Hadrians mur
Hadrians mur er en befestet voll bygget opp av stein og torv som ble bygd av romerne fra 122 i dagens Storbritannia. Den har navn etter keiser Hadrian, som beordret muren reist. Formålet var å sikre grensen mot nord ved å hindre pikterne og stammer som novantae, selgovae, votadini og dumnonii[1] i streife på plyndringstokt inn på romersk område, og ved å holde selgovaene og brigantene fra hverandre, slik at de ikke skulle forene seg mot romerne. Den strekker seg fra kyst til kyst mellom Wallsend og Solway Firth.
| Hadrians mur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Sted | Northumberland | ||
| Etablert | 122 (Julian) | ||
| Høyde | 3,5 meter | ||
| Bredde | 1,8 meter | ||
| Kart | |||
 Hadrians mur 55°01′27″N 2°17′33″V | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Opprinnelig startet muren fra Pons Aelius (dvs. Newcastle upon Tyne), og rakk så langt vestover som Cilurnum (dvs. Chesters) før man besluttet seg for en utvidelse fra endestoppet ved Tyne-broen til et nytt fort ved Wallsend. Tidligste omtale av dette nyere navnet stammer fra 1085 og ble stavet Wallesende. I dag ligger det meste av denne delen av muren begravd under A187-veien.[2]
Muren er 76 romerske mil lang, tilsvarende 117 kilometer. Selv om muren ikke følger den moderne grensen mellom England og Skottland, brukes navnet også ofte om denne grensen.
Muren var Romerrikets nordgrense i Britannia gjennom det meste av den tiden de styrte området. Selv om muren hovedsakelig ble reist av legionærer, ble den bemannet av hjelpetropper i regimenter på enten 500 eller 1.000 mann, enten infanteri eller kavaleri eller begge deler.[3] Det var også den sterkest befestede grensen i imperiet. I tillegg til at den fungerte som festningsverk, var det også kontroll av sivil trafikk gjennom portene, slik at det kunne kreves toll for varer. Det sies at keiser Hadrian selv besøkte denne muren bare en gang.
Deler av muren har blitt demontert, og steinen er brukt i senere byggverk. Men betydelige deler står igjen, og muren ble i 1987 gjort til et verdensarvsted av UNESCO. English Heritage beskriver muren som «det viktigste romerskbygde monument i Storbritannia». Deler av den eies av National Trust.
Hver stein er hugget ut slik at én mann kan løfte den. I landskapet rundt finnes det lite stein, så de måtte graves opp av grunnen, og der det ikke finnes stein overhodet, ble muren supplert med torv. Siden ble mange hus nær muren bygget av stein hentet fra muren.[4]
Referanser
rediger- ^ Margaret Maria Mjåland: The emergence of Christianity within the Anglo-Saxon kingdom of Northumbria (s. 9), universitetet i Agder, masteroppgave i 2007
- ^ http://www.roman-britain.co.uk/places/segedunum/
- ^ Murens historie
- ^ Anne Torp: «Langs Hadrians mur», Bergens Tidende 17. september 2011