Folketellingen 1865

Folketellingen 1865 ble gjennomført per 31. desember 1865. Det var den andre nominative tellingen i landet, etter folketellingen 1801, hvilket vil si at alle navn ble skrevet ned. Mellom de to hadde det blitt holdt fem numeriske folketellinger.

Folketall

rediger

Man kom gjennom tellingen til at det bodde 1 701 756 i Norge på telledatoen.

Registreringen

rediger

Tellingen ble gjennomført på trykte skjemaer. Disse er samlet i spesiallister, fordelt på skolekretser på landet og eiendommer i byene. Opplysningene er så oppsummert på hovedlister, en for hver by, og på landet en for hver skolekrets. Ønsker man kun statistisk informasjon er hovedlistene tilstrekkelig, mens for den som ønsker personinformasjon kan hovedlistene brukes som et register for spesiallistene.

Hver gård på landet og hvert hus i byene ble ført for seg. Husmannsplassene ble konsekvent navngitt, noe som ikke var tilfelle i tidligere tellinger. Det er rubrikker for gårds- eller gatenavn, personenes navn, alder, ekteskapelig status, og yrke. Disse feltene hadde man også brukt i 1801, men denne gang kom det også til felter for fødested, trosbekjennelse og for fysisk eller psykisk funksjonshemning. Behovet for et felt for trosbekjennelse er et resultat av at dissenterloven hadde åpnet for trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Alder ble ført som alder ved førstkommende fødselsdag. En person som nettopp hadde fylt 20 ved tellingen ble dermed ført som 21 år gammel. Det er grunn til å tro at det er mange feil i aldersangivelsene.

Jordbrukstelling

rediger

Det ble som en del av folketellingen utført jordbrukstelling, slik at listene også inneholder opplysninger om husdyr og utsæd.

Arkivtilhørighet og digital tilgjengelighet

rediger

Folketellingen 1865 inngår i arkivet «Statistisk sentralbyrå, Sosioøkonomiske emner, Folketellinger, boliger og boforhold» og oppbevares i Riksarkivet. Folketellingen 1865 er i sin helhet tilgjengelig i søkbar og skanna form i Digitalarkivet.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
  NODES