Glenn Curtiss
Glenn Hammond Curtiss (1878–1930) var en pioner innenfor amerikansk luftfart. Han grunnla Curtiss Aeroplane and Motor Company, nå en del av Curtiss-Wright Corporation.
| Glenn Curtiss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. mai 1878[1][2][3][4] Hammondsport[2] | ||
| Død | 23. juli 1930[1][2][5][6] (52 år) Buffalo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Flyger, flyingeniør, sykkelrytter, racerbilfører, oppfinner, forretningsdrivende, aircraft designer | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Aerial Experiment Association | ||
| Utmerkelser | National Aviation Hall of Fame (1964)[7] National Inventors Hall of Fame (2003)[8] Langley Gold Medal (1913)[9] Collier Trophy (1911) Honorary doctor of the University of Miami (1930)[10] | ||
Fødsel og ekteskap
redigerCurtiss ble født den 12. mai 1878 i Hammondsport, New York. Foreldrene het Frank Richmond Curtiss og Lua Andrews. Han ble gift med Lena Pearl Neff, datter av Guy L. Neff, i Hammondsport den 7. mars 1898.
Karriere
redigerCurtiss var en kjent konkurransesyklist, da han i 1901 startet G.H. Curtiss Manufacturing Co. for å lage sykler med egenproduserte hjelpemotorer. I 1904 tok han det første steget inn i luftfarten, da han laget en 2-sylindret bensinmotor på 5 hk til det første amerikanske luftskipet.
Verdensrekorder
redigerI 1903 satte han en verdensrekord for motorsykler, da han med en egenprodusert sykkel kjørte en mile med en snitthastighet på 103 km/t. I 1907 forbedret han rekorden, også denne gang med en selvlaget motorsykkel med en førtihesters V8-motor. Den nye rekorden lød på 219,31 km/t., noe som var ganske imponerende med tanke på at sykkelen ikke hadde bremser.
I august 1909 deltok Curtiss på et flystevne i Reims i Frankrike. Han fløy en 10 kilometer lang sløyfe i løpet av 16 minutter, og slo andremann, Louis Bleriot med seks sekunder.
I 1910 vant han en pris på USD 10 000, satt opp av avisen New York World, da han fløy fra Albany (staten New Yorks hovedstad) til New York City på 2t 51 min. I desember samme år ble et annet av hans fly det første i verden til å ta av fra et skipsdekk. I januar 1911 var det samme flyet det første til å lande på et skip. Dette imponerte marinestaben nok til at US Navy bestilte sine første fly fra Curtiss. Marineflygerne fikk opplæring ved Curtiss sin egen flyskole ved hjembyen Hammondsport.
Glenn Curtiss startet i 1911 Curtiss Aeroplane Company for å bygge fly, Curtiss Motor Co for å bygge motorer og Curtiss Engineering Co for å ta seg av design og utvikling. I 1916 ble de tre firmaene slått sammen i Curtiss Aeroplane and Motor Company, som i løpet av 1. verdenskrig leverte 5 221 fly og mer enn 5 000 flymotorer fra sine 9 fabrikker med i alt over 18 000 ansatte. Det mest kjente flyet fra denne perioden var skoleflyet Model JN, populært kalt «Jenny». Dette ble konstruert i 1914 av engelskmannen B.D. Thomas, som ble overtalt av Curtiss til å forlate Sopwith fabrikkene i England (senere mest kjent for jagerflyet Sopwith Camel).
Død
rediger
Glenn Curtiss hadde tjent en formue under 1. verdenskrig. I 1920 trakk han seg ut av den daglige ledelsen og slo seg ned i Florida. Den 23. juli 1930 døde han av komplikasjoner etter en operasjon.
Ettertiden
redigerNedgangstider
redigerUnder mellomlkrigstiden måtte alle flyprodusenter kjempe hardt for å overleve, da behovet for nye militære fly brått ble redusert til et minimum. Curtiss lyktes imidlertid ved å oppnå regelmessige militære bestillinger.
I 1929 ble Curtiss Aeroplane and Motor Corporation slått sammen med Wright Aeronautical Corporation. Inntil da hadde de to firmaene vært sterke konkurrenter, og også hatt flere rettssaker mot hverandre.
Curtiss-Wright var storleverandør av fly og flymotorer i andre verdenskrig. Et av de mest kjente flytypene fra denne perioden var jagerflyet Curtiss P-40 Kittyhawk/Warhawk/Tomahawk (Model 81 og Model 87), som ble levert i hele 13 738 eksemplarer. Flyet ble utviklet fra Hawk 75A (amerikansk militær betegnelse P-36). Prototypen var en modifisert P-36A, hvor den 14-sylindrete Pratt & Whitney R-1830 Twin Wasp radialmotoren var erstattet med en 12 sylindret V-motor (Allison V-1710).
I Norge
redigerHærens flyvåpen i Norge bestilte forøvrig 60 stk Hawk 75A umiddelbart før krigen (24 stk Hawk 75A-6 med Pratt & Whitney R-1830 motorer og 36 Hawk 75A-8 med 9-sylindrete Wright R-1820 Cyclone radialmotorer. De få som var levert før 9. april 1940, men ennå ikke satt i kampdyktig stand, ble solgt av tyskerne til Finland sammen med andre som ble tatt i krigsbytte ved okkupasjonen av Frankrike.
Finnene brukte dem med stort hell i «fortsettelseskrigen» mot Sovjetunionen 1941–1944.
Fra desember 1942 til mars 1944 bygget Curtiss-Wright også 354 stk. av jagerflyet Republic P-47 Thunderbolt, fordi bestillingene oversteg Republics egen produksjonskapasitet.
I 1919 kom det en Curtiss MF Seagull til Norge. Den amerikanske piloten Carl Batt var piloten mens John Miller Larsen ble med som representant for Curtiss. Det fikk den norske registreringen N-4. Meningen var å markedsføre flyet i Skandinavia og de baltiske statene. En rundtur gjennom Norge og til Danmark, Sverige, Finland og Estland ble gjennomført og ett fly ble gitt til den danske marinen. Se også: Mr Batts flies in Norway
Etter den andre verdenskrig
redigerVed slutten av krigen var Curtiss-Wright en gigant med ca. 180 000 ansatte. Denne gangen var de imidlertid uforberedt på freden og ute av stand til å tilpasse seg et nytt marked med helt andre behov, da de store militære bestillingene brått stoppet.
I 1951 ble all flyproduksjon oppgitt på grunn av tomme ordrebøker, og flyfabrikkene solgt til North American Aviation (mest kjent for jagerflyene P-51 Mustang, F-86 Sabre og F-100 Super Sabre). Firmaet er imidlertid fortsatt aktivt innen andre områder, og var blant annet sterkt involvert i utviklingen av Wankelmotorer.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Glenn Hammond Curtiss, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Glenn-Hammond-Curtiss, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1113, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 13007, oppført som Glenn Hammond Curtiss[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Glenn Hammond Curtiss, Proleksis enciklopedija-ID 53154[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID curtissg[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Glenn Hammond Curtiss, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id curtiss-glenn-hammond[Hentet fra Wikidata]
- ^ National Aviation Hall of Fame-ID glenn-hammond-curtiss[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ siarchives.si.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Glenn Curtiss – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Glenn Curtiss – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Glenn Curtiss på Internet Movie Database
- (en) Glenn Curtiss hos American National Biography
- (en) The Curtiss Aviation Book ved Glenn Curtiss og Augustus Post
- (en) US Government Centennial of Flight – Glenn Curtiss
- (en) Curtiss-Wright Corporation
- (en) A picture of the first U.S. pilot's license, issued to Glenn Curtiss