Fuglekikking

Fuglekikking, er en hobby eller fritidsaktivitet som innebærer observasjon av fugler med kikkert, teleskop eller det blotte øye. I tillegg innebærer fuglekikking gjerne lytting og identifikasjon av fuglesang, da mange fuglearter er lettere å identifisere ved hjelp av deres sang og lyd enn ved å studere fjærdrakten. I motsetning til ornitologer, som er profesjonelle biologer som benytter vitenskapelige metoder i sine studier, er fuglekikkere amatører som benytter sin hobby til rekreasjon, gjerne kombinert med andre typer friluftsliv.

Aktiviteter

De fleste fuglekikkere holder et øye til fugler året igjennom, men tar spesielle turer der observasjon av fugler er hovedformålet. De mest aktive periodene for en fuglekikker er i høst- og vårtrekket og i hekkesesongen. Det er i disse periodene man kan forvente å observere flest arter. Det beste tidspunktet å observere fugl er som regel tidlig på morgenen, for da er fuglene mest aktive og fuglesangen gjør dem enklere å finne. Men det er av stor viktighet å ta hensyn og spesielt i hekkesesongen må en fuglekikker være varsom og unngå unødvendige forstyrrelser.

Kryssing

«Kryssing» er en aktivitet som i større eller mindre grad engasjerer de fleste fuglekikkere og er en fin måte å komme igang med fuglekikking på. Dette innebærer at idet man observerer en ny fugleart, setter et kryss i en fuglebok. På denne måten kan man samle arter eller kryss. En erfaren fuglekikker kan, avhengig av landet man opererer i, observere flere hundre arter i løpet av et liv. Det finnes spesielle klubber for de som har oppnådd et visst antall kryss. For eksempel finnes «Club 300» i Sverige, som tidligere hadde et medlemskriterium at man måtte ha observert 300 ulike arter i Sverige. Dette kravet er nå falt bort. I Norge fører organisasjonen FeltOrnitologene rangeringslister over de personene som har registrert flest fuglearter.

Det finnes også andre varianter av kryssing enn slike «livskryss». Man kan for eksempel samle årskryss, for de artene en observerer i løpet av et år. Fylkeskryss, for de artene en har observert i et gitt fylke. Hagekryss, for de arter en har observert i sin egen hage, osv.

Fôring

Der er lettest å observere fugler ved fôringsplasser. Spesielt om vinteren er det i Norden populært å fôre standfugler og overvintrende trekkfugler. Fôring av fugl kan foregå på egne fôringsplasser, i parker eller i egen hage. Mange fuglekikkere plasserer ut fôringsautomater eller fuglebrett i hagen vinterstid hvor fuglene lar seg villig mate og studere på nært hold.

Fuglekasser

Utdypende artikkel: Fuglekasse

I naturen finnes en rekke fuglearter som hekker i hullrom. Hakkespetter og noen få meiser hakker ut sine egne hull, men de fleste er avhengige av å finne egnede reirplasser i gamle hule trær. Etterspørselen etter ledige reirhull er stort sett større enn hva som er tilgjengelig, så dersom en fuglekikker henger opp en fuglekasse er det store muligheter for å få fugl i den. Fuglekikkere liker å holde øye med de fuglekassene som er hengt opp, og å loggføre art, antall egg, antall levedyktige unger osv.

Fugleturisme

Enkelte turoperatører arrangerer spesielle turer for fuglekikkere som finner det attraktivt å besøke fuglerike områder, deriblant fuglefjell som på Runde eller typiske trekklokasjoner som Gibraltar og Bosporos. En annen populær og tradisjonsrik aktivitet i Norden er å dra på skogsfuglleik. Dette er en spesiell opplevelse på tidligvåren da orrfugl og storfugl samles på spesielle spillplasser.

Utstyr

En fuglekikker med et teleskop.

Typisk utstyr for en fuglekikker i felt er kikkert, eventuelt teleskop og stativ, felthåndbok og notisbok. I tillegg finnes en mengde litteratur og CD-er for å øke kunnskap om arters utseende, levesett og lyder. Fotoapparat og videokamera har den siste tiden blitt mer og mer populært hos fuglekikkere. Enkelte teleskop kan benyttes som et teleobjektiv på et speilreflekskamera eller kompaktkamera. Teknikken, som kalles digiscoping, gir svært høy forstørrelse på bilder til en lavere kostnad enn om det benyttes spesielle telelinser. Ulempen er noe tapt lysfølsomhet og oppløsning.

Se også

Eksterne lenker

Tveit, B. O. 2010. Guide til Norges fugleliv – de beste lokalitetene og mest ettertraktede artene Arkivert 27. oktober 2017 hos Wayback Machine. Praktisk håndbok