Gudsdom
En gudsdom eller et ordal (middelalderlatin ordalium, jfr engelsk ordeal,[1] «prøvelse») var en dom for å avgjøre en persons uskyld, og inngikk i den hedenske arven som levde videre inn i middelalderen, deriblant «vannprøven» som mistenkte trollfolk ble utsatt for, tvekamper og «båreprøven», der man håpet å løse drapssaker ved å la mistenkte defilere forbi offeret, i den tro at avdødes sår ville begynne å blø når gjerningspersonen nærmet seg, jfr Hagen ved den døde Siegfried i Nibelungenlied. I 895 lot en tysk synode en strid mellom bispene i Bremen og Køln avgjøres ved tvekamp.[2]
Prosedyre innebar at en part beviste sin uskyld eller arverett ved å gjennomgå en risikofylt eller potensielt dødbringende prøve, under den antatte forutsetning at en guddom bistår.
«Gudsdom» er en oversettelse av det mellomlatinske iudicium dei eller iudicium divinum, som ble overtatt i europeiske folkespråk under innflytelse av ordformer som det gammelhøytyske ordel, det gammelengelske ordāl og det mellomlavtyske godis ordil.
Fra det gamle Roma er historien om vestalinnen Tuccia kjent. Hun ble anklaget for å ha brutt sitt kyskhetsløfte, noe som innebar å begraves levende. Men i én versjon av historien beviste Tuccia sin uskyld ved å bære hjem vann fra Tiberen i en sil.[3]
Mest kjent er «vannprøven»[4] og jernbyrd som Inga fra Varteig gjennomgikk. Harald Gille gikk over ni glødende plogjern for å bevise at han talte sant når han hevdet å være sønn av Magnus Berrføtt.[5] En annen gudsdom var «kjelfang» (av tysk Kesselfang) der den anklagede med blottet arm skulle ta opp en ring eller stein fra en kjel fylt med kokende vann.[6]
Ordet ordal benyttes som synonym for «gudsdom». Systemet ble bekjempet av kirken; i 1215 forbød fjerde laterankonsil i kanon 18, Sententiam sanguinis, enhver geistlig medvirkning i slik praksis.[7]
Referanser
rediger- ^ ordeal, etymonline.uk
- ^ Hartvig Frisch: Europas kulturhistorie bind 2 (s. 302), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963
- ^ «Tuccia», byste i Prado-museet
- ^ Hagen, Rune Blix: «vannprøven» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. november 2022 fra [1]
- ^ «jernbyrd» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2022 fra [2]
- ^ Dansk: Kedelfang
- ^ Kenneth Pennington: The Fourth Lateran Council, its Legislation, and the Development of Legal Procedure, CUA
Litteratur
rediger- Bartlett, Robert (1986). Trial by Fire and Water: The Medieval Judicial Ordeal. Oxford: Clarendon Press. ISBN 9780198219736. OCLC 570398111.
- Glitsch, Heinrich (1913). Mittelalterliche Gottesurteile. Leipzig: R. Voigtländer. OCLC 10741467.
- Kadri, Sadakat (2005). The Trial: A History from Socrates to O.J. Simpson. New York: Random House. ISBN 9780375505508. OCLC 624723889.
- Kaegi, Adolf (1887). Alter und Herkunft des germanischen Gottesurteils. Zurich: s.n. OCLC 82221961.
- Lea, Henry C. (1866). Superstition and Force. Philadelphia: Collins, Printer. OCLC 18128359.
- Miller, William Ian (1988). «Ordeal in Iceland». Scandinavian Studies. 60 (2): 189–218. JSTOR 40918943.
- Pilarczyk, Ian C. (1996). «Between a Rock and a Hot Place: Issues of Subjectivity and Rationality in the Medieval Ordeal by Hot Iron» (PDF). Anglo-America Law Review. 25: 87–112.