hadde sin første offisielle sesong, og femmila i Holmenkollen har vært en fast del av verdenscupen siden. Unntaket var i 1985, da løpet ikke hadde verdenscupstatus, med svekket deltakelse som resultat. Langrennene i VM i 2011 inngikk heller ikke i verdenscupen, i motsetning til løpene under VM 1982.
Sesongen 1985/86 begynte man å skille mellom langrenn i fristil (skøyting) og klassisk stil, og 50 km i Holmenkollen har siden gått i begge stilarter, med en liten overvekt (til 2014) av løp i klassisk stil. Snømangel rammet Holmenkollrennene igjen i 1990 og 1992, og blant annet femmila måtte flyttes til Vang ved Hamar. I 1994 hadde Lillehammer OL, dermed ble Holmenkollrennene arrangert i en sterkt forkortet utgave uten femmil. I 2009 var Holmenkoll-anlegget under ombygging til VM i 2011, og langrennsøvelsene under Holmenkollrennene var erstattet av verdenscuprenn i Trondheim. Siden 2010 er 50 km i Holmenkollen blitt avviklet med fellesstart.
Femmil for kvinner ble arrangert for første gang 12. mars 2023 og Ragnhild Gløersen Haga (Norge) vant.[1]
Rekorder
redigerLauritz Bergendahl hadde de tre største seiersmarginene i Holmenkollens femmil. I 1914 slo han Elling Rønes med 22 minutter og 39 sekunder, året etter vant han med 21.36 foran Embret Mellesmo, og i 1912 slo han Truls Braathen med 17.15. I 1901 vant imidlertid Paul Braaten 30 km med 12.24 foran Halvard Hansen, noe som tilsvarer en margin på 20.40 på 50 km. Minste seiersmargin i årene med enkeltstart hadde Veikko Hakulinen, som slo Pavel Koltsjin med 2 sekunder i 1955. I fellesstart blir det ofte mindre marginer; i 2015 fikk Sjur Røthe og Dario Cologna samme tid, men Røthe ble dømt foran på målfoto.[2]
Lengste vinnertid på 50 km i Holmenkollen hadde Elling Rønes da han vant i 1906 på 5.33.37. Kortest tid brukte Sjur Røthe i 2015 med 1.54.44,9.
Flest seiere på femmila har Thorleif Haug, med seks, i 1918, 1919, 1920, 1921, 1923 og 1924. Lauritz Bergendahl vant fem ganger, i 1910, 1912, 1913, 1914 og 1915. Elling Rønes vant sine fire seiere i 1906, 1907, 1908 og 1916. Etter 2. verdenskrig har fem løpere tre seiere hver. Veikko Hakulinen vant i 1952 (OL), 1953 og 1955, Sverre Stensheim i 1959, 1960 og 1961, Oddvar Brå i 1975, 1979 og 1981, Thomas Wassberg i 1980, 1982 og 1987, og Vegard Ulvang i 1989, 1991 og 1992.
Resultater, menn
redigerDistansen er 50 km der annet ikke er oppgitt. Femmilsløpet i 1888 var en del av Husebyrennet, men er tatt med her for fullstendighetens skyld.
Resultater, kvinner
rediger| Dato | Løype / stil | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
|---|---|---|---|---|---|
| 12. mars 2023 | Fri, fellesstart |  Ragnhild Haga
|
Astrid Øyre Slind
|
 Jessie Diggins
|
Verdenscup |
| 9. mars 2024 | Klassisk, fellesstart |  Frida Karlsson
|
Ebba Andersson
|
 Katharina Hennig
|
Verdenscup |
Foto: Frankie Fouganthin, 2013
Se også
redigerKilder
redigerHovedkilder
rediger- Jakob Vaage, Tom Kristensen: Holmenkollen – Historien og resultatene. De norske Bokklubbene, Stabekk 1992. ISBN 82-525-1678-5 (s. 191-205 og 247-259, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Foreningen til Ski-Idrættens Fremme gjennem 50 år 1883-1933. Dybwad, Oslo 1933 (s. 32-34, 52, 54-86, 236-238, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- Erling Ranheim (red.): Norske skiløpere - Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind - Østlandet Sør. Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo 1956 (s. 38-39 og 120, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- FIS: Resultater (besøkt 15. mars 2015)
Andre kilder og referanser
rediger- ^ Gamlem, Magnus (12. mars 2023). «Stortalentets manøver rystet landslagssjefen: - Vi måtte rope at hun måtte bruke hodet». NRK. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ NRK: – Oi! Var jeg først, eller? (14. mars 2015, besøkt 15. mars 2015)
- ^ The Minneapolis journal: Big Carnival of Winter Sports at Holmenkollen - Results of the Events (s. 15, 21. februar 1903, arkivert hos Library of Congress)
- ^ Oppgitt i ulike kilder som Toikka, A. Toikka og V. Toikka, må sannsynligvis være Valmari Toikka
- ^ Femmila hadde ikke verdenscupstatus dette året