Georgiansk tid
Georgiansk tid (engelsk Georgian era) er en periode i Storbritannias historie som dekker styrene til de fire første hannoverkongene i Storbritannia: Georg I, Georg II, Georg III og Georg IV. Tiden dekker perioden fra 1714 til 1830 med en mellomperiode regentskapet definert av styret til Georg IV som prins av Wales under sykdommen til sin far Georg III. Ofte er det korte styret til den femte og siste hannoverkongen, Vilhelm IV (fra 1830 til 1837) også inkludert. Den siste hannovermonarken i Storbritannia var Vilhelms niese, dronning Victoria som har gitt navn til den påfølgende historiske perioden, viktoriansk tid, som konvensjonelt er regnet fra begynnelsen av hennes styre da Vilhelm døde og fortsatte fram til hennes død.
Betegnelsen georgiansk[1] benyttes vanligvis i sammenheng med sosial historie og arkitektur, tidvis også for litteraturen, men i Storbritannia benyttes betegnelsen «Augustan» for engelsk litteratur i perioden fra 1700 og til 1730-tallet, oppkalt etter Augustus som en anerkjennelse av innflytelsen fra antikkens latinske litteratur.[2]
|
|
|
|
| Georg I | Georg II | Georg III | Georg IV |
Kunstartene
redigerDet georgianske samfunn og hva det var opptatthet av er godt framstilt i romaner fra forfattere som Henry Fielding, Mary Shelley og Jane Austen, karakterisert av arkitekturen til Robert Adam, John Nash og James Wyatt, og framveksten av gotisk fornyelse, som vendte seg tilbake til en antatt gullalder i arkitekturen.
Blomstringen i kunstartene er mest levende vist i framveksten av de romantiske poetene, hovedsakelig Samuel Taylor Coleridge, William Wordsworth, Percy Bysshe Shelley, William Blake, John Keats, Lord Byron og Robert Burns. Deres verker innledet en ny poetisk tidsalder, karakterisert av et livlig og fargerikt språk, stemningsfullt av opphøyde tanker og ideer.
Maleriene til Thomas Gainsborough, Joshua Reynolds og den unge J.M.W. Turner og John Constable illustrerte endringene i verden under den georgianske perioden. Det samme gjorde verkene til formgivere og designere som Capability Brown, landskapsdesigneren, som bokstavelig endret det engelske landskapet ved å flytte på åser og skape nye elveløp.[3] Gode eksempler på særegen georgiansk arkitektur er Edinburghs New Town, et mesterverk innen byplanlegging, georgianske Dublin, Grainger Town i Newcastle Upon Tyne, det georgianske kvarter i Liverpool og mye av Bristol og Bath.
Samfunnsendringer
redigerBefolkningen vokste i løpet av den andre halvparten av 1700-tallet, antagelig grunnet bedre ernæring og boforhold. Befolkningen i Storbritannia vokste fra 6 til 9 millioner i løpet av 1800-tallet. Det meste av denne økningen skjedde i London som ble tredoblet i størrelse til 1,5 millioner ved 1830. Andre byer var små sammenlignet med London, men også disse vokste dramatisk i størrelse, eksempelvis Manchester hvor befolkningen vokste fra rundt 10 000 ved begynnelsen av den georgiansk perioden til en befolkning på rundt 180 000 i slutten av den samme perioden. Likevel bodde det meste av den britiske befolkningen på landet.[4]
Georgianske tid var en tidsalder med enorme samfunnsmessige endringer i Storbritannia ved å være i begynnelsen på den industrielle revolusjon. Med den begynte også prosessen med økte og store forskjeller samfunnsklassene, og framveksten av rivaliserende politiske partier som whigene og toriene.
I de rurale områdene førte landbruksrevolusjonen til enorme endringer ved folkeforflytninger og nedgang for de samfunnene, framvekten av byer og begynnelsen av et integrert transportsystem, men uansett da rurale byer og landsbyer minsket og det ble knapt med arbeid, førte det til stor økning i utvandring til Canada, de nordamerikanske koloniene (som ble til USA i samme periode) og andre deler av det britiske imperiet.
Landbruksøkonomien minsket raskt og den urbane industrielle ekspanderte med en uhørt og enestående vekst. Fra dette lå også betingelsene for den største framgangen innen vitenskap og ingeniørkunst som verden til da ikke hadde sett maken til, men opp mot en bakgrunn av en samfunnsmessig urettferdighet som i dag er vanskelig å tenke seg.[5]
Det britiske imperiet
redigerDen georgianske perioden var preget av kontinuerlig krigføring, blant annet syvårskrigen (som i Amerika er kjent som den franske og indianske krig) i tiden 1756–1763; den amerikanske uavhengighetskrigen (1775–1783); de franske revolusjonskrigene (1792–1802); det irske opprøret 1798; og Napoleonskrigene (1803–1815). Britene vant alle krigene, unntatt den amerikanske uavhengighetskrigen hvor den kombinerte vekten av USA, Frankrike, og Nederlandene ble for mye for Storbritannia som sto alene uten allierte.[6]
Tapet av en del av de amerikanske koloniene i den amerikanske uavhengighetskrigen ble sett på som en nasjonal katastrofe og ble vurdert av en del utenlandske observatører som begynnelsen på slutten for Storbritannia som en stormakt i Europa. I Europa trakk krigene med Frankrike ut for en fjerdedel av et århundre, 1793–1815. Seieren over Napoléon Bonaparte i slaget ved Trafalgar (1805) og slaget ved Waterloo (1815) under admiral lord Nelson og hertugen av Wellington brakte med seg en følelse av nasjonal stolthet, triumf og politisk reaksjon.[7]
Ekspansjonen av imperiet skaffet berømmelse til statsmenn og utforskere som Robert Clive og kaptein Cook, og sådde frøene til den verdensomspennende britiske imperiet i de viktorianske og edvardianske tidsepokene som fulgte.
Referanser
rediger- ^ «Georgian», Wiktionary
- ^ Lund, Roger D. (2013): Ridicule, Religion and the Politics of Wit in Augustan England, Ashgate, kapittel 1.
- ^ «About Capability Brown» Arkivert 15. februar 2018 hos Wayback Machine., Capabilitybrown.org
- ^ «The Georgian Period-Background» Arkivert 10. oktober 2017 hos Wayback Machine., GPWU
- ^ «Georgian Period 1714 – 1837 CE» Arkivert 5. februar 2018 hos Wayback Machine., Intriguing History
- ^ Black, Jeremy (2010): Crisis of Empire: Britain and America in the Eighteenth Century
- ^ Gould, Eliga H. (1997): «American independence and Britain's counter-revolution», Past & Present 154, s. 107–141
Litteratur
rediger- Andress, David (2012): The savage storm: Britain on the brink in the age of Napoleon, Little, Brown UK
- Boyd, Hilton (2008): A Mad, Bad, and Dangerous People?: England 1783–1846, Oxford University Press
- Briggs, Asa (1959): The making of modern England, 1783–1867: The age of the improvement, Harper & Row: Torchbooks
- Holmes, Richard (2009): The Age of Wonder: How the Romantic Generation Discovered the Beauty and Terror of Science, Vintage
Eksterne lenker
rediger- Rocque's Map of London Online, 1746
- Georgians Arkivert 25. april 2015 hos Wayback Machine., historiske ressurser om georgiansk tid hos British Library
- Sources from History Arkivert 1. februar 2010 hos Wayback Machine., British Library Timelines