Hamar Arbeiderblad
Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer i Hamar i Innlandet. Avisas ansvarlige redaktør er Katrine Strøm. Hamar Arbeiderblad eies av Kilde. 25. september 2023 ble antall ukentlige utgivelser på papir redusert fra seks til tre (tirsdag, torsdag og lørdag).
| Hamar Arbeiderblad | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis | ||
| Format | Tabloid | ||
| Grunnlagt | 1925 | ||
| Eier(e) | Hamar Media | ||
| Ansvarlig redaktør(er) | Katrine Strøm | ||
| Språk | norsk | ||
| Opplag | 19 109 (2019) | ||
| Nettsted | h-a.no (nb) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Hamar Arbeiderblad på Nasjonalbiblioteket | ||
HA var en av de første avisene som startet med betalt nettavis.
Historie
redigerDet første nummeret av Hamar Arbeiderblad utkom den 30. mars 1925 med et opplag på 1 200 eksemplarer. Bak starten sto Arbeiderpartiets foreninger i Hamar, Vang, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes. Bakgrunnen for etableringa var at Hamar og omland trengte en egen avis. Avisas første redaktør var Nils Hønsvald. To år etter fikk avisa sitt eget trykkeri.
Hamar Arbeiderblads spredningsområde omfatta de første åra kommunene på Hedmarken. I 1932 ble avisdistriktet utvida til både Hedmarken og Østerdalen.
Fra å være en ganske enkel trykksak de første åra, har avisa vokst og er i dag Hedmarks største avis. Redaksjonelt har avisa utvikla seg fra å være et partiorgan til ei partipolitisk uavhengig distriktsavis, men navnet har den likevel beholdt.
I 1985 starta en investeringsperiode som medførte at nytt presseutstyr og produksjonsbygg kunne tas i bruk i mai 1987. Fra januar 1988 gikk HA gradvis over til tabloidformat, som ble innført fullstendig fra og med 12. april 1991.
Da Ham-Kam rykka opp i 2003, kom HA med et 20-siders opprykksbilag 3. november. Siden 2005 har avisa kommet ut med et featurepreget lørdagsmagasin som heter HA Pluss.
Hamar Arbeiderblad under andre verdenskrig
rediger
9. april 1940 gikk HA voldsomt ut mot tyskerne. Fra 15. til 18. april slo avisen seg sammen med Hamar Stiftstidende, og de skiftet på hvilket trykkeri avisen ble trykket i, før det ble et opphold hvor man vurderte den videre driften. 3. mai kom HA ut igjen. Håkon Hoff var redaktør. HA mente det var på grunn av Frankrike og England at krigen kom til Norge, men gikk også ut mot Nasjonal Samling («… den støyende opptreden av de småpartier som ikke har noe mandat til å tale på vegne av norske interesser …» 26. juni).
25. september ble kontorene på Hamar og i Elverum stengt av tysk politi, styret ble avsatt og Hoff fikk, ifølge et telegram fra Politidepartementet, ikke lov til å jobbe i avisa lenger. Senere samme dag fikk han vite at det var en misforståelse. Avisa kom i gang igjen etter ei uke, men NS-propagandaen ble større etter dette. I mars 1941 ble journalist Sigmund Stafne avsatt av Pressedirektoratet, mens Arthur Martinsen slutta. Begge to endte opp i Sverige. 12. juli 1941 gikk Hoff av. «En avis plikter å bygge på realiteter, om de er aldri så harde og ubehagelige,» skrev han i sin avskjedsartikkel. Hoff ble etter hvert redaktør for ei illegal avis. Oddvar Røst tok over som redaktør.
25. september 1941 fikk avisene beskjed om å kommentere at det var ett år siden Terboven hadde utnevnt statsråder, men Røst skrev ikke det tyskerne forventet. Nordmenn ville aldri «oppgi drømmen om et fritt Norge så lenge en annen nasjons soldater står på Norges grunn». Samme dag måtte Røst gjennomgå et seks timer langt forhør av Gestapo-sjefen på Lillehammer, og han fikk skriveforbud, men fikk ikke lov til å slutte i avisa. Han gikk likevel av 31. januar 1942. NS-medlemmet Bernhard Dippner tok over. Han ble senere arrestert, anklaga for å være kommunist. Bjørn Wentzel og Arthur Lodding var også redaktører før avisa ble stoppa.
25. oktober 1940 foreslo Kultur- og folkeopplysningsdepartementet at HA skulle slås sammen med Hamar Stiftstidende, uten at noe skjedde. I 1943 ble planene gjennomført. 1. februar 1943 endret myndighetene navnet på HA til «Hedmark». 1. juli stoppet Pressedirektoratet begge avisene, og starta i stedet Dagbladet Hedmark, som ble trykt i Stiftstidendes lokaler.
Redaktører
rediger- 1925–1927: Nils Hønsvald
- 1927–1935: Olav Larssen
- 1935–1941: Håkon Hoff
- 1941–1942: Oddvar Røst
- 1945–1947: Sigmund Stafne
- 1947–1961: Evald Solbakken
- 1961–1974: Kaare Wilhelmsen
- 1974–1980: Per Wiedswang
- 1980–1994: Magne Bjørnerud
- 1994–2001: Rolv A. Amdal
- 2001–2005: Jan Oskar Walsøe
- 2005–2010: Rolv A. Amdal
- 2010-2020: Carsten Bleness
- 2020-: Katrine Strøm
Opplag
rediger| Opplagsutviklingen til Hamar Arbeiderblad | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Opplag | |||
| 1925 | 1 200 | |||
| 1929 | 3 000 | |||
| 1935 | 7 000 | |||
| 1940 | 8 000 | |||
| 1945 | 13 100 | |||
| 1950 | 15 075 | |||
| 1955 | 17 182 | |||
| 1960 | 18 607 | |||
| 1965 | 20 403 | |||
| 1970 | 24 494 | |||
| 1975 | 25 821 | |||
| 1980 | 26 297 | |||
| 1985 | 26 611 | |||
| 1990 | 27 317 | |||
| 1995 | 28 034 | |||
| 2000 | 28 765 | |||
| 2001 | 28 731 | |||
| 2002 | 28 396 | |||
| 2003 | 28 490 | |||
| 2004 | 28 459 | |||
| 2005 | 28 118 | |||
| 2006 | 27 632 | |||
| 2007 | 27 363 | |||
| 2008 | 26 677 | |||
| 2009 | 25 843 | |||
| 2010 | 25 275 | |||
| 2011 | 24 915 | |||
| 2012 | 24 093 | |||
| 2013 | 23 231 | |||
| 2014 | 22 407 | |||
| 2015 | 21 895 | |||
| 2016 | 20 728 | |||
| 2017 | 19 810 | |||
| 2018 | 19 196 | |||
| 2019 | 19 109 | |||
| Hvert femte år fra 1925; hvert år fra 2000.[1] | ||||
Referanser
rediger- ^ Kilde: Opplag- og lesertall for MBLs medlemsaviser 1950-2009 Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.. Besøkt 16. mars 2010
Litteratur
rediger- Wilhelmsen, Kaare (1975). Partiorgan og distriktavis. Hamar Arbeiderblad 1925-1975. A/S Hamar Arbeiderblad.
- Jon Vegard Lunde (1998): Motstand og ikke-motstand: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 1. Lillehammer: Eget forlag
- Jon Vegard Lunde (2001): Det har lett for å gå godt: Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen, bind 2. Lillehammer: Eget forlag
- Forbruker og Media 03/2
Eksterne lenker
rediger