Lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning, også kalt forsøksloven,[1] er en norsk lov som har til formål å utvikle funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning, og en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom forvaltningsorganer og mellom forvaltningsnivåer.[2]

Forsøksloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetKommunal- og distriktsdepartementet.
Vedtatt26. juni 1992
I kraft1. januar 1993
Nettsidelovdata.no
Lovdata-IDLOV-1992-06-26-87

Loven gir muligheter for forsøksvirksomhet i forvaltningen, der hvor lovgivningen ellers ikke åpner for det. Statlig og kommunal forvaltning kan gjennom lov om forsøk i offentlig forvaltning få prøve ut løsninger som kan føre til mer effektiv organisering, raskere saksbehandling eller bedre tjenester for borgerne. Det skal legges særlig vekt på å forbedre offentlig tjenesteytelse overfor borgerne og få til best mulig ressursutnyttelse.[3] Ved forsøk som omfatter folkevalgte organer skal det også legges vekt på å fremme gode demokratiske styringsformer.[4]

Forsøksloven omfatter i utgangspunktet alle deler av offentlig sektor, men det er også egne særlover med bestemmelser om forsøk.[5]

Loven tillater ikke forsøk som innebærer innskrenkning av rettigheter eller utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning, eller avvik fra kommunelovens grunnleggende bestemmelser om organisering av kommuner og fylkeskommuner og forvaltningslovens og andre lovers saksbehandlingsregler hvis enkeltpersoners rettssikkerhet svekkes.[6]

Lov om forsøk i offentlig forvaltning ble vedtatt 26. juni 1992 og trådte i kraft 1. januar 1993.[7]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES
Done 1
punk 3