Fiksstjerne

En fiksstjerne er en stjerne med en tilsyneltende fast posisjon på himmelen. Dette i motsetning til planetene som tydeligere beveger seg. Det er for de nærmeste fiksstjerner mulig å bevegelse.

Tidligere ble ordet stjerne ofte både om planetene – vandrestjernene – og om de egentlige stjernene – fiksstjernene – som alltid står i ro i forhold til hverandre, slik at de danner visse «uforanderlige figurer», som kalles stjernebilleder eller «konstellasjoner». Den eneste stjernen som ikke er en fiksstjerne er solen, idet denne, sett fra Jorden, beveger seg langs en storsirkel over hele stjernehimmelen en gang i året. Denne storsirkelen kalles ekliptikken.

Før det heliosentriske system ble alminnelig akseptert, observerte man både stjerner og planeter bevege seg over nattehimmelen. Forskjellen bestod i at stjernenes bevegelse var helt regelmessig, mens planetenes bevegelse var uregelmessig. Derfor kaltes planetene for «vandrere».

Sett fra Jorden går både stjerner og planeter opp i øst, og ned i vest. En stjerne kulminerer imidlertid alltid i den samme høyden over horisonten i sør, mens en planets kulminasjonshøyde varierer fra dag til dag. Videre har de ytre planetene den egenskapen at de av og til snur, og går baklengs, eller retrograd, i forhold til den bakenforliggende fiksstjernehimmelen, der deres bevegelse stort sett følger ekliptikken. De indre planetene har den egenskapen at de, sett fra Jorden, alltid befinner seg mer eller mindre i nærheten av Solen, og ligger de vest for Solen så opptrer de som morgenstjerner, men ligger de øst for Solen, er de aftenstjerner.

I dag vet man at fiksstjernene også er i bevegelse. De er imidlertid så langt borte, at selv om mange har en meget stor hastighet, blir deres vinkelhastighet sett fra jorden meget liten, slik at fiksstjernenes relative posisjon på himmelkulen, slik den ser ut for oss jordboere, forandrer seg meget lite fra år til år.^{[trenger referanse]}

Den fiksstjernen som er nærmest vårt solsystem er Alpha Centauri. Denne, vår nærmeste nabostjerne, befinner seg i en avstand av ca.4,3 lysår fra vår jord. En annen stjerne som er meget nær, er Sirius, som er kun 8,6 lysår borte, og er vår nattehimmels klareste stjerne.

I Isaac Newtons himmelmekanikk tenkte man seg at det var fiksstjernene som utgjorde verdensaltets inertialsystem. Men idag, efter at det har blitt etablert at ingen fiksstjerner egentlig er i ro, har man måttet forlate denne idéen om at fiksstjernene samlet sett danner et inertialsystem. Over astronomiske avstander mener man idag også at den newtonske himmelmekanikken bør erstattes av Einsteins gravitasjonsteori, som gir en riktigere beskrivelse av tyngdekraftens virkning i verdensrommet, selv om Newtonmekanikken gir en utmerket beskrivelse av for eksempel satellittbevegelse innenfor solsystemet.