Handlingslammelse er et uttrykk for at en person, organisasjon eller til og med samfunnet ikke er i stand til å utføre en logisk beslutning.

Hos en person kan handlingslammelse oppstå som en følge av en akutt, uventet opplevelse, der en logisk avgjørelse blir helt uvesentlig i forhold til den akutte opplevelsen. Personlig handlingslammelse kan også oppstå som et resultat av sykdom, fysisk eller psykisk.[1]

Handlingslammelse i en organisasjon kan også oppstå som en følge av en uventet og tragisk situasjon, men også være en følge av at vesentlige elementer i organisasjonen ikke blir tillagt tilstrekkelige fullmakter, eller at personene som innehar fullmakter til å treffe avgjørelser ikke har tilstrekkelig kompetanse eller beslutningsdyktighet.

Handlingslammelse i samfunnet kan bli påvist, men likevel er det mange rådende mekanismer som forhindrer at handling igangsettes. Det hevdes at ved slike tilstander råder handlingslammelse, eksempel i forbinde med miljøkrisa,[2] rusmiddelproblematikken,[3] flyktningkrisen[4] og lignende.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Ryste, Camilla (31. oktober 2006): «Bondevik om depresjonen: - Følte meg handlingslammet», VG
  2. ^ Lie, Svein Ander Noer (30. september 2015): «Identitet og handlingslammelse» Arkivert 22. mars 2016 hos Wayback Machine., Virkelig.no
  3. ^ «Psykiatri, kriminalitet og handlingslammelse»[død lenke], Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
  4. ^ Gerhardsen,Marte (25. november 2015): «Farlig handlingslammelse», VG
  NODES
mac 1
os 2