Foreningen Norden
Foreningen Norden Norge er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid. Foreningen samarbeider med tilsvarende foreninger i de øvrige nordiske land og selvstyrende områder. Formen for Norden-foreningenes samarbeid er fastlagt i vedtektene for Foreningene Nordens Forbund.[1] Dette gjøres ved aktiviteter, opplysningskampanjer og ved å skape nettverk mellom folk og land. Foreningen og søsterforeningene i Danmark (inklusive Sydslesvig), Finland, Færøyene, Island, Sverige og Åland samarbeider i FNF – Foreningene Nordens Forbund.
Bakgrunn
redigerIdeen om skandinavisk og nordisk integrasjon er svært gammel. Den nordiske integrasjonsprosessen har pågått siden de første nordiske statsdannelser begynte på 700-tallet, og kulminerte med Dronning Margrethe og Kalmarunionen (1397–1523) da hele Norden ble samlet til et rike. Selv om forholdet mellom statene i Norden til tider har vært preget av indre splid og uenighet, har den særegne nordiske identiteten bestått. Likt språk, kultur og institusjoner har frem til i dag utgjort grunnvollene i denne identiteten, og det har vært flere forsøk på å gi den et politisk rammeverk.
Den skandinaviske studentbevegelsen som blomstret i nasjonalismens gullalder på midten av 1800-tallet er et tidlig eksempel på en «folkelig» oppslutning rundt denne identiteten. Politisk støtte for skandinavismen minket etter den dansk-tyske krig av 1864, der den svenske og norske regjeringen hadde lovet, men ikke innfridde militær assistanse på tross av både folkelig solidaritet og uttalt kongelig støtte fra Karl IV. Den folkelige skandinavismen hadde imidlertid fortsatt oppslutning, og en rekke skandinaviske foreninger opprettholdt og utvidet kontakten. Et eksempel på dette er de nordiske språkmøtene der språkene på lang vei ble oppdatert og harmonisert.
Forholdene mellom de skandinaviske landene ble gradvis forbedret frem mot århundreskiftet, og den skandinaviske myntunionen (1873–1924) og den fredelige unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 demonstrerte både politisk vilje og folkelig ønske om gode forhold mellom landene. Første verdenskrig (1914–1918) styrket behovet og støtten for det nordiske samarbeidet; selv om de nordiske landene hadde forholdt seg nøytrale under krigen, hadde de økonomiske kostnadene vært store. Ønsket om å bevare den felles nøytralitetspolitikken førte til en rekke samarbeid på praktiske områder innen industri og handel for å utveksle erfaringer og varer som var utilgjengelige under krigen.[2]
Stiftelsen og Foreningen Nordens virke
redigerForeningene Norden ble grunnlagt i 1919 for å styrke ikke bare de økonomiske bånd, men for å fremme felles nordisk kultur, samfunn og historieforståelse. Selv om opprettelsen av organisasjonen møtte motstand fra en rekke store personligheter i Norge (hvorav den mest kjente og uttalte var justis- og sosialminister Johan Castberg) som mente at Norges suverenitet ville undergraves av «skandinaviske eventyr», ble Foreningen Norden Norge stiftet den 2. april 1919. På det norske stiftelsesoppropet hadde flere store personligheter skrevet under, blant annet Fridtjof Nansen, Johan Ludwig Mowinckel, Gustav Vigeland, Arne Garborg og Edvard Munch.[3]
Foreningen har siden grunnleggelsen formidlet kjennskap til nordisk kultur, språk og samfunn, men har også vært en pådriver for fredelige forhold mellom de nordiske land, og har vært involvert i politiske saker som Svalbard-spørsmålet i 1919-1920, Grønlandssaken mellom Norge og Danmark i 1933 (samme år som Foreningen Norden Danmark ble innstilt til Nobels fredspris for første gang), Finlandshjelpen under vinterkrigen 1939-1940 og i diskusjonen rundt felles nordisk arbeidsmarked og NORDØK i etterkrigstiden. Organisasjonen samarbeider ofte med de nordiske regjeringene, Nordisk råd og Nordisk ministerråd, samt med ikke-statlige organisasjoner og det private næringsliv.
Noen eksempler på organisasjonens nåværende virke inkluderer: Formilding av sommerjobber, boliger og kulturaktiviteter til nordisk ungdom gjennom «Nordjobb»-programmet, organisering av seminarer og debatter rundt i landet for å spre kunnskap og interesse om Norden og nordiske tema, omfattende skolerettet virksomhet, blant annet gjennom nordiske forfatterbesøk, skoleturer og elevutbytte. Et annet profilert arrangement er den årlige utgivelsen av Nordens språkpris (etablert 2010), som gis til «en person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke den nordiske språkforståelsen».[4]
Organisasjonens generalsekretærer
rediger- Espen Stedje 2010-
- Per Ritzler 2005-2010
- Berit Griebenow 2001-2005
- Eva J. Vaagland 1997-2001
- Harald Løvaas 1987-1997
- Gerhard Arnesen 1964-1987
- Henry Bache 1925-1964
- Kristian Schjelderup 1923-1925
- Charles Kent 1919-1923[5]
Foreningens styreledere
rediger- Tone W. Trøen 2020-
- Rune Mørck Wergeland 2016-2020
- Olemic Thommessen 2010-2016
- Tove Veierød 2005-2010
- Grete Øverlier 1999-2005
- Bjarne Mørk-Eidem 1991-1999
- Reidar Østgård 1987-1991
- Helge Seip 1981-1987
- Reidar Carlsen 1969-1981
- Harald Throne-Holst 1964-1969
- Henrik Groth 1959-1964
- Nils Langhelle 1956-1959
- Henning Bødtker 1950-1956
- Harald Grieg 1939-1950
- Jens Michael Lund 1926-1939
- Edvard Hagerup Bull 1919-1926
Leder av kontrollutvalget
rediger- Greta Kristi Herje 2024 -
- Svein Olav Hansen 2018 - 2024
- Grethe Fossli 2012 - 2018
- Bjarne Mørk-Eidem 2008 - 2012
Leder av rådet / representantskapet
rediger- Marit Kalland 2002 - 2008
- Erik Evang 1999 - 2002
- Hans Lindemann 1991 - 1999
- Leif Mæhle 1983 - 1991
- Albert Nordengen 1977 - 1983
- Henrik Groth 1967 -1977
- Nils Langhelle 1962 - 1967
- Harald Grieg 1958 -1962
- Oscar Torp 1946 - 1958
- Johan Ludwig Mowinckel 1919 - 1943
Stiftelsesoppropets signaturer
rediger| Navn | Født | Verv |
|---|---|---|
| Hans Aall | 1869 | Bibliotekar og museumsdirektør |
| Sven Aarrestad | 1850 | Formann i Det Norske Totalavholdsselskap og politiker |
| Anton Alexander | 1870 | Formann i Norsk Undervisningsforbund |
| Andreas Kristian Andersen Grimsø | 1850 | Ordfører og Stortingsrepresentant |
| Johan Anker | 1871 | Formann i kgl. Norsk seilforening |
| Christian Adolf Berg | 1877 | Musiker |
| Haakon Ludvig Bergh | 1865 | Skuespiller og Teatersjef |
| Harald Borgen Bjerke | 1860 | Generaldirektør |
| Vilhelm Bjerknes | 1862 | Fysiker, meteorolog og professor |
| Jørgen Blydt | 1868 | Børskommissær |
| Emil Hartmann Bollerød | 1894 | Formann i Norges Landbrukshøgskoles elevforening |
| Karl Gether Bomhoff | 1842 | Politiker og banksjef |
| Harald Bothner | 1850 | Politiker |
| Jens Bratlie | 1856 | Offiser, jurist og offentlig tjenestemann |
| Johannes Bruhn | Direktør for Det Norske Veritas | |
| Waldemar Christofer Brøgger | 1851 | Geolog og universitetsrektor |
| Anders Buen | 1864 | Stortingspresident |
| Edvard Hagerup Bull | 1855 | Stortingsrepresentant |
| Peter Wilhelm Bøckman | 1851 | Biskop |
| Halfdan Christensen | 1873 | Teatersjef |
| Thorstein Diesen | 1862 | Politiker, journalist og redaktør |
| Gustav Dietrichson | 1855 | Biskop |
| Johanne Dybwad | 1867 | Skuespiller |
| Egil Eide | 1868 | Skuespiller |
| Alfred Eriksen | 1864 | Politiker, prest og avisredaktør |
| Stian Erichsen | 1867 | Formann i Den Norske Legeforening |
| Lars Eskeland | 1867 | Folkehøyskolestyrer og forfatter |
| Esmarch | Formann i Den Norske Dommerforening | |
| Samuel Eyde | 1866 | Ingeniør |
| Falkenberg | Formann i Polyteknisk Forening | |
| Thomas Fearnley jr. | 1880 | President i Norges rederforbund |
| Ragnvald Gabrielsen | Ordfører i Tromsø | |
| Arne Garborg | 1851 | Forfatter |
| Gregers Gram | 1846 | Stiftamtmann |
| Gerhard Gran | 1856 | Professor |
| Henrik Grosch | 1848 | Direktør |
| Bredo Greve | 1871 | Formann i Norsk Arkitekters Landsforbund |
| Francis Hagerup | 1853 | Minister |
| Johan Halvorsen | 1864 | Kapellmester |
| Hans Halvorsen | 1879 | Konsul |
| Nicoline Hambro | 1861 | Politiker |
| Bjørn Helland-Hansen | 1877 | Professor og oseanograf |
| Chr. Hansson | Formann i Den Norske Forsikringsforening | |
| Haakon Hauan | 1871 | Ingeniør og politiker |
| Axel Heiberg | 1848 | Formann i Det Norske Skogselskap |
| Thomas Heftye | 1860 | Formann i Den Norske Turistforening |
| Kolbjørn Heje | 1871 | Rektor ved Norges tekniske høgskole |
| Hieronymus Heyerdahl | 1867 | Jurist og politiker |
| Theodor Hesselberg | 1885 | Direktør ved Det Meteorologiske institutt |
| J.A. Hoff | Formann i Norges skytterstyre og redaktør | |
| Peter Hognestad | 1866 | Biskop |
| Axel Holst | 1860 | Universitetsrektor |
| Johan Throne Holst | 1868 | Direktør |
| Holtan | Formann i Norsk Husflidsforbund | |
| Iver Holter | 1850 | Komponist og dirigent |
| Bernt Holtsmark | 1859 | Politiker |
| Kristian L. Hopp | 1870 | Ordfører i Bergen |
| Johannes Hougen | 1854 | Ekspedisjonssjef |
| Nils Claus Ihlen | 1855 | Utenriksminister |
| Johannes Irgens | 1869 | Diplomat, jurist og politiker |
| Haakon Isaachsen | 1867 | Direktør ved Norges landbrukshøyskole |
| Gustav Jebsen | 1861 | Formann i Norges Industriforbund |
| G. A. Jahren | Direktør i Norges Hypotekbank | |
| Carl Jeppesen | 1858 | Ordfører i Oslo |
| Oskar Jæger | 1863 | Formann i Den statsøkonomiske Forening |
| Einar Jørgensen | 1875 | Ordfører i Kristiansand |
| Jacob Christie Kielland | 1897 | Formann for Studentersamfundet i Trondhjem |
| Carl Thorvald Kierulf | 1873 | Bankdirektør |
| Hans Ernst Kinck | 1865 | Forfatter |
| Anders Kirkhusmo | 1865 | Formann i Norges Lærerlag |
| Anton Fredrik Klaveness | 1874 | Skipsreder |
| Gunnar Knudsen | 1848 | Statsminister |
| Halvdan Koht | 1873 | Politiker og historiker |
| Carl Fredrik Kolderup | 1868 | Museumsdirektør |
| Christian Krohg | 1852 | Maler, forfatter og journalist |
| Bjørn Kristensen | 1869 | Avisredaktør og boktrykker |
| Thorvald Lammers | 1841 | Komponist og sanger |
| Christian Lous Lange | 1869 | Diplomat |
| Johan Lothe | Bergens Museums præses | |
| Ole O. Lian | 1868 | Formann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon |
| Fredrik Stang Lund | 1859 | Formann i Den Norske Advokat- og sakførerforening, statsråd og ordfører |
| Ambortius Lindvig | 1855 | Skipsreder og politiker |
| Carl Lutcherath | 1869 | Formann i Nordisk håndverksråd |
| Thorvald Løchen | 1861 | Jurist og embetsmann |
| Håkon Løken | 1859 | Journalist, jurist og forfatter |
| Jørgen Løvland | 1848 | Politiker |
| Knut Markhus | 1878 | Politiker og redaktør |
| Einar Maseng | 1880 | Diplomat |
| Johan E. Mellbye | 1866 | Statsråd |
| Peter Meinich | 1869 | President for Den Norske Ingeniørforeningen |
| Hans A. Meyer | 1865 | Handelsmann |
| Christian Michelsen | 1857 | Statsminister |
| Bredo Morgenstierne | 1851 | Professor |
| Otto Morgenstierne | 1884 | Sekretær |
| Sven Moren | 1871 | Forfatter |
| Johan Ludwig Mowinckel | 1870 | Skipsreder og politiker |
| Edvard Munch | 1863 | Maler |
| Gerhard Munthe | 1849 | Maler |
| Kai Møller | 1859 | Politiker |
| Martin Olsen Nalum | 1854 | Politiker |
| Fridtjof Nansen | 1861 | Polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann |
| Magnus Nilssen | 1871 | Fylkesmann |
| Karl Nissen | 1879 | Musikkjournalist og dirigent |
| Per Nissen | Formann i Det Norske Geografiske Selskap | |
| Lars Oftedal | 1877 | Formann i Venstres Presseforening |
| Hroar Olsen | 1859 | Jurist, politiker og embetsmann |
| Anton Omholt | 1861 | Statsråd |
| Paul I. Paulsen | 1868 | Ekstraordinær assessor i Høyesterett |
| Kristian Friis Petersen | 1867 | Statsråd |
| Viktor Plahte | 1878 | Formann i Den Norske Bankforening |
| Lars Rasmussen | 1861 | Direktør for Norsk arbeidsgiverforening |
| Julie Randers | Formann i De Høiere Skolers Lærerindeforening | |
| Ole Konrad Ribsskog | 1866 | Ordfører i Trondheim |
| Anna Rogstad | 1854 | Lærerinne, kvinnesaksforkjemper og politiker |
| C. B. Rosenberg | Formann i kjøbmandsforening | |
| Olaf Rustad | 1857 | Politiker |
| Nicolai Rygg | 1872 | Samfunnsøkonom, historiker og statistiker |
| Ole Rømer Aagaard Sandberg | 1865 | Kaptein |
| Georg Ossian Sars | 1837 | Biolog og professor i zoologi |
| Kristian Schjelderup | 1894 | Formann for Det Norske Studentersamfund |
| Didrik Arup Seip | 1884 | Formann i Nordisk Studenterforbund |
| Nils Johannes Sejersted | 1865 | Oberst og direktør for Norges geografiske oppmåling |
| Sigurdsen | Dissentertingets formann | |
| Christian Sinding | 1856 | Komponist |
| P. C. Solberg | Formann i De Norske Eksportnæringers Landsforbund | |
| Axel Sommerfelt | 1860 | Præses i Det kgl. norske Videnskabers Selskap |
| Fredrik Stang | 1867 | Politiker, jurist og professor ved universitetet i Oslo |
| Joh. Steen | Formann i Den Norske Handelsstands Fellesforening | |
| Birger Stuevold-Hansen | 1870 | Jurist og politiker |
| Johan Støren | 1871 | Biskop |
| Bernt Støylen | 1858 | Teolog, salmedikter, skribent og nynorskforkjemper |
| Sem Sæland | 1874 | Professor i fysikk |
| Jens Frølich Tandberg | 1852 | Biskop |
| Jens Thiis | 1870 | Museumsdirektør |
| Otto Thinn | Formann i styret for Norsk Styrmandsforening | |
| Ola Thommessen | 1851 | Redaktør |
| Ivar Tveiten | 1850 | Stortingspresident |
| Eivind Tønnesen | Formann i skipsførerforeningen | |
| Erik Werenskiold | 1855 | Maler |
| Jacob Vidnes | 1875 | Formann i Norges Socialdemokratiske presseforening |
| Gustav Vigeland | 1869 | Billedhugger og treskjærer |
| Nils Collett Vogt | 1864 | Den norske forfatterforenings formann |
| Nils Vogt | 1859 | Redaktør |
| Per Wendelbo | 1866 | Formann i Norsk Presseforbund |
| Johan Wesmann | 1870 | Generaldirektør |
| Christian Wisbech | 1869 | Formann i kgl. Norsk Automobilklubb |
Referanser
rediger- ^ http://www.norden.no/om-foreningen/vedtekter
- ^ Hemstad, Ruth, Fra Indian Summer til nordisk vinter, 2008, Akademisk Publisering, Oslo.
- ^ Foreningen Norden Norges stiftelsesoprop, 1919, Kristiania.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. desember 2012. Besøkt 5. desember 2012.
- ^ Hansen, Svein Olav, Drømmen om Norden, 1994, Gyldendals Forlag, Oslo