Gjemnessundbrua
Gjemnessundbrua er ei hengebru som krysser Gjemnessundet mellom Gjemnes på fastlandet og Bergsøya i Møre og Romsdal. Gjemnessundbrua ble åpnet i 1992. I dag er brua en del av Europavei 39. I totallengde var den Norges lengste hengebru frem til Hardangerbrua ble åpnet i 2013. Askøybrua hadde lengst enkeltspenn. Brua er 1 257 meter lang, hovedspennet er 623 meter, og seilingshøyden er 43 meter. Brua har 21 spenn og er 108 meter høy.
Gjemnessundbrua | |||
---|---|---|---|
Åpnet | 1992 | ||
Strekning | |||
Lengde | 1 257 m | ||
Høyde | 108 meter | ||
Fri høyde | 43 m | ||
Største spenn | 623 m | ||
Trafikk | 3 427 (2022)[1] | ||
Gjemnessundbrua 62°58′13″N 7°46′44″Ø | |||
Krifast
redigerGjemnessundbrua er en del av «Krifast», fastlandsforbindelsen til Kristiansund. Krifast er et trekantsamband, der tre veier har sitt møtepunkt på Bergsøya. Bompenger finansierte en andel av veianlegget og bomstasjonen lå på Bergsøya i knutepunktet mellom disse tre veiene. 1. desember 2012 ble bomstasjonen fjernet og det ble gratis å kjøre på Krifast.
- Veien fra øst, fra Tingvoll kommune går over Bergsøysundbrua og Straumsundbrua.
- Veien fra Gjemnes i sør, over Gjemnessundbrua.
- Veien fra Kristiansund i nord, under Freifjorden i den undersjøiske Freifjordtunnelen.
Krykkjekoloni
redigerGjemnessundbrua har den nest største krykkjekolonien i Møre og Romsdal og en av de største i landet. Langs hele brospennet er det tett med krykkjereir i fire rekker.[2] Krykkjer er kolonihekkere og bygger reir i bratte fjell (fuglefjell) på små berghyller. De små framspringene på bruspennet er utmerket rugeplass for krykkjer.
Et stort problemet er fugleskitt som tærer på betongen og skader den. Betongen blir mer sårbar for saltinntrengning som gjør at armeringen ruster. Mange bruer må repareres fordi det salte sjøvannet trekker inn i betongen og får armeringsjernet til å ruste.
Kolonien har vært uønsket i flere år, men krykkjene har nektet å forlate hekkeplassen.[trenger referanse] I stedet for å jage vekk krykkjene legger Veivesenet til rette for at krykkjene kan bruke brua som rugeplass. Brua har blitt spylt og rengjort, og en elastisk, sprekkoverbyggende membran er lagt på betongen for å beskytte mot stoffene i fugleskitten.[2]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Trafikkdata Ev39 Gjemnessundbrua». Statens vegvesen.
- ^ a b Korsnes, Malin Kjellstadli (24. juli 2019). «Under Gjemnesbrua aukar krykkjebestanden- stikk i strid med resten av landet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. juli 2019.
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Gjemnessundbrua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Side om Gjemnessundbrua
- Structurae om Gjemnessundbrua
- Bilde av brua sett fra sør.
- Bilde av brua sett fra sørvest.