Fri programvare

Fri programvare er programvare der brukeren har lisensfestet rett til å endre og redistribuere programvaren. Ifølge Free Software Foundation, som har utarbeidet de tre frie lisensene GPL, LGPL og GFDL, må fri programvare gi brukeren følgende fire friheter:

Frihet 0: Friheten til å kjøre programmet uansett hensikt
Frihet 1: Friheten til å studere hvordan programmet virker og tilpasse det til sine behov
Frihet 2: Friheten til å distribuere kopier for å hjelpe andre
Frihet 3: Friheten til å utgi sine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte

For punktene 1 og 3 kreves det at kildekoden er tilgjengelig eller «åpen».

Fri programvare (engelsk: free software) må ikke forveksles med gratis programvare; denne utbredte misforståelsen var opphavet til begrepet åpen kildekode (engelsk: open source), som opprinnelig var ment som en alternativ betegnelse. Etter at Bruce Perens skrev «the Open Source Definition», har derimot disse begrepene ikke vært 100% kompatible. Mens fri programvare i all hovedsak er til for å beskytte brukere mot opphavsrettslig utnyttelse, er tilhengere av åpen kildekode også i stor grad opptatt av å bruke åpen innovasjon som en metode for å oppnå høyere kvalitet.

Fri programvare kan godt være kommersiell, selv om redistribusjon er tillatt. Dobbeltlisensiering og salg av unntak fra en fri lisens er eksempler på strategier som brukes for å selge fri programvare. Salg av relaterte tjenester er muligens enda viktigere.

Fri programvare i Norge

Åndsverkslovens §40^[1] gir opphavsmannen enerett til utnyttelse av et åndsverk i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Dette gjelder også programvare. Programvaren er utilgjengelig med mindre opphavspersonen/firmaet utformer en lisens som beskriver bruksrett til verket. Hvilke bruksretter eller friheter man gis som utvikler og sluttbruker er derfor sentrale.

Copyleft

Utdypende artikkel: Copyleft

En fri programvarelisens som krever at programvaren, samt all programvare som baserer seg på denne, ikke redistribueres under en annen lisens, kalles en copyleft-lisens. Selve skoleeksempelet på en slik lisens er GNU General Public License (forkortet GPL). Hensikten er å sikre at alle framtidige forbedringer av programvaren vil fortsette å være fri programvare. Ifølge blant andre Free Software Foundation, er copyleft nødvendig for å beskytte friheten til brukerne.^[2]

Et mye brukt eksempel på det motsatte, er BSD-lisensen, som i praksis er samme lisens som MIT-lisensen. BSD/MIT gir deg rett til å gjøre hva du vil med kildekoden så lenge en opplyser om hvem som er den opprinnelige opphavspersonen. Slike lisenser kalles gjerne BSD-liknende. Fordi programvare gitt ut under BSD-lisensen ikke trenger å redistribueres under samme lisens etter modifikasjoner, trenger den heller ikke å fortsette å være fri programvare.

Antonymer

Programvare som ikke er fri, betegnes ofte som ufri eller proprietær programvare. Fri programvare må ikke forveksles med «freeware» som er gratis proprietær programvare. Fri programvare betinger ikke at programvaren leveres gratis, selv om det ofte blir en konsekvens av videredistribusjonsretten (frihet nr 3).

En del kommersielle aktører mener motsetningen til fri programvare heter produsenteid programvare. Men produsenter og utviklere av fri programvare beholder selv eiendomsretten til kildekoden, og alternative begreper for proprietær programvare bidrar med lite mer enn å skape forvirring.^[3]

Relaterte begreper

Siden det engelske ordet for fri (free) også betyr gratis, blir det fort forviklinger. Man har derfor de tradisjonelle sammenlikningene «free as in free beer» og «free as in free speech» og «free as in freedom». Siden denne forviklingen er litt lei, har det kommet flere lignende begreper.

Åpen kildekode

Utdypende artikkel: Åpen kildekode

Åpen kildekode (engelsk: «open source») er sterkt relatert til fri programvare. Åpen kildekode baserer seg ikke på de fire frihetene definert av Free Software Foundation, men på sin egen Open Source Definition, som er basert på Debian Free Software Guidelines. Denne har ti punkter og er således mer definert. Tilhengere av åpen kildekode er ofte mer opptatt av praktiske hensyn, som økonomiske og tekniske fordeler, mens fri programvare er mer opptatt av etiske og moralske hensyn. For utenforstående er fri programvare og åpen kildekode i praksis synonyme begreper. For de innvidde kan man merke noen forskjeller i preferanser for verktøy, arbeidsmetoder og kodestil, derimot er GNU GPL den dominerende lisensen i begge leire.

Fri og åpen kilde

Programvare med fri og åpen kilde (engelsk: Free and open source software (forkortes: FOSS')' betyr Fri programvare og/eller Åpen kildekode og er programvare hvor kildekoden er åpen og tilgjengelig for alle som ønsker å forbedre, studere eller endre den og er fri til å dele den originale og modifikasjonene med andre. Disse rettighetene er vanlig å gi til brukere gjennom lisenser som GPL, LGPL, eller BSD-lisensen.

For mange praktiske formål er forskjellen mellom begrepene «Åpen kildekode» og «fri kildekode» eller «fri programvare» uvesentlig. Fri og åpen kilde står på norsk for «programvare med fri og åpen kildekode», eller FLOSS, (engelsk: Free/Libre Open Source Software) som på norsk betyr «programvare med fri (som i frihet) og åpen kildekode» blitt lansert.

Eksempler på FOSS programvare

F/OSS definisjoner og retningslinjer:

Open Source Definition, from the Open Source Initiative
Free software definition, from the Free Software Foundation
Debian Free Software Guidelines

Liste over lisenser:

Se også

Referanser

^ 1961.05.12 nr 002: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
^ (en) «The BSD License Problem». Free Software Foundation. Besøkt 11. juli 2007.
^ «Google produsenteid programvare».

Eksterne lenker

[1] 1961.05.12 nr 002: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).

[2] (en) «The BSD License Problem». Free Software Foundation. Besøkt 11. juli 2007.

[3] «Google produsenteid programvare».

[1]

[2]

[3]