Wikipedia

Georg VI av Storbritannia

britisk konge

Georg VI (Albert Frederick Arthur George; født 14. desember 1895 i York Cottage i Norfolk, død 6. februar 1952 på Sandringham House i Norfolk) var konge av Storbritannia og samvelderikene fra 1936 til 1952. Han var keiser av India fra han ble kronet til landet ble selvstendig i 1947. Han var den tredje britiske monarken av fyrstehuset Windsor.

Georg VI
Konge av Storbritannia
FødtPrince Albert Frederick Arthur George of York
14. des. 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
York Cottage, Norfolk, Storbritannia
Død6. feb. 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Sandringham House, Norfolk
BeskjeftigelseMonark, aristokrat, offiser, tennisspiller Rediger på Wikidata
Embete
  • Australias monark (1942–1952)
  • monarch of New Zealand (1947–1952)
  • monarch of the Dominion of Ceylon (1948–1952)
  • Keiser av India (1936–1948)
  • King of India (Unionen India, 1947–1950)
  • keiser (Den irske fristaten, 1936–1937)
  • Den britiske monarken (1936–1952)
  • monark for Dominionen Pakistan (1947–1952)
  • monarch of Canada (1936–1952)
  • monark for Unionen Sør-Afrika (1936–1952)
  • Hertug av York (1920–1936) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College (–1920)
EktefelleElizabeth Bowes-Lyon
FarGeorg V av Storbritannia[5]
MorMary av Teck[5]
SøskenEdvard VIII av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror)[5]
Mary av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster)
Henry, hertug av Gloucester (familierelasjon: yngre bror)
George, hertug av Kent (familierelasjon: yngre bror)
Prins John av Storbritannia (familierelasjon: yngre bror)
BarnElizabeth (1926–2022)
Margaret (1930–2002)
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtKing George VI Memorial Chapel[6]
Medlem avRoyal Society (1932–)
The Work Foundation (president)
Utmerkelser
54 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Medlem av Frigjøringsordenen
Storkorsridder av Royal Victorian Order
Øverstkommandant av Legion of Merit
Storkors av Den hvite ørns orden
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Storbånd av Krysantemumsordenen
Legionær av Legion of Merit
4. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1917)
Krigskorset
Det kongelige Victoriakjedet (1927)
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1946)
Albert-medaljen (1951)
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkors av de tre ordeners ordensbånd[7]
Hosebåndsordenen
Médaille Interalliée 1914-1918
Frelserens orden
Dannebrogordenen
Tistelordenen
St. Patricks-ordenen
Order of the Bath
Order of Merit
Companion of Honour
Indias stjerneorden
Distinguished Service Order
Imperial Service Order
Malteserordenen
Sankt Vladimirs orden
Italias militærorden
Leopoldsordenen
Etiopias stjerneorden
Føniksordenen
Serafimerordenen
Den hellige Carls orden
Krysantemumsordenen
Chakri-ordenen
Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden
Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden
De tre ordeners ordensbånd
Legion of Merit
Den militære Wilhelmsordenen
Frigjøringsordenen
Pahlaviordenen
Al-Hussein bin Ali-ordenen
Solordenen
Order of Ojaswi Rajanya
Carol Is orden
Order of the Two Rivers
Muhammad Ali-ordenen
Ordenen av Karađorđe-stjernen
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Order of the Companions of Honour
Ridder av den suverene Malteserorden
Annet navnAlbert Frederick Arthur George
Regjeringstid11. desember 1936-6. februar 1952
Signatur
Georg VI av Storbritannias signatur
Våpenskjold
Georg VI av Storbritannias våpenskjold
Georg VI av Storbritannia på Commons

Prinsen, som til daglig ble kalt Albert, var Georg og Mary av Tecks andre sønn. Da Albert var 15 år gammel ble hans far kronet til konge, og i 1920 ble Albert selv gitt tittelen hertug av York.

Hertugen giftet seg med Elizabeth Bowes-Lyon den 26. april 1923 i Westminster Abbey i London. Ekteparet fikk to døtre: 21. april 1926 ble Elizabeth født og 21. august fire år senere kom Margaret Rose.

Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936 og storebroren ble kong Edvard VIII. Men den 11. desember 1936 abdiserte kong Edvard for å kunne gifte seg med Wallis Simpson, en fraskilt kvinne. Hertugen av York ble nå konge av Storbritannia, og tok navnet Georg VI.

I løpet av andre verdenskrig ble kong Georg og dronning Elizabeth selve symbolet på Storbritannias motstandsvilje, og gjennom radiotaler og i møte med soldater og mennesker som var rammet av krigen oppnådde kongeparet stor popularitet hos folket.

Etter krigen slet kong Georg med dårlig helse. Mye røyking hadde ført til lungekreft, og hans datter og arvtaker, prinsesse Elisabeth, påtok seg etter hvert flere av hans oppgaver. Natt til 6. februar 1952 døde kongen, og eldstedatteren Elisabeth tok over som monark.

Fødsel og familieliv

rediger

Han ble født med Albert som første navn, og var kjent som prins Albert («Bertie» i familien).[8] Han ble født i Yorkhytten ved Sandringham House, Norfolk‚ England, i tiden da hans oldemor, Victoria var regjerende monark. Hans foreldre var hertugen av York (senere kong Georg V) og hertuginnen av York (senere dronning Mary). Han var deres andre sønn. Faren var eldste levende sønn av prinsen (senere kong Edvard VII) og prinsessen (senere dronning Alexandra) av Wales. Hans mor, hertuginnen av York, var den eldste datteren av prins Francis, hertug av Teck og prinsesse Mary Adelaide av Cambridge.

Albert ble født 14. desember 1895. Dronning Victorias mann, prins Albert døde denne dagen for 24 år tidligere, og det var uvisst hvordan barnets oldemor ville ta nyheten. Prinsen av Wales skrev i et brev til sin sønn at dronningen hadde blitt nokså bekymret.[9] To dager senere skrev han «Jeg tror det ville gjort henne glad dersom du foreslo navnet Albert for henne».[9] Dette blidgjorde barnets oldemor, som skrev i et brev til Alberts mor, at hun var glad for at det skjedde noe så gledelig på en så sørgelig dag, og at hun satte pris på at han fikk navnet Albert, som for henne stod for alt som var godt.[9] Han ble døpt Albert Frederick Arthur George i St Maria Magdalenakirken nær Sandringham tre måneder etter fødselen. Bestemoren på morsiden, prinsesse Mary Adelaide av Cambridge likte ikke hans første navn, og hun håpet at navnet Georg ville erstatte Albert.[10] Prinsen var den fjerde i arvefølgen ved fødselen, og hans storebror Edvard, født et år tidligere den 23. juni 1894, var nummer tre.

Tidlig liv

rediger
 
Fire konger: kong Edvard VII hans sønn Georg, prins av Wales og sønnesønnene prins Albert og prins Edvard

Som dronning Victorias oldebarn ble Albert titulert Hans Høyhet prins Albert av York fra sin fødsel av. Dronningen uttrykte senere i et offisielt dokument at barna til den eldste sønnen til prinsen av Wales skulle få tittelen Kongelig Høyhet. Så i en alder av to år, ble Albert Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales.

Han slet mye med dårlig helse og ble beskrevet som «en lettskremt gutt som tar lett til tårene».[11] Foreldrene stod ikke for den daglige oppdragelsen av sine barn, noe som var vanlig i aristokratiske miljø. Albert stammet mye som barn og utviklet kroniske mageproblemer. I tillegg hadde han problemer med knærne som måtte rettes opp med skinner, noe som var meget smertefullt. Han ble også tvunget til å skrive med høyrehånden, selv om han var venstrehendt.[12]

Da dronning Victoria døde 22. januar 1901, ble Alberts bestefar, prinsen av Wales, kronet til kong Edvard VII. Alberts far gikk da fra å være hertug av York til å bli prins av Wales. Broren Edvard ble nå andre person i arverekken og Albert ble tredje.

Militær karrière og utdannelse

rediger

I 1909 begynte Albert på den kongelige marinens college i Osborne som marinekadett. Hans resultater var blant de verre, men allikevel gikk han videre til colleget i Dartmouth i 1911.[13] Da kong Edvard VII døde 6. mai 1910, ble Alberts far kong Georg V, prins Edvard ble til prins av Wales og Albert andre person i arverekken.

Albert ble sjøkadett den 15. september 1913 og et år senere tjenestegjorde han i første verdenskrig. Hans offiserkolleger kalte ham «Mr. Johnson».[14] Han var om bord på skipet HMS Collingwood i Jyllandsslaget (31. mai–1. juni 1916), som endte med taktisk seier til Tyskland, men strategisk seier for Storbritannia. Albert tjenestegjorde ikke stort mer i krigen, da han var syk og hadde mavesår.[15] I februar 1918 ble prinsen utnevnt til offiser med ansvar for de unge mennene på den kongelige marines luftvåpens treningsbase på Cranwell.[16] Som en følge av at Royal Air Force ble stiftet senere det samme året, ble Albert forflyttet fra marinen til luftvåpenet.[17] Senere ble han utnevnt til kommanderende offiser for skvadron nummer 4 i guttefløyen på Cranwell, og han fortsatte der til august 1918.[16]

Etter krigen studerte prinsen historie, økonomi og samfunnskunnskap i et år på Trinity College i Cambridge fra oktober 1919.[18] Den 3. juni 1920 ble Albert gjort til hertug av York, jarl av Inverness og baron Killarney.[19] Etter dette begynte han å utføre en rekke kongelige plikter, og han representerte sin far da han besøkte kullminer, fabrikker, jernbaner, og skaffet seg med dette kallenavnet «industriprinsen».[20]

Hans fremtreden i offentligheten var mindre imponerende enn brorens. Han hadde problemer med stamming og var beskjeden. Prinsen var imidlertid fysisk aktiv og spilte mye tennis.

Ekteskap

rediger
Det britiske monarki
Huset Windsor
 
Georg VI
   Elizabeth II
   Margaret av Storbritannia

På Alberts tid var det vanlig at kongelige giftet seg med andre kongelige, allikevel fikk prinsen ganske frie tøyler når det gjaldt å finne seg en hustru. Han møtte Lady Elizabeth Bowes-Lyon i 1920, den yngste datteren av Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne og Cecilia Bowes-Lyon, og han bestemte seg for å gifte seg med henne.[21] Selv om Elizabeth var en etterkommer av kong Robert I av Skottland og kong Henrik VII av England, var hun en vanlig borger ifølge britisk lov. Hun avslo derimot frieriet hans to ganger og nølte i nesten to år, trolig fordi hun ikke var villig til å ofre det som var nødvendig for å bli et medlem av kongefamilien.[22] Etter en stund svarte hun allikevel ja til frieriet.

Paret giftet seg 26. april 1923 i Westminster Abbey. Det nylig etablerte selskapet British Broadcasting Company ønsket å gjøre et opptak av bryllupet for så å kringkaste det på radio, men kapittelet la ned forbud mot ideen.[23] Lady Elizabeth ble titulert Hennes Kongelige Høyhet hertuginnen av York etter bryllupet. Alberts giftermål med en vanlig borger ble sett på som en moderniserende handling.[24]

Ekteparet fikk to døtre, Elizabeth i 1926 og Margaret i 1930. Familien på fire levde et beskyttet liv på eiendommen 145 Picadilly i London. Familien opplevde få offentlige problemer, men det vakte oppsikt da statsministeren i Canada foreslo hertugen som generalguvernør av Canada i 1931, et forslag kongen til slutt takket nei til etter råd fra sine ministre.[25]

Hertuginnen hjalp sin mann med å komme over frykten for å tale i offentlige sammenhenger. På vei til åpningen av det australske parlamentet introduserte hustruen ham for Lionel Logue, en australskfødt ekspert på taleteknikk. Hertugen og Logue møttes flere ganger for å avhjelpe taleproblemene, og i tillegg øvde hertuginnen med ham på reisen til Australia. I Canberra klarte han å holde en tale uten problemer, og etter dette var han senere i stand til å tale i forsamlinger uten større frykt og problemer.[26]

Konge mot sin vilje

rediger

Hertugens far, kong Georg V døde den 20. januar 1936, og broren Edvard ble utropt til kong Edvard VIII av Storbritannia. Ettersom kongen ikke hadde barn, ble Albert arveprins inntil broren selv fikk barn eller døde. Den avdøde kongen likte ikke sønnen Edvard så godt, og en gang sa han: «Jeg ber til Gud om at min eldste sønn aldri vil gifte seg og at ingenting må komme mellom Bertie og Lilibet og tronen.»[27] Et snaut år senere, den 11. desember 1936, abdiserte Edvard for å kunne gifte seg med sin elskerinne, den fraskilte amerikaneren Wallis Simpson. Statsminister Baldwin rådet Edvard til å si fra seg tronen. Edvard valgte å abdisere for å kunne gifte seg. Prins Albert, hertugen av York, måtte da ta over som konge, noe han åpenbart ikke likte. Dagen før Edvards abdikasjon ble offentliggjort fortalte Albert sin mor om hva som skulle skje, og i sin dagbok skrev ham: «Da jeg fortalte henne dette, brøt jeg sammen og gråt som et barn.»[28]

Hoffmannen og journalisten Dermot Morroh påsto at det ble spekulert i om hvorvidt Albert og hans bror prins Henry, hertug av Gloucester skulle bli forbigått i arvefølgen til fordel for den yngre broren, prins George, hertug av Kent, da han på denne tiden var den eneste som hadde en sønn.[29]

Konge

rediger

Albert tok tittelen kong Georg VI for å følge faren og bevare monarkiets tillit. I begynnelsen av Georg VIs styre ble det stilt spørsmål om hvorvidt hans forgjenger og bror skulle beholde sine titler og posisjoner. Han ble introdusert som Hans Kongelige Høyhet prins Edvard på radiosendingen for abdikasjonen,[30] men den nye kongen mente at følgene av abdikasjonen måtte være at han skulle si fra seg sine kongelige titler.[31] For å avgjøre saken tildelte Georg broren tittelen HRH hertugen av Windsor. Men i et offentlig dokument ble det slått fast at hertugens kone og barn ikke skulle få kongelige titler. Kongen ble også nødt til å kjøpe de kongelige boligene Balmoral Castle og Sandringham House fra Edvard, da disse var hans private eiendommer og ikke tilfalt ham selv da han havnet på tronen.[32] Tre dager etter at Georg ble konge tildelte han sin kone, dronningen, Hosebåndsordenen.[33]

Georg VI ble kronet den 13. mai 1937, dagen da Edvard VIII egentlig skulle bli kronet. Georgs mor støttet sin sønn, men brøt en tradisjon da hun deltok i kroningsseremonien.[34] Det ble ikke holdt noen kroningsseremoni i Delhi i India, da dette ville kostet de indiske myndighetene vel mye.[35] Den økende indiske nasjonalismen ville ført til en dårlig mottakelse,[36] og en forlenget britisk tilstedeværelse, var ikke ønskelig. Det nye kongeparet besøkte Frankrike og Nord-Amerika, et besøk som senere ble sett på som en stor strategisk fordel i den kommende krigen.[37]

Den økende faren for krig i Europa dominerte Georgs første tid på tronen. Kongen var konstitusjonelt bundet til å godta Appeasement-politikken som statsminister Chamberlain førte mot Hitler. Statsministeren ble riktignok invitert av kongeparet til å stå på balkongen til Buckingham Palace da han kom hjem fra forhandlinger om Münchenavtalen. Dette båndet mellom monarkiet og politikken var uvanlig, da det var en tradisjon at kun kongelige stod på balkongen.[12]

I 1939 reiste kongeparet til Canada og fikk i tillegg besøkt USA. Canadas statsminister var deres reisefølge, og de ble alltid presentert som konge og dronning av Canada, både i USA og i Canada.[38] Georg var den første regjerende kanadiske monarken som fikk besøke Nord-Amerika, han hadde imidlertid besøkt Canada som prins Albert og hertug av York. Statsministeren i Canada på denne tiden, William Lyon Mackenzie King, håpet at kongens besøk i landet ville føre til at han fikk fremstille prinsippene i Westminster-statutten fra 1931, som gav alle dominioner fullt selvstyre og gav dem hver sin trone. En historiker skrev følgende om dette kongelige besøket: «Da majestetene gikk inn i sin residens fikk Westminster-statutten sitt gjennombrudd: kongen av Canada hadde kommet hjem.»[39]

 
Eleanor Roosevelt, kong Georg VI og dronning Elisabeth i London 23. oktober 1942

Hensikten med turen var å myke opp de sterke isolasjonstendensene i den nordamerikanske offentligheten overfor spenningene i Europa på den tiden. Selv om formålene med turen hovedsakelig var politiske, for å oppnå støtte i en mulig krig, ble kongeparet tatt godt imot av den kanadiske befolkningen.[40] Frykten for at den nye kongen ville bli mindre likt enn sin forgjenger, Edvard VIII, ble lagt til side.[41] Paret ble også godt mottatt av amerikanerne da de besøkte New York World's Fair og bodde hos president Franklin D. Roosevelt i Det hvite hus og på hans private eiendom i Hyde Park, New York.[42]

Krigen brøt ut i 1939, og til tross for bombefaren i London, bodde kongefamilien på Buckingham Palace under hele krigen, selv om det å reise til sikrere forhold i Canada ble foreslått. De fleste nettene ble allikevel tilbrakt på Windsor Castle. Georg VI og dronning Elizabeth unngikk å bli drept da to tyske bomber eksploderte i gårdsrommet til Buckingham Palace mens de var på eiendommen.[43]

I 1940 ble Neville Chamberlain etterfulgt av Winston Churchill som statsminister. Gjennom hele krigen sørget kongeparet for moralsk opprustning, da de reiste rundt i hele landet og besøkte bombede områder og fabrikker som produserte krigsmateriell. Kongefamilien fulgte rasjoneringsrestriksjonene som var i landet.[44]

Forfatteren Will Swift hevdet at det ble knyttet sterke vennskapsbånd mellom kongeparet og førstedamen Roosevelt i løpet av turen til Amerika i 1939, og at dette hadde mye å si for det gode forholdet USA og Storbritannia hadde gjennom krigen.[45] Allikevel hadde kongen mest sannsynlig ingen strategiske roller i krigen.

I 1945 inviterte kongen Churchill til å stå sammen med ham på balkongen på Buckingham Palace, i anledning feiring av seiersdagen.

Imperium til samvelde

rediger
 
Statue av Georg VI ved Carlton House Terrace, London

I løpet av sin tid som konge var Georg VI vitne til oppløsningen av det britiske imperiet, en prosess som begynte med imperiekonferansene i 1926. Samveldet ble da opprettet, og dominionene ble erklært som suverene stater. Erklæringen ble formelt kalt Westminster-statutten (1931).[46]

Mandatet over Irak tok slutt i 1932, og den nyopprettede staten Irak ble ikke med i det noe dårlig definerte nyetablerte Samveldet av nasjoner. Transjordan ble selvstendig, som kongedømmet Jordan, i 1946, Burma i januar 1948; alle trakk seg ut av Samveldet. Irland innførte president i 1936, ble republikk i 1949 og forlot Samveldet i 1949. India ble delt i de to selvstendige statene India og Pakistan. Georg sa fra seg tittelen keiser av India og ble konge av Pakistan og konge av India isteden.[trenger referanse] Georgs tittel som konge av India opphørte i 1950, da India ble republikk. Hans nye tittel ble Samveldets overhode (Head of the Commonwealth).[47]

Sykdom og død

rediger

Krigens spenning hadde satt sine spor på kongens helse,[48] og hans hyppige røyking førte til at han utviklet lungekreft og andre lidelser, blant annet åreforkalkning i benene, såkalte røykeben. Datteren Elisabeth, arveprinsesse, påtok seg flere og flere av kongens plikter ettersom hans helse ble verre. Under en lungeoperasjon i september 1951 ble hans ene lunge fjernet, da det ble funnet en ondartet svulst.[49]

Han trosset rådene fra sine nærmeste da han reiste til flyplassen for å ta farvel med sin datter Elisabeth, som skulle reise til Australia via Kenya i januar 1952. Før avgang skal han ha sagt til Elisabeths barnepike, Bobo Macdonald, som skulle følge henne på turen: «Ta godt vare på Lilibet for meg», og hun lovte at hun skulle det.[50] Dette var siste gangen han så henne. Bildet av den syke kongen som sto og vinket til flyet så lenge det kunne ses, gikk senere verden over.

Kongen døde den 6. februar 1952 av et hjerteinfarkt mens han sov på Sandringham House i Norfolk. Dødsfallet ble oppdaget da tjeneren kom inn med en kopp te som kongen pleide å få servert ved sengen hver morgen. Han ble 56 år.[48] Hans kiste ble vist frem til offentligheten i Westminster Hall inntil begravelsen den 15. februar, og han ble begravet i St. George's Chapel på Windsor Castle.[51] I 2002 ble hans kone Elisabeths levninger og datteren Margarets aske, begravet i King George VI Memorial Chapel i St. George's Chapel ved siden av ham.

Datteren Elisabeth overtok som monark etter hans død.

Ettermæle

rediger

Et sitat av parlamentsmedlemmet for Labour Georg Hardie slo fast at abdikasjonskrisen i 1936 gjorde «mer for republikanismen enn femti år med propaganda».[52] Georg VI skrev til sin eldre bror Edvard at han som følge av skandalen overtok «en vaklende trone» som han ville prøve å stabilisere.[53] Han ble konge i en tid der folkets støtte til monarkiet hadde nådd et bunnpunkt. I hans regjeringstid måtte folk utholde prøvelser knyttet til krig, og de ble vitne til at imperiets makt minsket. Likevel greide han å vinne tilbake folkets gunst ved å framtre som en god familiefar og ta modige beslutninger.

Georgskorset og Georgsmedaljen ble innstiftet etter kongens forslag under andre verdenskrig. Utmerkelsene hadde den hensikt å skjenke ære til sivile som hadde vist stort mot. Han ble etter sin død tildelt Ordre de la Libération av den franske regjering i 1960, en av to personer (den andre var Churchill) som har blitt tildelt medaljen etter 1946.[54]

Flere steder, veier og institusjoner er oppkalt etter Georg VI. Blant disse finner man King George Hospital i London, King George VI Highway og King George Station i Surrey, British Columbia, Georg VI Sound i Antarktis, og King Georg VI Chase, et hesteløp i Storbritannia.

I 1955 ble en statue av kongen ikledd hosebåndsordenens kapper satt opp like ved The Mall og Carlton House Terrace i London. I 2009 ble det satt opp en statue av hans kone ved siden.[55] En annen statue av kongen finner man i Hongkongs zoologiske og botaniske hager. Georg VI har blitt spilt av blant andre Colin Firth, som vant en Oscar for beste mannlige hovedrolle for hans rolle i filmen Kongens tale (2010).

Titler og utmerkelser

rediger

  Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland

  • 1895–1898: His Highness Prince Albert of York (norsk: Hans Høyhet prins Albert av York)
  • 1898–1901: His Royal Highness Prince Albert of York (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av York)
  • 1901: His Royal Highness Prince Albert of Cornwall and York (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Cornwall og York)
  • 1901–1910: His Royal Highness Prince Albert of Wales (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert av Wales)
  • 1910–1920: His Royal Highness The Prince Albert (norsk: Hans Kongelige Høyhet prins Albert)
  • 1920–1936: His Royal Highness The Duke of York (norsk: Hans Kongelige Høyhet hertugen av York)
    • i Skottland: mai 1929: His Grace The Lord High Commissioner
  • 1936–1952: His Majesty The King (norsk: Hans Majestet Kongen)

i noen tilfeller, spesielt når det ble referert til India, inntil tittelen ble avskaffet som følge av indisk selvstendighet:

  • 1936–1947: His Imperial Majesty The King–Emperor (norsk: Hans Keiserlige Majestet Keiser-konge)

  Man

  • 1936–1952: Lord of Mann

  Guernsey og   Jersey

  • 1936–1952: Duke of Normandy

Hans fulle benevnelse som konge var, fra 11. desember 1936, George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith, Emperor of India (på norsk: Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen, Keiser av India). Etter at tittelen keiser av India ble avskaffet i 1948 ble tittelen forandret til George the Sixth, by the Grace of God, of Great Britain, Ireland and the British Dominions beyond the Seas King, Defender of the Faith (norsk: Georg den sjette, av Guds nåde, av Storbritannia, Irland og de britiske oversjøiske dominionene, Konge, beskytter av troen).

Våpen

rediger

Mens han var hertug av York, bar han det kongelige våpenet med en hvit turnerkrage med tre fliker og med et anker i den midterste fliken. Det samme våpenet blir i dag båret av hans barnebarn Andrew, hertug av York. Som konge bar han det kongelige våpenet uten tillegg.

  •  
    Det kongelige våpenet som hertug av York
  •  
    Det kongelige våpenet til Georg VI brukt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (unntatt Skottland)
  •  
    Det kongelige våpenet til Georg VI brukt i Skottland
  •  
    Det kongelige våpenet brukt av Georg VI i Canada

Stamtavle

rediger
Aner til Georg VI av Storbritannia
16. Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
8. Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
17. Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg
4. Edvard VII av Storbritannia
18. Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn
9. Victoria av Storbritannia
19. Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld
2. Georg V av Storbritannia
20. Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg
10. Christian IX av Danmark
21. Louise av Hessen-Kassel
5. Alexandra av Danmark
22. Wilhelm av Hessen-Kassel
11. Luise Caroline av Hessen-Kassel
23. Louise Charlotte av Danmark
1. Georg VI av Storbritannia
24. Louis, hertug av Württemberg
12. Alexander, hertug av Württemberg
25. Henriette av Nassau-Weilburg
6. Francis, hertug av Teck
26. Mihaly, baron Rhédy von Kis-Rhéde
13. Claudine Rhédey von Kis-Rhéde
27. Ágnes, baronesse Inczédy von Nagy-Várad
3. Mary av Teck
28. George III av Storbritannia
14. Adolphus, hertug av Cambridge
29. Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
7. Mary Adelaide av Cambridge
30. Friedrich av Hessen-Kassel
15. Augusta, hertuginne av Cambridge
31. Caroline Polyxene av Nassau-Usingen

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George VI, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-VI, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som George VI., Munzinger IBA 00000000299, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 16952, oppført som Đuro VI.[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Windsor, The Duke of (1951). A King's Story. London: Cassell & Co Ltd. s. p.9. 
  9. ^ a b c Wheeler-Bennett, Sir John (1958). King George VI: His Life and Reign. New York: Macmillan. s. pp.7–8. 
  10. ^ Bradford, Sarah (1989). King George VI. London: Weidenfeld and Nicolson. s. p.2. ISBN 0297796674. 
  11. ^ Wheeler-Bennett, pp.17–18.
  12. ^ a b Matthew, H. C. G. (2004), «George VI (1895–1952)», Oxford Dictionary of National Biography (Oxford University Press) 
  13. ^ Bradford, pp.41–45.
  14. ^ Current Biography 1942, p. 293–296
  15. ^ Bradford, pp.55–76.
  16. ^ a b «RAF Cranwell - College History». Arkivert fra originalen 25. mai 2007. Besøkt 16. april 2007. 
  17. ^ Bradford, pp.55–76.
  18. ^ Wheeler-Bennett, pp.128–131.
  19. ^ «Yvonne Demoskoff's Royalty: Peerage». Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 14. februar 2007. 
  20. ^ Current Biography 1942, p. 280
  21. ^ Vickers, Hugo (2006). Elizabeth: The Queen Mother. Arrow Books/Random House. s. pp.31, 44. ISBN 9780099476627. 
  22. ^ Bradford, p.106.
  23. ^ Reith, John (1949). Into the Wind. London: Hodder and Staughton. s. p.94. 
  24. ^ Roberts, Andrew (2000). The House of Windsor. London: Cassell & Co. s. pp.57–58. ISBN 0-304-35406-6. 
  25. ^ Howarth, Patrick (1987). George VI. Hutchinson. s. p.53. ISBN 0091710006. 
  26. ^ Current Biography 1942, pp. 294–295
  27. ^ Ziegler, Philip (1990). King Edward VIII: The Official Biography. London: Collins. s. p.199. ISBN 0002157411. 
  28. ^ Wheeler-Bennett, p.286.
  29. ^ Howarth, p.63.
  30. ^ Sinclair, David (1988). Two Georges: the Making of the Modern Monarchy. Hodder and Staughton. s. p.224. ISBN 0340332409. 
  31. ^ Howarth, p.143.
  32. ^ Ziegler, p.326.
  33. ^ Bradford, p.223.
  34. ^ Bradford, p.214.
  35. ^ Vickers, p.175.
  36. ^ Bradford, p.209.
  37. ^ Bradford, pp.269, 281.
  38. ^ «The Royal Tour of 1939». Library and Archives Canada. Besøkt 14. februar 2007. 
  39. ^ Galbraith, William (1989), «Fiftieth Anniversary of the 1939 Royal Visit», Canadian Parliamentary Review 12 (3), http://www.parl.gc.ca/Infoparl/english/issue.htm?param=130&art=820 
  40. ^ Vickers, p.187.
  41. ^ Bradford, pp.298–299.
  42. ^ The Times mandag 12. juni 1939 p. 12 col. A.
  43. ^ Churchill, Winston (1949). The Second World War. Vol.II. Cassell and Co. Ltd. s. p.334. 
  44. ^ Goodwin, Doris Kearns (1994). No Ordinary Time: Franklin and Elenor Roosevelt: The Home Front in World War II. New York: Simon & Schuster. s. p.380. 
  45. ^ Swift, Will (2004). The Roosevelts and the Royals: Franklin and Eleanor, the King and Queen of England, and the Friendship that Changed History. John Wiley & Sons. 
  46. ^ «The History of the Commonwealth». The Commonwealth Secretariat. Arkivert fra originalen 24. oktober 2006. Besøkt 26. februar 2007. 
  47. ^ «King George VI». The Official Web-Site of the British Monarchy. Besøkt 26. februar 2007. 
  48. ^ a b «The official web-site of the British Monarchy». Besøkt 14. februar 2007. 
  49. ^ Bradford, p.454.
  50. ^ Fisher, Graham (1982). The Queen's Family. London: W. H. Allen & Co. ISBN 0491028679. 
  51. ^ Bradford, p.462.
  52. ^ Hardie i Underhuset, 11. desember 1936, sitert i Rhodes James, s. 115
  53. ^ Brev fra George VI til Edward, hertugen av Windsor, sitert i Rhodes James, s. 127
  54. ^ (PDF) Liste av mottakere, Ordre de la Libération, arkivert fra originalen. Error: If you specify |archiveurl=, you must also specify |archivedate=, https://web.archive.org/web/20090306131445/http://www.ordredelaliberation.fr/fr_doc/liste_compagnons.pdf, besøkt 20. juni 2011  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. mars 2009. Besøkt 20. juni 2011. 
  55. ^ Queen Mother statue is unveiled, BBC, 24 February 2009, http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/7906986.stm, besøkt 22 April 2009 

Eksterne lenker

rediger
Georg VI av Storbritannia
Gren av Huset Wettin
Født: 14. desember 1895 Død: 6. februar 1952
Titler som regent
Forgjenger  Monark av Storbritannia og
samveldelandene
1936 – 1952 		Etterfølger
Keiser av India
1936 – 1947 		Etterfølger
tittel avskaffet av
et samvelderåd 22. juni 1948
Konge av Irland
1936 – 1949 		Irland ble erklært republikk
Politiske plikter
Forgjenger 
ny tittel
 Samveldets overhode
1949 – 1952 		Etterfølger
Britisk kongelighet
Forgjenger 
Edvard, prins av Wales
senere kong Edvard VIII
 Tronarving
som arveprins
20. januar 1936 – 11. desember 1936 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georg_VI_av_Storbritannia&oldid=24632801»
  NODES
Done 2
eth 26
News 1
punk 1
Story 4