Gustav Heber
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Gustav Heber (født 3. juni 1873 i Tynset i Tynset, død 2. februar 1962. Var en norsk høyesterettsadvokat og forfatter.
| Gustav Heber | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juni 1873[1] | ||
| Død | 2. feb. 1962[1] (88 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Heber skrev og publiserte en hel del faglitteratur med hovedfokus på historiske og juridiske emner - ikke minst innen rettshistorie Hvor hans hovedverk er Norske rettsreglers historie I-IX, utgitt 1938-39. Han var ikke tilknyttet noe forlag og sto selv for sine utgivelser i kommisjon hos samarbeidspartnere som Johan Grundt Tanum i Oslo.
Heber lanserte på 1930-tallet, bl.a. en teori om at Hordaland og Rogaland i tiden før opprettelsen av Gulatinget og Gulatingsloven hadde utgjort et eget felles lovområde som Heber omtalte som Njardarlag. Det var ifølge Heber, dette området som sammen med egdene og telene mobiliserte til kamp mot Harald Hårfagre og til slutt led nederlag i slaget i Hafrsfjord.
Bibliografi
rediger- Fra ættesamfund til kongedømme : en kombinert rettshistorisk og kulturhistorisk studie 1933 (NB)
- Harald Hårfagre : hans ætt, historie og kongedømme 1934 (NB)
- Nordmennenes historie. 1 : I førkristen tid 1936 (NB)
- Nordmennenes historie. 2 : I overgang til middelalderen 1936 (NB)
- Norske rettsreglers historie I-IX 1938-1939
- Are Frodes kronologi 1939 (NB)
- Norsk adel 1944
- Norske bønder 1944 (NB)
- Merkelige norske stedsnavn 1949 (NB)
Referanser
rediger- ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01037045071318, besøkt 22. juni 2022[Hentet fra Wikidata]