Wikipedia

George Takei

amerikansk skuespiller og forfatter

George Hosato Takei (født 20. april 1937 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen sin som navigatør «Hikaru Sulu» på USS Enterprise i TV-serien Star Trek fra 1966 til 1969 og i flere påfølgende filmer. Takei er åpent homofil, og er kjent som talsmannen for Human Rights Campaign «Coming Out Project» for homoseksuelle i USA.[2][3]

George Takei
FødtGeorge Hosato Takei
20. april 1937 (87 år)
USAs flagg Los Angeles, California, USA
BeskjeftigelseKomiker, sanger, stemmeskuespiller, blogger, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller, regissør, kommentator, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of California, LA
UCLA School of Theater, Film and Television
University of California, Berkeley
Sophia-universitetet
Los Angeles High School
EktefelleBrad Altman
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGylne stråler med rosett av Den oppadstigende sols orden
California Hall of Fame (2016)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Inkpot Award (2019)[1]
Aktive år1955–
Nettstedhttp://www.georgetakei.com/
IMDbIMDb
George Takei på Commons

Biografi

rediger

Tidlig liv

rediger

Takei ble født i Los Angeles i California, sønn av Fumiko Emily Nakamura og Takekuma Norman Takei, som arbeidet med eiendom.[4] Hans far var anglofil, og ga han navnet George etter Kong Georg VI av Storbritannia, som ble kronet i 1937.[5]

I 1942 ble Takei-familien sendt til Rohwer War Relocation Center for internering i Arkansas.[6] Familien ble senere overført til Tule Lake War Relocation Center i California. Trass i denne opplevelsen under andre verdenskrig, utviklet familien en fornyet tro på den amerikanske demokratiske prosessen. Han og familien returnerte til Los Angeles mot slutten av krigen. Han gikk på Mount Vernon Junior High School, og på Los Angeles High School. Han gikk videre på University of California, Berkeley der han studerte arkitektur. Senere gikk han på UCLA, der han fikk bachelor of arts innenfor teater i 1960, og en master of arts i teater i 1964. Han gikk så på Shakespeare Institute i Stratford-upon-Avon i England, og Sophia University i Tokyo, Japan. I Hollywood, studerte han skuespill ved Desilu Productions.[7] Takei snakker flytende engelsk, japansk og spansk.

Homoseksualitet

rediger

I oktober 2005 avslørte Takei i et intervju med magasinet Frontiers at han var homoseksuell, og sa at han var i et forpliktende partnerskap med sin partner Brad Altman, for de siste 18 årene. Han sa: «It's not really coming out, which suggests opening a door and stepping through. It's more like a long, long walk through what began as a narrow corridor that starts to widen».[8] Trass i dette var Takeis seksuelle legning en åpen hemmelighet blant Trek fans siden 1970-tallet, da Takei på ingen måte skjulte sitt aktive medlemskap i homoseksuelle organisasjoner, inklusive Frontrunners, der Takei møtte Altman, sammen med andre medlemmer som Kevin Norte og Don Norte, som han ble venner med.

Takei er den nåværende talsmannen for Human Rights Campaign «Coming Out Project». I 2006 dro han på et tur rundt om i USA, «Equality Trek», der han fortalte om sitt liv som homoseksuell japan-amerikaner, sitt 18 år lange partnerskap med Altman, Frontrunners, og Star Trek, og oppfordret andre til å dele sine personlige historier.[2][3] Av alle hovedfigurene i TV-serien, var «Sulu» den eneste mannlige som aldri hadde et romantisk forhold; men i det alternative universet i TOS-episoden «Mirror, Mirror», der prøvde den «alternative-Sulu» flere ganger å forføre «Uhura», og det fortelles at den «normale Sulu» er far til en datter, «Demora Sulu», under åpningsscenen av filmen Star Trek Generations (Demoras opprinnelse ble videre forklart i Peter Davids bok Captain's Daughter).

Etter kontroversen i 2007 rundt eks-NBA spilleren Tim Hardaways anti-homofile uttalelser, spilte Takei inn en 'Public Service Announcement' som begynte som en seriøs beskjed om toleranse, men som så tok for seg Hardaway ved å proklamere at selv om han hatet homofile mennesker, så elsket de han og andre «søte basketball-spillere». Dette innslaget ble sendt på Jimmy Kimmel Live.[9]

Karriere

rediger

Tidlig skuespillerkarriere

rediger

Han forfulgte sine ambisjoner om å bli skuespiller i Hollywood på 1960-tallet, på en tid da asiatiske ansikt var sjeldne på fjernsyn og filmer. Takei opptrådte sammen med skuespillere som Richard Burton i Ice Palace (1960), Alec Guinness i A Majority of One (1962), Cary Grant i Walk Don't Run (1966). Han spilte også en rolle i den første sesongen av Mission: Impossible i 1966, og hadde en rolle i John Wayne-filmen The Green Berets (1968).

Star Trek

rediger

I 1965, traff Takei en ung produsent ved navn Gene Roddenberry som ga han rollen som Mr. Sulu i den andre Star Trek piloten, og tilslutt i det som ble Star Trek.

Takei fortsatte med å spille Zulu i seks påfølgende filmer på 1980- og 1990-tallet, Star Trek: The Motion Picture, Star Trek II: The Wrath of Khan, Star Trek III: The Search for Spock, Star Trek IV: The Voyage Home, Star Trek V: The Final Frontier og Star Trek VI: The Undiscovered Country. Takei gjorde også en gjesteopptreden som Sulu i serien Star Trek: Voyager, der han var med som et minne hos Lt. Tuvok, som tjenestegjorde ombord på stjerneskipet USS Excelsior under Sulu i hendelsene i filmen Star Trek VI: The Undiscovered Country.

Takei er en av Star Trek-skuespillerne som har publisert sine personlige vanskeligheter med William Shatner. Men i et intervju på 2004 utgivelsen på DVD av den andre sesongen av Star Trek: The Original Series, så Takei ut til å ha ordnet ting med Shatner. Han sa: «He's just a wonderful actor who created a singular character. No one could have done "James T. Kirk" the way Bill did. His energy and his determination, that's Bill. And that's also Captain Kirk.» Han opptrådte sammen med Shatner i Comedy Central sitt show, Roast of William Shatner, der de to terget hverandre med god humor og klemmer. Takei kommenterte at han var «beæret» over å være der, «trass i våre tidligere spenninger».

Sommeren 2007, gjentok Takei rollen son som Sulu i en fan-laget og internet-basert serie Star Trek: New Voyages.[10][11] Takei har også uttrykt håp om at han kunne være med i den nye filmen Star Trek, som har sin handling plassert før hendelsene i serien Star Trek.[12]

Etter Star Trek

rediger

I 1986 spilte Takei i en episode av MacGyver. I 1990 var han med i den australske filmen Blood Oath som en japanske viseadmiral, tiltalt for krigsforbrytelser. Takeis venn Russell Crowe spilte også i filmen.

På 1990- og tidlige deler av 2000-tallet, hadde han gjesteroller i flere fjernsynsserier, som en rolle i komedien 3rd Rock from the Sun og Malcolm in the Middle. I 1998 bidro han med stemmen sin til den animerte Disney-filmen Mulan. Han gjorde det samme for skurkerollen «Mr. Fixx» i den animerte serien Batman Beyond.

Takei dukket opp som Warlord Shank i serien Space Cases, og bidro med stemmen til sitt eget hode i en episode av Futurama. I en episode av Scrubs spilte han en prest som «lignet på Sulu». Han bidro også med stemme sin til serien Avatar: The Last Airbender. Mere nylig har han hatt en gjesterolle i Will & Grace, der han spiller seg selv etter at han stod frem som homoseksuell for første gang. I august 2006 spilte han seg selv igjen, denne gang i en episode av Psych.

I januar 2007 fikk Takei en gjentagende rolle i Heroes, som faren til rollefiguren Hiro Nakamura, en tidsreisende otaku som også er en harcore fan av, blant annet Star Trek. Han er den andre av skuespillerne i Star Trek: The Original Series, som har en rolle i Heroes, sammen med Nichelle Nichols.

The Howard Stern Show

rediger

Takei gjorde innledningsvis flere korte opptredener på the Howard Stern show. I de senere årene, har Takei blitt brukt ofte til lydklipp og stemmer på showet. «The Sulu Dance», laget av Kidd Chris, ble også spilt flere ganger som en honnør til Takei. Som et resultat, har han blitt en slags kultfigur. 8. januar 2006, ble det annonsert at Takei ville bli showets offisielle annonsør. Han ville være tilstede i studio deler av tiden, etter som programmet hans tillot det.

Takei bemerket at hans opptredener på Stern showet økte den offentlige interessen i hans karriere, og medvirket til at han fikk tilbud om flere skuespiller-roller. I mars 2007 roste han Howard for sin karrieremessige opptur.

Offentlig engasjement

rediger

Politiker

rediger

I 1972, var Takei en delegat fra California til konvensjonen til Det demokratiske partiet. Året etter prøvde han å bli innvalgt til byrådet i Los Angeles, men endte som nr. 2, bare slått med 1,647 stemmer. Under valgkampen sin, gjorde Takeis kandidatur at lokale fjernsynsstasjoner stoppet å sende repriser av Star Trek og den nyere Star Trek: The Animated Series. De andre kandidatene klagde nemlig over at Takeis stemme og ansikt i populære serier, ville gi han en urettferdig fordel.

Ordføreren Bradley utnevnte senere Takei til rådet i Southern California Rapid Transit District, og gjorde han dermed en del av laget som initierte og planla Los Angeles Rapid transit system. Takei ble hentet fra innspillingen av filmen Star Trek: The Motion Picture i 1978 for å avgi sin avgjørende stemme for skapelsen av t-bane systemet i Los Angeles. Han var med i dette rådet i 11 år.

Priser og nominasjoner

rediger

Andre

rediger

I november 2004 fikk Takei ordene Order of the Rising Sun (med Gull Stråler og Rosett) fra Japans keiser Akihito for sitt bidrag til USA-Japanske forbindelser.

Utvalgt filmografi

rediger

Film og fjernsyn

rediger

Videospill

rediger
  • 2008 – Command & Conquer: Red Alert 3
  • 2003 – Star Trek: Shattered Universe
  • 2003 – Freelancer
  • 2002 – Draconus Cult of the Wyrm
  • 2000 – Star Trek: Starfleet Command: Volume II: Empires at War
  • 1999 – Star Trek: Starfleet Command
  • 1998 – Starfleet Academy: Chekov's Lost Missions
  • 1997 – Star Trek: Starfleet Academy
  • 1993 – Star Trek: Judgment Rites
  • 1992 – Star Trek: 25th Anniversary Enhanced

Asteroide oppkalt etter Takei

rediger

Asteroiden 7307 Takei er oppkalt til hans ære.[13] Etter å ha hørt om beslutningen om å oppkalle asteroiden etter han, sa han: «I am now a heavenly body. ... I found out about it yesterday. ... I was blown away. It came out of the clear, blue sky—just like an asteroid.» Gene Roddenberry og Nichelle Nichols har også asteroider oppkalt etter seg.[14]

Trivia

rediger

I 1986 påstod en tegneserie Bloom County i en stripe at Takei angivelig skulle være sammen med sangerinnen Marie Osmond. Ryktene ble benektet av både Osmond og Takei.

Bibliografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ www.comic-con.org, besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «George Takei US Tour». Human Rights Campaign. Arkivert fra originalen 14. desember 2006. 
  3. ^ a b Will O'Bryan (10. januar 2008). «Beam Me Out!: George Takei's Tales from Sulu to Stern». Metro Weekly. 
  4. ^ Filmreference: George Takei
  5. ^ Fra George Takeis bemerkninger på Howard Stern Show, 9. januar 2006
  6. ^ «2004 Annual Report» (PDF). Winthrop Rockefeller Foundation. 2004. Arkivert fra originalen (PDF) 29. februar 2008. Besøkt 2. oktober 2007. 
  7. ^ «George Takei Biography». George Takei. Arkivert fra originalen 3. januar 2013. Besøkt 5. februar 2007. 
  8. ^ «Star Trek star George Takei comes out». The Advocate. 28. oktober 2005. 
  9. ^ George Takei (februar 2007). George Takei responds (YouTube) (Video). influks.com fra ABC Studios kilde. Hendelsen inntreffer 0:00:00-0:01:24. 
  10. ^ The Associated Press (25. september 2006). «George Takei Does Internet 'Star Trek'». ABC News. Besøkt 5. februar 2007. 
  11. ^ «A New Voyages Like You've Never Seen Before». Star Trek: New Voyages. 8. august 2007. Arkivert fra originalen 5. februar 2007. Besøkt 5. februar 2007. 
  12. ^ «George Takei Talks 'Heroes'». Entertainment Weekly. 25. september 2007. Arkivert fra originalen 14. oktober 2007. Besøkt 25. september 2007. 
  13. ^ NASA reference: http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=7307
  14. ^ philly.com: Mr. Sulu makes a name for himself in space

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=George_Takei&oldid=24205810»
  NODES
INTERN 5
Project 2