Fred
- Se også Fred (navn); og Fred (roman) av Arne Garborg
Fred kan defineres som fravær av fiendtlighet, krangel og konflikt og som en motsetning til krig. Ordet kan også brukes om en tilstand av sikkerhet fra fare og væpnet angrep, om stillhet og ro, både konkret i omgivelsene, men også som en følelse av indre harmoni og sjelefred. Ordet kan også tolkes som fredsslutning eller en hilsning.
Ordet fred kommer fra norrønt friðr som betyr «kjærlighet» og «fred» og er beslektet med ordet fri.
Fred beskriver en tilstand hvor et samfunn eller en relasjon eksisterer uten voldelige konflikter. Fred er ofte forstått som fravær av fiendtlighet, eller som en merkelapp på sunne eller nylig forbedrede mellommenneskelige forhold eller internasjonale forbindelser, sikkerhet i forhold til sosial eller økonomisk velferd, et erkjent ønske om likestilling, og en rettferdig framferd i politiske relasjoner. I internasjonale relasjoner brukes begrepet fredstid om fraværet av krig eller væpnet konflikt.
I mange språk er ordet for fred er brukt en hilsen eller et farvel, for eksempel den hawaiiske ordet «Aloha», samt det arabiske ordet «Salam». I engelsk er ordet fred brukt som et farvel, spesielt for de døde, som i «Rest In Peace».
Fredspolitikk
redigerFolkeretten er et internasjonalt rettssystem bygd på bi- eller multilaterale traktater. Særlig FN-charteret henvender seg til spørsmål om fred, brukt av makt og vold og definerer fred, på latin pax, som fravær av krig og uenighet, men inkluderer også tilstedeværelsen av grunnleggende menneskerettigheter og miljøaspekter. Den kalde krigen, rustningskappløp og oppbygging av militært forsvar omfattes av denne definisjonen av fred. FN ser det som sin oppgave å løse konflikter med fredelige midler.
Religiøs tro og fred
redigerBuddhismen mener at fred kan oppnås når all lidelse ender. For å eliminere lidelse og oppnå denne freden, følges et sett med læresetninger som kalles De fire edle sannheter – et prinsipp som er sentralt også ellers i buddhistisk filosofi.
Troende jøder og kristne tror at sann fred kommer fra et personlig forhold til Gud. Jesus Kristus (også kalt Fredsfyrsten i Jesajas bok, ifølge kristen tolkning) uttalte: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet (Johannes evangelium 14,27).
Den islamske religion kan beskrives som «livsstil å oppnå fred», siden det arabiske ordet «islam» betyr fred. Ordet muslim betyr den som underkaster seg Allah i fred. Underkastelse til Allah (som er det arabiske substantiv for «Gud», i betydningen den ene og eneste) er basert på en holdning av ydmykhet samt utvist ydmykhet innenfor ens eget liv og indre selv kan ikke gjennomføres uten total avvisning av vold og en streben etter fred.
Bevegelser og aktivisme
redigerEn fredsbevegelse er en sosial bevegelse som søker å oppnå idealistiske mål som, avslutningen av en bestemt krig (eller alle kriger), minimere mellommenneskelig vold på et bestemt sted eller i en type situasjon, ofte knyttet til et mål om en større verdensfred. Middel for å oppnå disse målene inkluderer vanligvis agitasjon for pasifisme, ikke-voldelig motstand, diplomati, boikott og moralsk baserte innkjøp, støtte til konkrete politiske kandidater, demonstrasjoner, og lobbyvirksomhet for å påvirke eller skape nye lover.
Pasifisme er en fullstendig avvisning av krig eller vold som et middel til løsning av tvister eller oppnå fordeler. Pasifisme dekker et spekter av synspunkter fra troen på at internasjonale konflikter kan og bør være fredelig løst; til samtaler for opphevelse av institusjonene i det militære og krig, å motstand mot enhver organisasjon av samfunnet gjennom statlig makt; til avvisning av bruk av fysisk vold for å oppnå politiske, økonomiske eller sosiale mål, samt motstand mot vold under noen omstendigheter, og da i en eller annen grad inkludert forsvar av seg selv og andre.
Pasifisme kan være basert på moralske prinsipper pliktetikk eller pragmatisme konsekvensetikk. Prinsipiell pasifisme sier at vold mot mennesker er i seg selv galt, og at vold kun vil avle mer vold; man kan ikke få mindre vold som resultat av voldsutøvelse, i alle fall over tid. Pragmatisk pasifisme mener at kostnadene av krig og mellommenneskelig vold er så betydelig at bedre måter å løse tvister må finnes.
Satyagraha
redigerSatyagraha er en filosofi og praksis i ikkevoldelig motstand utviklet av Mohandas Karamchand Gandhi (også kjent som «Mahatma» Gandhi), som igjen sies å ha blitt inspirert av Henry D. Thoreaus essay fra 1848 om sivil ulydighet. Gandhi brukte satyagraha i kampanjer for Indias uavhengighet og også under hans tidligere politiske kamp i Sør-Afrika. Satyagraha-teorien påvirket også Martin Luther King jr. i kampen han førte i borgerrettighetsbevegelsen i USA.
FN
redigerUtdypende artikkel: FN
De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon hvis uttalte mål er å legge til rette samarbeid i internasjonal rett, internasjonal sikkerhet, økonomisk utvikling, sosial utvikling, menneskerettigheter, og oppnå fred i verden. FN ble grunnlagt i 1945 etter andre verdenskrig, for å erstatte Folkeforbundet, for å stoppe kriger mellom landene og for å gi en plattform for dialog.
FN, etter godkjenning fra Sikkerhetsrådet, sender fredsbevarende styrker til regioner der væpnede konflikter har nylig avsluttet eller midlertidig stoppet for å håndheve bestemmelsene i fredsavtaler og å hindre stridende fra gjenoppta fiendtligheter. Siden FN ikke har egne militære styrker, er fredsbevarende styrker frivillige bidrag fra medlemsland i FN. De fredsbevarende styrkene som helhet mottok Nobels fredspris i 1988.
Fredspriser
rediger- Nobels fredspris er delt ut siden 1901 av den Den Norske Nobelkomite.[1]
- Gandhis fredspris ble etablert i 1995 av Indias regjering
- Fyrstinnen av Asturias’ pris for enighet ble etablert i 1986 i Spania
- Studentenes fredspris
Teorier
redigerMange ulike teorier om fred finnes innenfor fredsstudier, som innebærer studiet av konflikttransformasjon, nedrustning og opphør av vold.[2] Definisjonen av "fred" kan variere med religion, kultur, eller hva som omtales.
Én definisjon er at fred er en tilstand av balanse og forståelse i deg selv og mellom andre, der respekt er oppnådd ved aksept av forskjeller, toleranse vedvarer, konflikter løses gjennom dialog, er folks rettigheter respekteres og deres stemmer blir hørt, og alle er på sitt høyeste punkt av ro uten sosiale spenninger.
Spillteori
redigerFred/krig-spillet (fra engelsk; The Peace War Game) er en spillteori som brukes som en tilnærmingsmetode i fred- og konfliktstudier. Opprinnelig ble dette oppsettet brukt i faggrupper og ved datasimulering av spesifikke hendelser for å studere mulige strategier for samarbeid og aggresjon.[3] Ett funn fra denne metoden var at ved å bruke fred som hovedstrategi, ble beslutningstakere mer rike over tid enn ved hovedstrategi krig. Gjennom dette ble det klart at en krig hadde større kostnader enn først antatt. Den eneste strategi som skaffet rikdom raskere var en "Djengis Khan-strategi", en konstant og svært aggressiv krigføring for å få tilgang på nye ressurser kontinuerlig.[4]
Aktiv fredsteori
redigerBasert på tenkningen til nordmannen Johan Galtung, en av medgrunnleggerne av fagfeltet «Freds- og konfliktsstudier», "Positiv fred»,[5] og på verkene til Maine Quaker Gray Cox, et konsortium av forskere fra det eksperimentelle John Woolman College initiativet, har kommet frem til en teori om Aktiv Fred.[6]
Mange «freder»
redigerInspirert av tankesettet til Wolfgang Dietrich, Wolfgang Sützl[7] og Innsbruck School of Peace Studies, har én retning innen fredsteoretikere forlatt ideen om én enkelt og altomfattende definisjon av fred. Snarere fremmer de ideen om mange freder. De hevder at siden ingen enhetlig, korrekt definisjon av fred kan eksistere, bør fred oppfattes som et mangfold. Dette post-moderne forståelse av fred(er) er basert på filosofien til Jean Francois Lyotard.
Trans-rasjonell fred
redigerI 2008 utvidet Wolfgang Dietrich sine tidligere tilnærminger av mange freder til de såkalte «fem familier» av fredstolkninger: den energiske, den moralske, den moderne, den post-moderne og den trans-rasjonelle tilnærming[8] Trans-rasjonalitet forener rasjonell og mekanistisk forståelse av moderne fred i en relasjonell og kultur-basert måte med åndelig fortellinger og energiske tolkninger.[9] Systemisk forståelse av trans-rasjonell peaces talsmenn en klient-sentrert metode for konflikt transformasjon, den såkalte elicitive tilnærming.[10]
Freds- og konfliktstudier
redigerUtdypende artikkel: Freds- og konfliktforskning
Freds- og konfliktstudier er et fagfeltet som identifiserer og analyserer voldelig og ikkevoldelige atferder, samt strukturelle mekanismer som fører til voldelige eller ikke-voldelige sosiale konflikter. Formålet er å bedre forstå prosesser som fører til en mer ønskelig menneskelige tilstand[11] En variasjon, fredsstudier, er en tverrfaglig innsats med sikte på å forebygge, de-eskalere og løse konflikter. Dette står i kontrast til krigsstudier, som er rettet mot effektiv oppnåelse av seier i militære og/eller voldelige konflikter. Disipliner som er involvert kan omfatte statsvitenskap, geografi, økonomi, psykologi, sosiologi, internasjonal politikk, historie, antropologi, religiøse studier, og kjønnsstudier, samt en rekke andre fag.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Excerpt from the Will of Alfred Nobel». Nobel Foundation. Arkivert fra originalen 26. oktober 2007.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2007. Besøkt 21. desember 2007.
- ^ Shy, O., 1996, Industrial Organization: Theory and Applications, Cambridge, Mass.: The Massachusetts Institute of Technology Press.
- ^ from conversation with NCSU Professor of Sociology Kay M. Troost Arkivert 23. juni 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Galtung, J: Peace by peaceful means: peace and conflict, development and civilization, page 32. Sage Publications, 1996.
- ^ Wilmerding, John. «The Theory of Active Peace». Arkivert fra originalen 20. juni 2009. Besøkt 7. februar 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. juni 2009. Besøkt 13. mars 2011.
- ^ Wolfgang Dietrich/Wolfgang Sützl: A Call for Many Peaces; in: Dietrich, Wolfgang, Josefina Echavarría Alvarez, Norbert Koppensteiner eds.: Key Texts of Peace Studies; LIT Münster, Vienna, 2006
- ^ Wolfgang Dietrich: Variationen über die vielen Frieden; Vol 1: Deutungen; VS Verlag Wiesbaden, 2008
- ^ Wolfgang Dietrich, Josefina Echavarría Alvarez, Gustavo Esteva, Daniela Ingruber, Norbert Koppensteiner eds.: The Palgrave International Handbook of Peace Studies. A Cultural Approach; Palgrave MacMillan London, 2011
- ^ John Paul Lederach: Preparing for Peace; Syracuse University Press, 1996
- ^ Dugan, 1989:. 74