Georg Muffat

Georg Muffat
Født	1. juni 1653; Megève
Død	23. feb. 1704 (50 år); Passau
Beskjeftigelse	Komponist, organist
Embete	Kapellmester (1690–1704) ;
Barn	Gottlieb Muffat
Nasjonalitet	Tyskland
Periode	Barokkmusikk
	Musikalsk karriere
Sjanger	Opera
Instrument	Orgel
	Georg Muffat på Commons

Georg Muffat (1653–1704) var en organist og komponist fra barokken.

Liv og virke

Georg Muffat var sønn av Andreas Muffat og Margarita Orsy. På farssiden kom forfedrene fra Skottland og England, på morssiden sannsynligvis fra Frankrike. Selv regnet han seg som tysk.^[7]

Mellom 1663 og 1669 studerte Muffat hos Jean-Baptiste Lully i Paris. Deretter bodde han flere år i Elsass, først som student ved Jesuittkollegiet i Sélestat og fra 1671 som organist i Molsheim, hvor Straßburg Domkapitel lå i eksil. Fra 1674 studerte han jus i Ingolstadt og slo seg deretter ned i Wien.

Da han ikke kunne finne fast ansettelse, reiste han til Praha i 1677, deretter til Salzburg, der han ved siden av Heinrich Ignaz Franz Biber fikk stilling som domorganist og kammertjener hos erkebiskop Max Gandolf, Graf von Kuenburg. Biskopen gav ham muligheten til et lengre studieopphold i Italia hos Bernardo Pasquini, som sto i tradisjonen etter Girolamo Frescobaldi. Muffat beundret Arcangelo Corellis musikk, og i Roma fikk han anledning til å treffe ham. Inspirert av møtet komponerte Muffat sine første concerti grossi og fikk dem oppført i Corellis hus. Kort tid etter at han hadde vendt tilbake, publiserte han Armonico Tributo, som ifølge forordet kunne oppføres som concerto grosso, alternativt som triosonate, da uten mellomstemmene.

Etter tjenesteherrens død, slo Muffat seg i 1690 ned i Passau for å arbeide som kapellmester for biskop Johann Philipp von Lamberg. Her ble han til sin død.

Som Johann Jakob Froberger før ham og Georg Friedrich Händel etter, var Muffat en musikalsk kosmopolitt som spilte en viktig rolle i utvekslingen av impulser i den europeiske musikktradisjonen. Muffat skrev musikk både i fransk og italiensk stil. De færreste av tidens musikere var fortrolig med begge, så han pleide å føye til bemerkninger om gjeldende oppføringspraksis på notearkene. Disse er fortsatt nyttige ved innøving av musikken.

Muffats ni sønner ble musikere, den mest kjente er Gottlieb Muffat.

Verk

Sonate for fiolin solo og b.c. (Praha, 1677);
Sonater for strykere og basso continuo Armonico Tributo (Salzburg 1682);
7 suiter for flere instrumenter Florilegium Primum (1695 Augsburg);
8 suiter for flere instrumenter Florilegium Secundum (1698 Passau)
- Fasciculus I: Nobilis juventus: I Ouverture, II Entrée d'Espagnols, III Air pour des Hollandois, IV Gigue pour des Anglois, V Gavotte pour des Italiens, VI Menuet I pour des Francois, VII Menuett II
- Fasciculus II: Laeta poesis: Ouverture, II Les Poetes, III Jeunes Espagnols, IV Autre pour les mêmes, V Les Cuisiniers, VI Les Hachis, VII Les Marmitons
- Fasciculus III: Illustres primitiae: I Ouverture; II Gaillarde, III Courante, IV Sarabande, V Gavotte, VI Passacaille, VII Bourée, VIII Menuet, IX Gique
- Fasciculus IV: Splendidae nuptiae: I Ouverture, II Les Paisans, III Canaries, IV Les Cavalliers, V Menuet I, VI Rigaudon pour des Jeunes Paisannes Poitevines, VII Menuet II
12 concerti grossi Auserlesener mit Ernst und Lust gemengter Instrumental-Musik Erste Versamblung fra (1701 Passau) med tematisk materiale fra Armonico Tributo;
12 toccataer og andre orgelverk Apparatus Musico Organisticus (1690) (Toccata prima ^hjelp•info)
Partitaer for cembalo (manuskript);
Kirkemusikk: 3 messer, Salve Regina, hvorav bare den 24-stemmige Missa in labore requies er overlevert.
Der Traktat Regulae Concentuum Partiturae 1699.

Operaer

Marina Armena (1679 Salzburg, Akademie-Theater)
Königin Marianne oder die verleumdete Unschuld (september 1680 samme sted)
Le fatali felicità di Plutone (1687 Salzburg, til innsettelsen av J. E. Graf von Thun som fyrstebiskop)

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, abART person-ID 117941, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0044697^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, Discogs artist-ID 1479242, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 32524^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Die Musik in Geschichte und Gegenwart: Artikkelen Muffat

Kilder

Elisabeth Th. Hilscher-Fritz, Christian Fastl: «Georg Muffat med familie» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Constantin von Wurzbach: «Muffat, Gottlieb.» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 19. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 447 f. (Innscanning). (i artikkelen om sønnene)
(de) Philipp Spitta: «Muffat, Georg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 22, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 442 f.
(de) Ernst Hintermaier: «Muffat, Georg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 566 f. (digitalisering).

Litteratur

Markus Eberhardt: Georg Muffat und seine Zeit. I Heinz-Walter Schmitz (red.): Georg Muffat. Ein reichsfürstlicher Kapellmeister zwischen den Zeiten. Passau, 2006 (s. 7–69)

Eksterne lenker

(en) Georg Muffat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georg Muffat på Discogs
(en) Georg Muffat på MusicBrainz
(en) Georg Muffat på Spotify
(en) Georg Muffat på AllMusic
(de) Verk av og om Georg Muffat i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om Georg Muffat i Deutsche Digitale Bibliothek

Online partitur

Media