Glyf
Glyf (via fransk glyphe fra gresk γλύφω,[1] glyphē, «utskjæring» til glyphein, «hugge, risse inn»)[2][3], tegnbilde, er den visuelle framstillingen av et tegn. I typografi er en glyf «den spesifikke formen, designet eller representasjonen av en karakter».[4] Det er en særskilt grafisk representasjon, i et bestemt skrifttype, av et element av skriftspråk. Et grafem,[5] eller en del av et grafem (som et diakritisk tegn), eller noen ganger flere grafemer i kombinasjon (en sammensatt glyf)[a] kan bli representert av en glyf.
Et tegn kan vises med flere forskjellige glyfer, for eksempel har bokstaven a to hovedglyfer: Én med «krok» i toppen og én uten slik krok (se illustrasjon). Den sistnevnte glyfen er vanlig i håndskrift, mens den første dominerer i trykket skrift. Ingen tegn har en endelig og godkjent form, men kan representeres i en rekke forskjellige variasjoner (glyfer). Dog vil lesbarheten synke desto lenger vekk man fjerner seg fra «idealformen» for et tegn.
Lingvistikk
rediger
I lingvistisk sammenheng tilsvarer glyfen en allograf og tegnet et grafem.
Arkeologi
redigerI arkeologi er en glyf et symbol som står for en lyd, ord, idé eller som på annen måte formidler informasjon.[6] En glyf kan være et piktogram eller et ideogram, del av et skriftsystem og kan representere en stavelse eller logogram. På engelsk kalles det for petroglyph, men på norsk oversatt til det mer omfattende samlebegrepet helleristning.[7]
Noter
redigerReferanser
rediger- ^ «γλύφω», Wiktionary
- ^ glyf , NAOB
- ^ «glyph (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Strizver, Ilene: «Confusing (and Frequently Misused) Type Terminology, Part 1», Fonts.com. Monotype Imaging. Arkivert fra originalen 25. desember 2011.
- ^ «grafem», NAOB
- ^ «Mayland Petroglyphs» (PDF), Maryland.gov
- ^ petroglyph (n.), Online Etymology Dictionary
