Tempeltre

Tempeltreet (vitenskapelig navn Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden, men oppsto allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 270 millioner år gamle fossiler av gruppen. Treet forekom vilt i den kinesiske provinsen Sichuan, men har etter ca. 1000 e.Kr. blitt utbredt i hele Øst-Asia som et hellig tre i tempelanlegg. Imidlertid synes alle ville populasjoner å blitt utryddet, og det er mulig at arten i dag kun finnes som kultivert prydtre. Ginkgo er sammen med konglepalmene de eneste frøplanter som produserer bevegelige sædceller.

Tempeltre
Tempeltreets blader har en karakteristisk vifteform og er todelte. Foto: Svein Harkestad
Nomenklatur
Ginkgo biloba L., 1771
Synonymi
Ginkgophyta [Ginkgoatae]
Populærnavn
tempeltre, ginkgotre
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Nakenfrøede planter
Orden		Ginkgoales
Familie		Tempeltrefamilien
Slekt		Ginkgo
Økologi
Habitat:		parker o.l.
Utbredelse:		temperert klima

Ginkgo biloba - MHNT

En annen art, Ginkgo adiantoides, er utryddet.

Tempeltreet ble kjent i Europa etter at det ble beskrevet av Engelbert Kaempfer i 1712. Etter dette ble treet også populært i europeiske parker. I enkelte europeiske byer brukes tempeltreet også som gatetre ettersom det krever lite stell. Vanligvis er det hanntrærne som brukes, siden hunntrærne bærer frukt som lukter sterkt av råtten ost. Artsbeskrivelsen ble gjort av Linné i 1771.

Egenskaper

Tempeltreet er et sommergrønt, diøcisk tre som blir opptil 40 m høyt, men som i Norge sjelden blir høyere enn 20 m. Mest karakteristisk er bladene, som er vifteformete, dels tydelig todelte med et hakk i midten (jf. artsepitetet biloba = «tofliket»). Fruktene ligner på plommer og smaker søtt, men utvikler en intens lukt av smørsyre.

Bruk

I Asia blir fruktene og frøene brukt til matlaging. Mer kjent er tempeltreets betydning som legemiddel. Fruktene og ekstrakt fra bladene brukes for å fremstille medisin som styrker blodforsyningen, spesielt av hjernen. Selv om ekstraktene markedsføres som at det skal være bra for hukommelse og Alzheimers sykdom, så viser de beste vitenskapelige forsøkene at Ginkgo biloba ikke har noen effekt.

Navn

Navnet tempeltre refererer til treets betydning i tempelparker. Opphavet til navnet Ginkgo kan bero på en skrivefeil av treets europeiske «oppdager» Engelbert Kaempfer. Tempeltreet het tidligere Yín Xìng på kinesisk (銀杏 = «sølvaprikos»; i dag Bái Guǒ, 白果), en referanse til fruktens utseende, noe som ble oversatt til japansk med Ginkyō (= «sølvfrukt»; i dag Ichō). Hvorfor Kaempfer erstattet y-en med en g, er uklart.

Systematisk plassering

Tempeltreet antas å være nært beslektet med bartrærne, men de nøyaktige slektskapsforholdene blant nakenfrøede planter er fremdeles ikke helt klarlagt.

I kunsten

Tempeltreets blader ble tidlig brukt som motiv innen i japansk kunst og kunsthåndverk, og var særlig populært i Edo-perioden (1603–1868), som symbol på håp og styrke. Gingko-motivet er fortsatt svært populært både i Japan og i verden for øvrig.

Galleri

• 
  Ginkgo biloba - Botanisk hage i Bergen
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 
• 

Eksterne lenker

• (en) tempeltre i Encyclopedia of Life
• (en) tempeltre i Global Biodiversity Information Facility
• (sv) tempeltre hos Dyntaxa
• (en) tempeltre hos ITIS
• (en) tempeltre hos NCBI
• (en) tempeltre hos The International Plant Names Index
• (en) tempeltre hos Tropicos
• (en) Kategori:Ginkgo biloba – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Ginkgo biloba – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Ginkgo biloba – detaljert informasjon på Wikispecies
• NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) Arkivert 25. november 2011 hos Wayback Machine.