Grønland (strøk)
Grønland er et strøk i indre by i Oslo, rett øst for sentrum, beliggende i bydel Gamle Oslo. Det er avgrenset av Vaterland med Akerselva i vest, Tøyen m/ Enerhaugen i nord, Gamlebyen i øst og sørøst, og sporområdet til Oslo S (men ikke selve stasjonen) i sør. Grønland er også navnet på hovedgaten i området.
Grønland | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Bydel | Bydel Gamle Oslo | ||
Kommune | Oslo | ||
Grenser til | Vaterland, Tøyen og Gamlebyen | ||
Innbyggere | 8 321 (2009) | ||
Navnebakgrunn | Grønt land (det var gressletter her tidligere) | ||
Beliggenhet | |||
Grønland 59°54′45″N 10°45′43″Ø | |||
Grønland har mye kulturell variasjon. Det er, sammen med nabostrøket Tøyen, et sentralt sted for Oslos innvandrerbefolkning, som i 2010 utgjorde rundt 35–40 prosent.[1] Siden 1979 har Grønland og Nedre Tøyen beboerforening (Grønland beboerforening) arbeidet for å styrke bomiljø og oppvekstmiljø på Grønland og Nedre Tøyen.
Historie
redigerOmrådet var opprinnelig strandsonen øst for Akerselvas utløp, og navnet kan henspille på gressletter ved vannet. Gatene Grønland og Grønlandsleiret var den gamle strandlinjen og regnes som den historiske nordgrensa mot Bjørvika. Grunnen til at dette har endret seg er tildels landhevning, men hovedsakelig at nettopp Bjørvika er blitt massivt fylt ut gjennom flere århundrer.
De nåværende gatene Grønland og Grønlandsleiret (tidligere Leiret) var veien mellom forstaden Oslo og Christiania, via Vaterlands bru (første bro bygget 1654). Forstaden Grønland ble innlemmet i Christiania 1859. Grønland kirke (1869), skolen og Grønland brannstasjon (1866) ble bygget i nærheten av det nylig reiste Bodsfængslet på 1860-tallet. Grønland har en meget mangfoldig bebyggelse, og leiegårdene fra siste halvpart av 1800-tallet (murbyen) utgjør her en mindre del.
Grønlands torg ble anlagt som kvegtorg (Kvegtorvet, «Kutørjet») i 1860. Fra 1911 til 1974 lå Gartnerhallen, Kjøtthallen og Slaktehuset her. På 1970- og 80-tallet var torget bussterminal. Ny bussterminal ble åpnet 1989 (Galleri Oslo). Torgkomplekset med Smalgangen ble utbygd med boliger og butikksenter fra samme år ved arkitekt Anker & Hølaas AS.
Samferdsel
redigerVeier
redigerGaten Grønland er hovedåren i strøket, ved endepunktet fortsetter denne videre som Grønlandsleiret. Denne igjen slutter der den møter Schweigaards gate og fortsetter som Oslo gate.
Schweigaards gate er også en viktig gate i strøket med mye trafikk. Gjennom strøket går den fra Nylandsveien til Oslo gate. Gaten fortsetter videre inn i Gamlebyen sør for Grønlands park – Botsparken også, men er her miljøgate uten noe privatbiltrafikk.
Kollektiv
redigerOslo bussterminal ligger helt vest på Grønland. Denne har også en buss- og trikkeholdeplass like utenfor seg. På Grønland torg i gaten Grønland ligger Grønland stasjon – en T-banestasjon med alle nettets linjer.
Kjente bygninger
rediger- Steplagården (Grønland nr. 4)
- Apoteket Hjorten i Oslo (nå Dattera til Hagen) (Grønland nr. 10)
- Asylet (Grønland nr. 28)
- Olympen (restaurant) i Grønlandsleiret nr. 15
- Grønland og Nedre Tøyen beboerforening (Grønland beboerforening)
- Grønland kirke
- Grønland brannstasjon som også huser Brannmuseet
- Politihuset i Grønlandsleiret nr 44
- Botsfengselet i Åkebergveien, som ligger i Grønlands park – Botsparken
- World Islamic Mission i Åkebergveien
Bilder
rediger-
Serveringsstedet Dattera til Hagen, Grønland 10
-
Asylet, Grønland 28
-
Gata Grønland med forsøk med midlertidige bylivstiltak sommeren 2022.
-
Grønland ses nede i høyre hjørne av bildet, avgrensningen av sporområdet er svært tydelig
Referanser
rediger- ^ «Moralkontroll i Oslos innvandrergater». Aftenposten.no. 9. januar 2010. Arkivert fra originalen 23. oktober 2013. Besøkt 18. mai 2021.