Hashim Thaçi
Hashim Thaçi (albansk: Hashim Thaçi, noen ganger Thaqi; født 24. april 1968) er en kosovisk politiker som fra 7. april 2016 til 5. november 2020 var Kosovos president. Tidligere har han vært utenriksminister og visestatsminister i Kosovo. Han er også leder for Kosovos demokratiske parti og tidligere politisk leder av Kosovos frigjøringshær (KLA). Thaçi var Kosovos statsminister i perioden 9. januar 2008 til 9. desember 2014.
| Hashim Thaçi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. april 1968 (56 år) Burojë i Kosovo, daværende Jugoslavia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, soldat  | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Priština (studieretning: historie, filosofi) Universitetet i Zürich (studieretning: historie) | ||
| Ektefelle | Lumnije Thaçi | ||
| Parti | Kosovos demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | Kosovo Jugoslavia Albania | ||
| Utmerkelser | Æresborger av Ulcinj (2015) Æresdoktor ved Universitetet i Tirana (2015) | ||
| Kosovos utenriksminister | |||
| 12. desember 2014 – | |||
| Forgjenger | Enver Hoxha | ||
| Kosovos statsminister | |||
| 9. januar 2008 – 9. desember 2014 | |||
| Forgjenger | Agim Çeku | ||
| Etterfølger | Isa Mustafa | ||
| Signatur | |||
 | |||
I juni 2020 ble Thaçi anklaget for å ha deltatt i krigsforbrytelser av en særdomstol i Haag. Domstolen ble opprettet i 2016.[1][2] Den 5. november 2020 trakk Thaçi seg som president på grunn av anklagene. Han ble samme dag tiltalt og satt i forvaring i Haag.[3]
Tidlig liv
redigerThaçi ble født i Burojë i Skenderaj-kommunen, nordvest av Drenica-dalen i Kosovo. Etter at han gikk ut fra skolen, studerte han videre ved Universitetet i Zürich, om sørøsteuropeisk historie og internasjonale relasjoner. I løpet av årene på universitetet var han en av de albanske studentlederne der, og den første studentlederen av det parallelle albanske Universitetet i Prishtina som brøt ut i 1989 (og organisert tidlig på 1990-tallet) fra det virkelige universitetet på grunn av kosovoalbansk boikott av Milosevics nye politiske status på Kosovo.
Før Thaçi emigrerte til Sveits, studerte han filosofi og historie ved Universitetet i Priština.
Kosovos frigjøringshær
redigerI 1993 ble Thaçi med i en kosovoalbansk politisk organisasjon i Sveits. Der ble han en av grunnleggerne av «Kosovos folkebevegelse» (LPK), et marxist-leninistisk[4][5] parti som var rettet mot albansk nasjonalisme, og organisasjonen «Større Albania», som skulle arbeide for å samle alle albanere i et land. I 1993 returnerte Thaçi og ble en av de sentrale lederne av KLA. Thaçi (med krigernavnet «Gjarpëri» på albansk, eller «Slangen») fikk ansvaret for å sikre finansiering, trening og bevæpning av rekrutter for utplassering i Kosovo.
En av gruppens første virkelig militære handlinger skjedde 25. mai 1993, da de angrep en jernbanekryss i Glogovac, der fire serbiske politimenn ble drept, og tre såret. 17. juni 1996 deltok Thaçi i et KLA-angrep mot serbisk politi i Sipolje i det nordlige Kosovo. Senere samme år angrep en KLA-styrke under ledelse av Thaçi i angrep mot en serbisk militærleir i Vučitrn i det sentrale Kosovo. På den tiden begynte også studenter ved Universitetet i Priština å demonstrere for økt frihet, noe som ble slått brutalt ned av serbisk politi.
Kosovokrigen
redigerJugoslaviske sikkerhetsstyrker svarte med en offensiv mot KLA-geriljaen, og den sivile befolkningen. KLA fikk imidlertid økt tilgang til våpen fra Albania, og ble oppmuntret til økt aktivitet av signaler fra vestlige land om at det kunne bli aktuelt med en militær inngripen mot Jugoslavia dersom ikke volden ble stoppet. Utover i 1998 begynte sivile albanere å flykte over grensene til Albania og Makedonia fra de områdene hvor kampene mellom KLA og serbiske sikkerhetsstyrker var hardest. Thaçi ble kjent for verden som leder for KLA da Kosovokrigen brøt ut i 1998-1999.
Utdypende artikkel: Kosovokrigen
Politisk karriere
redigerI mars 1999 ble Hashim Thaçi forfremmet til politisk leder av KLA. Han deltok i Rambouillet-forhandlingene som del av den kosovoalbanske gruppen der.
Ifølge NATO-dokumenter, EU og Europarådet var han i flere år involvert i organisert kriminalitet i landet.[6][7][8][9] Dette skal særlig ha foregått etter Kosovokrigen da området var under vestlig administrasjon.[10]
Statsminister
rediger
Det ble avholdt parlamentsvalg i Kosovo 17. november 2007, valgdeltagelsen var på 45 %. Thaçi sitt parti fikk ca. 34% av stemmene, og 11. desember 2007 ble Thaçi utpekt til statsminister av president Fatmir Sejdiu. Thaçis parti, «Kosovos demokratiske parti», innledet koalisjonssamtaler med partiene «Den demokratisk liga i Kosovo» og «Allianse for nytt Kosovo». Thaçi ble valgt som statsminister i januar, og uttalte da at han hadde som mål å erklære Kosovo for uavhengig.[11] Thaçi sa 10. januar 2008 at «datoen for selvstendighetserklæringen er fastsatt, men at den ikke vil bli offentliggjort før etter at andre runde av presidentvalget i Serbia er avviklet 3. februar»[12], og fulgte opp to uker senere med å si at uavhengighet bare var «dager unna», men at det var noen prosedyrer og konsultasjoner som måtte foretas.[13] Thaçi innkalte parlamentet i Kosovo til et ekstraordinært møte 17. februar 2008 for å erklære provinsen som uavhengig,[14] og parlamentet vedtok med overveldende flertall samme dag å erklære seg som en uavhengig stat. Thaçi leste erklæringen i parlamentet.[15]
President
rediger
I februar 2016 valgte Kosovos parlament ham til president.[16] Han etterfølger Atifete Jahjaga. Thaçi ble innsatt som president 7. april 2016.[17]
Beskyldninger om kriminell aktivitet
redigerThaçi har vært beskyldt for medvirkning i en rekke straffbare forhold, deriblant politiske drap, tortur av krigsfanger, andre krigsforbrytelser, forskjellige former for mafiavirksomhet, korrupsjon og ulovlig handel med menneskeorganer. Beskyldningene har blant annet vært fremsatt av Europarådet, som også har krevet rettslige skritt. Kosovos regjering tilbakeviser påstandene. Thaçi var frem til juni ikke tiltalt for noen av anklagepunktene. Det har heller ikke vært igangsatt ytterligere etterforskning.[18][19][20][21][22][23][24][25][26][27][28][29][30][31]
Den 24. juni 2020 kunngjorde Ekspertkammeret og spesialistaktoratet for Kosovo (Kosovo Specialist Chambers & Specialist Prosecutor's Office), en domstol i Haag, at Thaçi var anklaget for å ha deltatt i «en rekke forbrytelser mot menneskeheten, deriblant drap, tvungen bortføring av mennesker, forfølgelse og tortur».[32][33][34][35] Thaçi trakk seg som president 5. november 2020 med henvisning til at det på bakgrunn av anklagene ville bli tatt ut tiltale.[36] Samme dag ble det offentliggjort at anklagene mot ham var bekreftet og at han var tiltalt.[37] Thaçi ble anholdt og fløyet til Haag der han ble satt i forvaring.[36]
Referanser
rediger- ^ Central, Shaun Walker; correspondent, eastern Europe; Borger, Julian (1. juli 2020). «Kosovo president Hashim Thaçi vows to resign if war crimes trial goes ahead». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. juli 2020.
- ^ «Kosovo president faces war crimes indictment». BBC News (på engelsk). 24. juni 2020. Besøkt 10. juli 2020. «Kosovo President Hashim Thaci has been accused of war crimes by a special international prosecutor in The Hague. Mr Thaci and others "are criminally responsible for nearly 100 murders", torture and enforced disappearances, the prosecutor said.»
- ^ «Kosovo leader Thaci in Hague detention over war crimes charges». BBC News (på engelsk). 5. november 2020. Besøkt 8. november 2020.
- ^ Kosovo: Background to crisis, Jane's (March 1999)
- ^ Mark Almond, Our Gang – Kosovo Liberation Army, National Review, July 26, 1999
- ^ «Report identifies Hashim Thaci as 'big fish' in organised crime». the Guardian (på engelsk). 24. januar 2011. Besøkt 16. februar 2021. «The Nato documents, which are marked "Secret", indicate that the US and other western powers backing Kosovo's government have had extensive knowledge of its criminal connections for several years. They also identify another senior ruling politician in Kosovo as having links to the Albanian mafia, stating that he exerts considerable control over Thaçi, a former guerrilla leader.»
- ^ «Kosovo rejects Hashim Thaci organ-trafficking claims». BBC News (på engelsk). 15. desember 2010. Besøkt 16. februar 2021. «The Council of Europe report names Hashim Thaci - prime minister and wartime political leader of the Kosovo Liberation Army (KLA) - 27 times. The human rights body's inquiry reinforces several aspects of a 2009 BBC report into similar allegations.»
- ^ Krekling, David Vojislav (24. januar 2011). «Nato: – Hashim Thaci er mafialeder». NRK. Besøkt 16. februar 2021. «De siste avsløringene kommer bare en drøy måned etter at EU-kommisjonen stilte seg bak en rapport av Dick Marty som knyttet både Thaci og flere andre sentrale ledere i den kosovoalbanske geriljaen Kosovo Liberation Army (KLA) til ulovlig organhandel. I samme rapport ble det hevdet at Thaci også hadde såkalt «voldelig kontroll» på heroinhandelen i området. Dette underbygges av de nye NATO-papirene The Guardian har fått tilgang til.»
- ^ Carvajal, Doreen; Simons, Marlise (15. desember 2010). «Report Names Kosovo Leader as Crime Boss (Published 2010)». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 16. februar 2021.
- ^ Peskin, Mieczyslaw P. Boduszynski, Victor. «Trump Is Stirring Chaos in Kosovo at the Worst Possible Time». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 16. februar 2021. «In working to engineer Kurti’s removal and throwing its support behind Thaci, the United States has signaled its renewed backing of Kosovo’s old-guard political elite, many of whom are tainted by alleged participation in human rights abuses and organized crime. During NATO’s 78-day bombing campaign against Serbia in 1999, Washington worked closely with Thaci, who then ran the KLA’s political arm. The United States and its Western allies—along with the United Nations administration that governed Kosovo for the first postwar decade—continued to support Thaci and other former KLA commanders-turned-politicians despite their suspected role in postwar crimes against their Kosovar Albanian rivals and ethnic Serbs.»
- ^ Ex-rebel becomes Kosovo’s prime minister, Associated Press (MSNBC), January 9, 2008.
- ^ Dagsvisen: Kosovo skal anerkjennes Arkivert 13. januar 2008 hos Wayback Machine., presentert 12. januar 2008
- ^ BBC News: Kosovo's independence 'in days', presentert 24. januar 2008
- ^ Nettavisen: Kosovo holder ekstraordinært møte, presentert 17. februar 2008
- ^ Nettavisen: Kosovo MPs proclaim independence, presentert 17. februar 2008
- ^ «Hashim Thaci elected Kosovo's new president amid tear gas - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 27. februar 2016.
- ^ «Kosovo: Hashim Thaci sworn in as new president - Kosovo - ANSAMed.it». www.ansamed.info. Arkivert fra originalen 16. april 2016. Besøkt 7. april 2016.
- ^ Chris Hedges (25. juni 1999). «Leaders of Kosovo Rebels Tied to Deadly Power Play» (på engelsk). The New York Times. Besøkt 8. april 2016.
- ^ Jürgen Roth. «Rechtsstaat? Lieber nicht!. 43/2005» (på tysk) (43/2005 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016.
- ^ Andreas Kunz. ««Polykrimineller Multifunktionsraum»» (på tysk) (9/2009 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016.
- ^ Kurt Pelda. «Die Unantastbaren» (på tysk) (5/2011 utg.). Zürich: Die Weltwoche. Besøkt 8. april 2016.
- ^ «Hashim Thaci: Mörder und Organhändler?» (på tysk). Tages-Anzeiger. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016.
- ^ «Die Gefangenen flehten ihre Peiniger an, sie gleich zu töten» (på tysk). Tages-Anzeiger. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016.
- ^ ore/AFP/Reuters (15. desember 2010). «Kosovo-Premier Thaçi soll an Organmafia beteiligt sein» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 8. april 2016.
- ^ «Inhuman treatment of people and illicit trafficking in organs in Kosovo (provisional version) (PDF)» (PDF) (på engelsk). Europarådet. 12. desember 2010. Besøkt 8. april 2016.
- ^ sueddeutsche.de/dpa/AP/AFP/hai/segi (16. desember 2010). «Kosovos Premier Thaci in Nöten: Europarat fordert rechtliche Schritte» (på tysk). Süddeutsche Zeitung. Besøkt 8. april 2016.
- ^ «Allegations of illicit trafficking in human organs in Kosovo should not be left unanswered» (på engelsk). Europarådet. 15. desember 2010. Besøkt 8. april 2016.
- ^ Heidi Gmür (26. desember 2010). «EU-Mission in Kosovo verlangt von Marty Beweise» (på tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 8. april 2016.
- ^ sda (25. januar 2011). «Martys Bericht zum mutmasslichen Organhandel im Kosovo angenommen» (på tysk). Aargauer Zeitung. Besøkt 8. april 2016.
- ^ sda/dpa (22. desember 2010). «Albanien will Organhandel-Vorwürfe prüfen lassen» (på tysk). Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 8. april 2016.
- ^ «Was bleibt von den Vorwürfen gegen Thaci?» (på tysk). Tagesschau. 25. januar 2011. Besøkt 8. april 2016.
- ^ Gerry Mullany (24. juni 2020). «Kosovo’s President, Hashim Thaci, Is Indicted for Role in Serbia War» (på engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. juni 2020. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ dj/aw (24. juni 2020). «Kosovo president Hashim Thaci indicted for war crimes» (på engelsk). Deutsche Welle. Arkivert fra originalen 24. juni 2020. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ Shaun Walker (24. juni 2020). «Kosovo president Hashim Thaçi indicted on war crimes charges» (på engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 24. juni 2020. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ Specialist Prosecutor's Office (24. juni 2020). «Kosovo’s President, Hashim Thaci, Is Indicted for Role in Serbia War» (på engelsk). Kosovo Specialist Chambers & Specialist Prosecutor's Office. Arkivert fra originalen 24. juni 2020. Besøkt 24. juni 2020.
- ^ a b «Kosovo leader Thaci resigns over war crimes charges». BBC News (på engelsk). 5. november 2020. Besøkt 5. november 2020.
- ^ «Indictment against Hashim Thaçi, Kadri Veseli, Rexhep Selimi and Jakup Krasniqi confirmed by KSC Pre-Trial Judge». Kosovo Specialist Chambers & Specialist Prosecutor's Office (på engelsk). 5. november 2020. Besøkt 8. november 2020.