Gibraltarklippen

Gibraltarklippen (engelsk: Rock of Gibraltar eller The Rock, spansk: El Peñón de Gibraltar, latinsk: Calpe) er en klippe som ligger ytterst på Gibraltar, mot Gibraltarstredet ved Gibraltarbukta. Den er en monolitt av kalksten som danner den odden hvor Gibraltar ligger. Gibraltar er det sydvestligste punkt i Europa og ligger på Den iberiske halvøy som grenser til Spania. Selve klippen er på sitt høyeste 426 moh. Det meste av Gibraltarklippen er et naturreservat, hvor det lever omkring 250 berberaper. Disse apene er sammen med et labyrintisk nettverk av tunneler i området en stor turistattraksjon som tiltrekker seg mange turister hvert år.

Gibraltarklippen sett fra vest med en stor del av det bebyggede område i Gibraltar i forgrunnen.

Kart over Gibraltar; klippen ligger på den østlige siden med det høyeste punkt like under det grønne området (vannoppsamlingsområde).

Gibraltarklippen var den ene av Herkulessøylene og var i antikkens Rom kjent som Mons Calpe og den andre søylen var Monte Hacho (Mons Abyla) på den afrikanske side av Gibraltarstredet. I oldtiden markerte de to punktene grensen for den kjente verden, en myte som opprinnelig kom fra fønikerne.

Geologi

Gibraltarklippen er en monolittisk odde som er sterkt forvitret og sterkt forkastet i kantene hvor de sedimentære lag er snudd helt om. Det betyr at de eldste lag på klippen ligger over de yngste lag. Disse lag er skiferformasjoner. På disse lag sees tydelig forkastningene og deformasjonene.

Skiferformasjon består, som navnet sier, primært av skifer. Man finner også store klumper av brun kalkholdig sandstein, bløt skiferholdig sandsten med leiret blålig-sort kalkstein, eller en annen type grønn-grå kalkstein som kalles mergel som er blandet med mørkegrå flint. Denne formasjon inneholder også forsteininger, pigger fra uidentifiserte sjøpinnsvin og forsteininger av utdødde blekksprutarter, ammonitter fra den tidlige juraperioden.

Kalksteinslaget i Gibraltar består av kompakte gråhvite eller blekgråe, og av og til fint krystalliserte, middels til tykke lag av kalkstein og dolomitt som til tider kan inneholde tynne lag av hvit flint. Dette laget utgjør omkring tre firedeler (75 %) av Gibraltarklippen. Geologer har funnet fossiler av forskjellige dyr fra havet som oftest er i dårlig stand og sterkt påvirket av erosjon. Blant disse fossilene har man identifisert armfotinger, koralldyr, deler av sjøpinnsvin og snegler. Disse fossilene indikerer at kalksteinslaget i Gibraltar stammer fra den tidlige juraperioden.

Disse geologiske formasjonene ble avsatt tidlig i juratiden, for omkring 175-200 millioner år siden, da den afrikanske plate støtte kraftig sammen med den eurasiske kontinentalplaten. Middelhavet ble på det tidspunkt en sjø som med tiden, mot slutten av Miocentiden, tørret ut. Deretter brøt Atlanterhavet gjennom den vestlige avgrensingen av den uttørrede middelhavsjøen der hvor Gibraltarstredet er i dag og den følgende oversvømmelsen skapte det vi nå kjenner som Middelhavet. Klippen er en del av Cordilleras Béticas, en fjellkjede som preger den sydøstlige del av Den iberiske halvøy.

St. Michaelshulen

I dag danner Gibraltarklippen en halvøy som er en odde som stikker ut i Gibraltarstredet fra Spanias sydkyst. Odden er forbundet med kontinentet ved en sandfylt lagune som ikke er mer enn 3 moh. Mot nord står klippen loddrett opp fra havets overflate til en høyde på 411,5 meter ved Rock Gun Battery. Det høyeste punkt på 426 m finner man utenfor O'Hara's Battery. Den midtre toppen, Signal Hill, er 387 m høy og ligger mellom de to andre toppene. De klippelignende sidene langs den østlige side av klippen faller steilt ned til en rekke forblåste sandskråninger, som stammer fra den midtre istid, da vannstanden i havet var lavere enn i dag. En sandskråning strekker seg mot øst fra bunnen av klippen. Sammenlignet med østsiden er vestsiden av klippen, der hvor byen Gibraltar ligger, noe mindre bratt.

Panoramautsigt fra Gibraltarklippen mod nord

Kalk er hovedbestanddelen i kalkstein og oppløses langsomt av regnvann. I tidens løp bidrar denne prosessen til å danne huler. Derfor finner man over hundre huler i Gibraltarklippen. St. Michaelshulen halvveis oppe i den vestlige skråningen på klippen er den best kjente og et populært turistmål.

Gorhamhulen som ligger nær havoverflaten på den bratte østsiden av klippen er bemerkelsesverdig på grunn av at arkeologiske utgravninger her har bragt bevis for at neandertalere brukte den så tidlig som for 35 000 år siden. Spesielt betydningfulle er de funn av rester av planter og dyr i hulen som viser at neandertalerne hadde et meget variert kosthold.

Befestning

Den mauriske borg

Den mauriske borg

Den mauriske borg er en ruin fra den 710 år lange mauriske besettelsen av Gibraltar. Den ble oppført i 711, da berberhøvdingen Taibn Ziyad først kom til klippen som fortsatt kalles Jabal Tariq på arabisk. På 1600-tallet skrev den muslimske historikeren Al-Maqqari at Tariq brente opp sitt skip da han gikk i land.

Den mest markante del av ruinen er Hyldesttårnet (Tower of Homage), en massiv bygning oppført i murstein og en meget hard betong kalt "tapia". I den øverste delen av tårnet var de tidligere erobrernes boliger og et maurisk bad.

Gallerier

En unik attraksjon ved klippen er systemet av underjordiske ganger som kalles "Galleriene" eller "Den store beleiringstunnel". Den første av disse gangene ble utgravd mot slutten av den store beleiring av Gibraltar, som fant sted i perioden 1779-83. General Eliott, senere kjent som lord Heathfield som var øverstkommanderende over garnisonen under beleiringen, var meget interessert i å etablere batterier på sletten nord for klippen som kunne beskyte de spanske batteriene. Etter et forslag fra sin sersjant, Ince fra de kongelige ingeniørtroppene, boret han en tunnel fra et punkt ovenfor Willis Batteri for å gjøre det mulig å se over til det naturlige fremspring mot nord. Planen var å plassere et batteri der. I første omgang var det ikke planer om å bore inn skyteskår fra tunnelen for å kunne skyte fra den, men man fant det nødvendig å bore hull for ventilasjon. Så snart disse var boret ble en kanon plassert der og da beleiringen var over hadde britene bygget seks slike og plassert fire kanoner der.

Gibraltarklippens nordside sett fra Gibraltarstredet (ca. 1810), man ser skyteskårene i klippesiden

De galleriene som turistene blir vist er like, men er noen år yngre. De ble anlagt i 1797. Galleriene består nå av et system med ganger, tunneler, oppholdsrom og skyteskår. Gangene er tilsammen 304 meter lange^{[trenger referanse]}. Fra skyteskårene har man en enestående utsikt til Gibraltarstredet og Spania.

Andre verdenskrig og senere

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 ble alle sivile i Gibraltar evakuert til Marokko, Storbritannia, Jamaica og Madeira slik at det militære kunne befeste Gibraltar mot et mulig tysk angrep. I 1942 var det etterhånden over 30 000 britiske soldater, marinegaster og flyvere stasjonert på klippen. De utvidet tunnelsystemet og utviklet Gibraltarklippen til en hjørnesten i forsvaret av skipsrutene til Middelhavet.

I februar 1997 ble det offentlig kjent at britene hadde en topp hemmelig plan kalt Operasjon Tracer som gikk ut på at man ville holde en gruppe soldater skjult i tunnelene under klippen, hvis tyskerne skulle besette den (den tyske planen var i all hemmelighet tenkt iverksatt under kodenavnet Operasjon Felix). Gruppen i hulene skulle ha radioutstyr slik at de kunne rapportere om fiendens bevegelser. Et lag på seks mann ventet i hemmelighet i to et halvt år i Gibraltar for å gjennomføre denne oppgaven, men tyskerne kom aldri i nærheten av å innta klippen, så de seks mann ble aldri stengt inne. I stedet ble de sendt hjem til et sivilt liv da krigen var over.

Den uinntagelige klippe

I tidens løp har Gibraltarklippen vært beleiret i flere omganger og ofte i årevis uten å ha blitt gjenerobret. Derfor oppstod historien om at klippen og folkene der aldri kunne inntas og utsagnet "fast som Gibraltarklippen" ble brukt om en person eller en situasjon som ikke kunne overvinnes, og som ikke sviktet. Mottoet for det kongelige regiment i Gibraltar, og også for hele Gibraltar, er "Nulli Expugnabilis Hosti" (latin for "Ingen skal jage oss bort"), noe som gjenspeiler denne uovervinnelighet og standfasthet.

Gibraltars naturreservat

Omkring 40 % av Gibraltars areal ble gjort til naturreservat i 1993. Se hovedartikkel, Gibraltars naturreservat.

Flora og fauna

Hunnape ammer sin unge

Floraen og faunaen i Upper Rock Nature Reserve er bevaringsverdig og beskyttet av loven. Her finner man en rekke dyre- og plantearter, hvor de mest kjente er berberape, den eneste stamme av aper som lever i det fri i Europa, klippehøne og blomster som våtarv, timian og sløyfeblomst. Berberapene stammer muligens fra en transport av afrikanske dyr til Spania som kan ha rømt. Alternativt kan de være de siste individer av en populasjon som skal ha eksistert over større deler av Sydeuropa under Pliocentiden (tilbake til omkring 5,5 millioner år siden). Noen av dyrene på klippen er satt ut fra Alameda Wildlife Conservation Park, som har tre aper.

Fugleliv

Gibraltarklippen som ligger på det markante nes i Gibraltarstredet tiltrekker seg tallrike trekkfugler i migrasjonstiden. Beplantningene på klippen er spesiell og unik for Den iberiske halvøy. Her stopper trekkfuglene opp, hviler og spiser før de fortsetter sin tur mot syd over havet og ørkenen om høsten. Om våren stopper de også opp for å hvile, innen de fortsetter sin reise mod nord, en reise som kan føre dem så langt som til Grønland eller Russland.

Klippen er blitt utpekt av BirdLife International som et viktig fugleområde på grunn av den flaskehals som trekkfuglene samles om. Årlig krysser omkring 250 000 trekkfugler stredet ved Gibraltarklippen. En annen årsak er at den er rugested for berberhøner og rødfalk.

Eksterne lenker

• (en) Rock of Gibraltar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons