Georg Wilhelm Pabst
Georg Wilhelm Pabst (vanligvis omtalt som G.W. Pabst; (1885–1967)) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 1930-tallet.
| Georg Wilhelm Pabst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georg Wilhelm Pabst 27. aug. 1885[1][2]  Roudnice nad Labem[3][4] | ||
| Død | 29. mai 1967[5][6][7][4] (81 år) Wien[8][9][10][11] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmklipper, manusforfatter, skuespiller, teaterskuespiller, sceneinstruktør | ||
| Ektefelle | Gertrude Pabst | ||
| Søsken | Viola Broda | ||
| Barn | Peter Pabst Michael Pabst | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Cisleithania | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | Ehrenring der Stadt Wien | ||
| Aktive år | 1906– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Biografi
redigerPabst arbeidet med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen Bak gledens maske (Die freudlose Gasse, 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også Pandoras eske (Die Büchse der Pandora, 1929), hans siste stumfilm, skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon,Vestfront (Westfront, 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente Intet nytt fra Vestfronten debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk i 1931; Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) en filmatisering av Bertolt Brechts teaterstykke, og den internasjonalistisk orienterte Kamerater, befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.
Da NSDAP kom til makten, befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland – hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke – flyttet han til Hollywood. Han hadde ikke særlig suksess i USA, og i 1936 bosatte han seg derfor i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for å flytte tilbake til USA for godt. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningsfilmer.
Etter andre verdenskrig klarte ikke Pabst å gjenta suksessene fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia og Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen.[12]
Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, og dette medførte slutten for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof.
Filmografi
rediger- 1923: Der Schatz
- 1924: Gräfin Donelli
- 1925: Bak gledens maske (Die freudlose Gasse)
- 1926: Geheimnisse einer Seele
- 1926: Man spielt nicht mit der Liebe
- 1927: Die Liebe der Jeanne Ney
- 1928: Krise (Abwege)
- 1929: Pandoras eske (Die Büchse der Pandora)
- 1929: Tagebuch einer Verlorenen
- 1929: Det hvite helvete (Die weiße Hölle vom Piz Palü) – regi sammen med Arnold Fanck
- 1930: Vestfront (Westfront 1918. Vier von der Infanterie)
- 1930: Skandalen om Eva (Skandal um Eva)
- 1931: Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper)
- 1931: Kamerater (Kameradschaft)
- 1932: Herskerinnen over Atlantis (Die Herrin von Atlantis)
- 1933: Don Quixote
- 1933: Du haut en bas
- 1934: A Modern Hero
- 1936: Spionenes dronning (Mademoiselle Docteur)
- 1938: Drama i Shanghai (Le drame de Shanghai)
- 1939: Jeunes filles en détresse
- 1941: Komedianter (Komödianten)
- 1943: Paracelsus
- 1945: Der Fall Molander – ikke ferdigstilt
- 1948: Prosessen (Der Prozeß)
- 1949: Geheimnisvolle Tiefe
- 1949: Duell mit dem Tod
- 1953: La voce del silenzio
- 1953: Cose da pazzi
- 1954: En kvinnes bekjennelser (Das Bekenntnis der Ina Kahr)
- 1955: Siste akt (Der letzte Akt)
- 1955: 20. juli – attentatet mot Hitler (Es geschah am 20. Juli)
- 1956: Roser til Bettina (Rosen für Bettina)
- 1956: Durch die Wälder, durch die Auen
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-W-Pabst[Hentet fra Wikidata]
- ^ vademecum.soalitomerice.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 37330, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som G.W. Pabst, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-W-Pabst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005302, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.enotes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Music: Pabst's Blue Ribbon». Time Magazin. 10. august 1953. Arkivert fra originalen 17. juni 2012. Besøkt 17. juni 2012.
Eksterne lenker
rediger- (en) Georg Wilhelm Pabst på Internet Movie Database
- (sv) Georg Wilhelm Pabst i Svensk Filmdatabas
- (da) Georg Wilhelm Pabst på Filmdatabasen
- (fr) Georg Wilhelm Pabst på Allociné
- (en) Georg Wilhelm Pabst på AllMovie
- (en) Georg Wilhelm Pabst hos Turner Classic Movies
- (en) Georg Wilhelm Pabst hos The Movie Database