Finnur Jónsson

Finnur Jónsson
Født	29. mai 1858; Akureyri
Død	30. mars 1934 (75 år); København
Beskjeftigelse	Lingvist, universitetslærer, Scandinavian studies scholar, skribent
Utdannet ved	Københavns Universitet
Nasjonalitet	Kongeriket Danmark
Medlem av	Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg; Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien; British Academy; Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser	Æresdoktor ved Islands Universitet (1921)
	Finnur Jónsson på Commons

Finnur Jónsson (født 1858 i Akureyri på Island, død 1934) var en islandsk språk- og litteraturforsker, professor i nordisk filologi i København 1898–1928. Finnur hadde en omfattende vitenskapelig produksjon, dette omfatter blant annet arbeidet om Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (3 bd. 1894–1902, ny utg. 1920–1924), og den samlede utgave av skaldekvadene, Den norsk-islandske skjaldedigtning (1912–1915).

Vitenskapelig karriere

Finnur Jónsson ble student fra Reykjavíks latinskole i 1878 og ble filologi kandidat i København i 1884. Han disputerte for doktorgraden i 1885 med en avhandling om Kritiske studier over det ældste norske og islandske skjaldekvad. Finnur ble privatdosent samme år, lønnet dosent i 1887 og professor i nordisk filologi i 1889. Alt som student hadde han utgitt en kritisk utgave av Heimskringla i 4 bind, samt Egils saga, Landnåmaboken, begge Eddaene, Íslendingabók, Kongespeilet, Hauksbók og et utvalg Rímur. I 1921 ble han æresdoktor ved Háskóli Íslands. I 1931 ga Finnur Jónsson ut en ny og omarbeidet utgave av Sveinbjörn Egilssons Lexicon poeticum. I tillegg til større avhandlinger skrev han artikler i vitenskapelige tidsskrifter som Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie, Arkiv for nordisk filologi og Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags. Finnur testamenterte sin store bok- og manuskriptsamling til Háskóli Íslands.

Eddadiktenes opprinnelse

Som litteraturforsker og mytolog hadde Finnur Jónsson en viss konservativ holdning. Særlig motsatte han seg Sophus Bugges teorier om anglosaksisk og irsk innflytelse på den norrøne kulturen. Han innrømmet fremmed påvirkning, men mente at den var eldre og kom fra sør og ikke vest. I spørsmål om eddadiktenes opprinnelse mente han at de i all hovedsak hadde sitt opphav i Norge, men møtte motstand fra Bugge og Björn M. Ólsen, som mente at de hadde sin opphav på Island.^[4]

Bibliografi

Stutt íslenzk bragfræði. (Utgitt: 1884)
Kritiske studier over en del af de ældste norske og islandske skjaldekvad. (Utgitt: 1884)
Islands grammatiske Litteratur i Middelalderen. (Utgitt: 1886)
Íslendingabóc es Are prestr Thorgilsson gørthe. (Utgitt: 1887)
Egils Saga Skallagrímssonar tilligemed Egils större Kvad. (Utgitt: 1886-1888)
Edda Saemundar. (Utgitt: 1891)
Ágrip af bókmenntasögu Íslands. (Utgitt: 1891)
Hauksbók udgiven efter de Arnamagnaeanske håndskrifter No. 371, 544 og 675, 4o samt forskellige papirshåndskrifter. (Utgitt: 1892-1896)
Carmina norrœna. : Rettet tekst. Tr. som manuskript til brug ved forelaesninger. (Utgitt: 1893)
Den oldnorske og oldislandske Litteraturs Historie. Bd 1. (Utgitt: 1894)
De bevarede brudstykker af skindbøgerne Kringla og Jöfraskinna : i fototypisk gengivelse. (Utgitt: 1895)
Heimskringla. : De bevarede brudstykker af skindbögerne Kringla og Jöfraskinna i fototypisk gengivelse. (Utgitt: 1895)
Fernir forníslenskir rímnaflokkar. (Utgitt: 1896)
De ældste skjalde og deres kvad. (Utgitt: 1896)
Sigvat skjald Tordsson : et livsbillede. B.2 I (Utgitt: 1901)
Edda Snorra Sturlusonar. (Utgitt: 1900)
Det norsk-islandske skjaldesprog omtr. 800-1300. B.2 I. (Utgitt: 1901)
Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie . B.2 I. (Utgitt: 1894-1902)
Gylfaginning. Den gamle nordiske gudelære. Første del af Snorres Edda. (Utgitt: 1902)
Fagrskinna : Nóregs kononga tal. (Utgitt: 1902)
Egil Skallagrimsson og Erik Blodökse höfuðlausn. (Utgitt: 1903)
Bókmentasaga Íslendínga fram undir sidabót. (Utgitt: 1904)
Omrids af det islandske sprogs formlære i nutiden. (Utgitt: 1905)
Den islandske litteraturs historie tilligemed den oldnorske. (Utgitt: 1907)
Málfrædi íslenskrar túngu og helstu atriði sögu hennar. (Utgitt: 1908)
Tilnavne i den islandske oldlitteratur. (Utgitt: 1908)
Rímnasafn. Samling af de ældste islandske rimer. (Utgitt: 1905-1912)
Yngligasaga. (Utgitt: 1912)
Sagaernes lausavísur. (Utgitt: 1912)
Atlakviða. (Utgitt: 1912)
Den norsk-islandske skjaldedigtning. B, Rettet Tekst. Bd 1. (Utgitt: 1912)
Lægekunsten i den nordiske oldtid. (Utgitt: 1912)
Carmina Scaldica : Udvalg af norske og islandske skjaldekvad. (Utgitt: 1913)
Goðafræði : norðmanna og íslendinga eftir heimildum. (Utgitt: 1913)
Lilja. (Utgitt: 1913)
Orðakver. : Einkum til leiðbeiningar um rjettritun. (Utgitt: 1914)
Den norsk-islandske skjaldedigtning. A, Tekst efter handskrifterne, Bd 2, 1200-1400. (Utgitt: 1914-1915)
Eirspennil : Nóregs konunga sogur, Magnüs góði, Hákon gamli. (Utgitt: 1916)
Gunnlaugs saga ormstungu. (Utgitt: 1916)
Strödda uppsatser. 2. (Utgitt: 1900-1917)
Det islandske sprogs historie i kort omrids. (Utgitt: 1918)
Udsigt over den norsk-islandske filologis historie. (Utgitt: 1918)
Jón Arasons religiøse digte. (Utgitt: 1918)
Edda Snorra Sturlusonar. (Utgitt: 1920)
Islandske læsestykker med forklaringer. B.1-2 (Utgitt: 1918-1920)
Konungs skuggsjá. Speculum regale. (Utgitt: 1920)
Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. Bd. 1. (Utgitt: 1920)
Íslenskt málsháttasafn. (Utgitt: 1920)
Norsk-islandske kultur- og sprogforhold i 9. og 10. årh. (Utgitt: 1921)
Den islandske saga. (Utgitt: 1921)
Sigvat Skjald Tordson. : Et livsbillede. (Utgitt: 1921)
Rímnasafn : samling av de ældste islandske rimer. Bd. 1. (Utgitt: 1905-1922)
Rímnasafn : samling av de ældste islandske rimer. Bd. 2. (Utgitt: 1913-1922)
Den oldnorske og oldislandske Litteraturs Historie. Bd. 2. (Utgitt: 1923)
Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. (Utgitt: 1920-1924)
Hávamál : tolket af Finnur Jónsson. (Utgitt: 1924)
Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie. (Utgitt: 1920-1024)
Interpretation of the Runic inscriptions from Herjolfsnes. (Utgitt: 1924)
Nordiske pilegrimsnavne i broderskabsbogen fra Reichenau. (Utgitt: 1924)
Grammatik for det islandske oldspråk. (Utgitt: 1925)
Edda. (Utgitt: 1926)
Kongespejlet. (Utgitt: 1926)
Ordbog til de af Samfund til udg. af gml. nord. litteratur udgivne rimur samt til de af O. Jiriczek udgivne Böksarímur. (Utgitt: 1926)
Færeyingasaga : den islandske saga om Færingerne. (Utgitt: 1927)
Helgensagaer. (Utgitt: 1927)
Gorm og Tyra : Danmarkar bót. (Utgitt: 1927)
Málfroeðinnar grundvöllr. (Utgitt: 1927)
Scaldica udvalg af norske og islandske skjaldekvad 2n gennems. Udg (Utgitt: 1929)
Gisla saga Súrssonar. (Utgitt: 1929)
Íslendingabók. (Utgitt: 1930)
Flateyjarbók. : (Codex Flateyensis). Ms.no.1005 fol. in the old royal collection in the Royal Library of Copenhagen. Photolithographic reproduction. With an introd.by Finnur Jónsson. (Utgitt: 1930)
Ævisaga Árna Magnússonar. (Utgitt: 1930)
Island fra sagatid til nutid. (Utgitt: 1930)
Rune inscriptions from Gardar. (Utgitt: 1930)
Det gamle Grønlands beskrivelse af Ívar Bárdarson. (Utgitt: 1930)
Lexicon poeticum antiquae linguae septentrionalis : ordbog over det norsk-islandske skjaldesprog. (Utgitt: 1931)
Saga Óláfs Tryggvasonar af Oddr Snorrason Munk. (Utgitt: 1932)
De gamle eddadigte. (Utgitt: 1932)
Austrfararvísur. (Utgitt: 1932)
Flóamannasaga. (Utgitt: 1932)
Den islandske grammatiks historie til o. 1800. (Utgitt: 1933)
Bandmannasaga med Oddsþáttr. Olkofra þáttr. (Utgitt: 1933)
Seks afhandlinger om eddadigtene. (Utgitt: 1933)
Tekstkritiske bemaerkninger til Skjaldekvad. (Utgitt: 1934)
Vatsdælasaga. (Utgitt: 1934)
Ævisaga Finns Jónssonar eftir sjálfan hann. (Utgitt: 1936)
Lexicon poeticum antiquæ linguæ septentrionalis. (Utgitt: 1966)
Den norsk-islandske skjaldedigtning. A, Tekst efter håndskrifterne, Bd 1, 800-1200. (Utgitt: 1967)
Den norsk-islandske skjaldedigtning. B, Rettet tekst, Bd 1, 800-1200. (Utgitt: 1973)

Artikler

Arkiv for nordisk filologi. Um Skíðarímu. (1885)
Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags. Hvar eru Eddukvæðin til orðin. (1895)

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jonsson-finnur, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Finnur Jónsson (1895). «Hvar eru Eddukvæðin til orðin?». Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags. ^{[død lenke]}

Eksterne lenker

[hash-2beb7a629e22c8e6ae4fbdd842f5a75d79c2e1f1-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1facc04adad7d22ab84aac49ea5e1fd7ffb4d5d8-2] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jonsson-finnur, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-3] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Finnur Jónsson (1895). «Hvar eru Eddukvæðin til orðin?». Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags. ^{[død lenke]}

[1]

[2]

[3]

[4]

Finnur Jónsson

Født		29. mai 1858^[1]^[2] Akureyri
Død		30. mars 1934^[1]^[2] (75 år) København^[3]
Beskjeftigelse		Lingvist, universitetslærer, Scandinavian studies scholar, skribent
Utdannet ved		Københavns Universitet
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Medlem av		Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien British Academy Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Æresdoktor ved Islands Universitet (1921)
Finnur Jónsson på Commons