Herbert Giles

Herbert Allen Giles (født 18. desember 1845 i Oxford i England, død 13. februar 1935 i Cambridge) var en britisk sinolog og diplomat. Han videreutviklet det romaniseringssystemet for kinesisk skrift som kjennes som Wade-Giles, og oversatte en rekke kinesiske klassiske verker til engelsk, blant annet verker tilskrevet Konfucius, Lao Tzu og Zhuangzi.

Herbert Giles
Født		8. des. 1845 Oxford
Død		13. feb. 1935 (89 år) Cambridge
Beskjeftigelse		Sinolog, diplomat, universitetslærer, skribent, oversetter
Embete		Konsulent konsul (1891–1893) professor (1897–1932)
Utdannet ved		Charterhouse School
Far		John Allen Giles
Barn		Lionel Giles Lancelot Giles
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Prix Stanislas Julien (1924) Det gylne aks' orden
Herbert Giles på Commons

Bakgrunn

Herbert A. Giles var prestesønn. Han var fjerde sønn av den anglikanske presten John Allen Giles (1808–1884). Faren hadde noen læremessige uoverenskommelser med sin kirke, som var landets statskirke, og måtte some en fengselsstraff for et mindre brudd på kirkelig lovgivning. Som en følge av dette måtte han senere livnære sin familie uten kirkelig embede, og publiserte en rekke skriter, mange av dem av en heller utilitær natur. Deriblant var en serie med «cribs» (en form for huskelapper og -hefter som kunne benyttes ved skoleprøver, uten å regnes som jukselapper), med greske og latinske tekster for skoleelever.

Det var som bidragsyter til dette siste at Herbert først kom i berøring med lærdommens verden. Men det var antagelig også farens konflikt med Church of England og den skjebne han led som gjorde at Herbert etterhvert utviklet sterk agnostisisme og intens anti-klerikalisme.

Høyere utdannelse fikk Herbert ved Charterhouse. Deretter begynte han ikke på universitetet, som ville ha vært å forvente, men dro til Beijing for å kvalifisere seg i det kinesiske språk.

Virke i britisk utenrikstjeneste

Han bestod tolkeeksamen i 1872, og gjorde tolketjeneste i Tientsin, Ningpo, Hankou, Canton og Swatou, og var litt innimellom fungerende konsul i Tientsin og Amoy. Så fra 1880 til 1893 virket han på et noe høyere nivå i den britiske kolonialadministrasjon i Keiserriket Kina: Visekonsul på Pagoda Island i Mawei ved Fuzhou (1880–1883), visekonsul i Shanghai (1883–1885), konsul i Tamsui (1885–1891) og konsul i Ningpo (1891–1893).

Han steg ikke særlig høyt i gradene i den britiske utenrikstjeneste, noe som i stor grad skyldes hans klart «udiplomatiske» personlighet. Han hadde lv toleranse for det han mente var undermåls, og uttrykte sine synspunkter svært friskt om kontroversielle spørsmål der han eller andre i utenriks tjeneste hadde andre holdninger enn det som var rådende oppfatninger i hjemlandet. Han ble involvert i en rekke diplomatiske inopportuniteter, som førte til forflytninger i stedet for forfremmelser.

Sinologisk virke

Et hell i uhellet var at han dermed kunne bruke mer tid og energi på forskning og publikasjon. Giles mottok Prix St. Julien fra det franske akademi i 1897 for sin Chinese Biographical Dictionary. Giles sammensatte den normsettende ordboken A Chinese-English Dictionary og finjusterte det romaniseringssystemet som Thomas Wade hadde utviklet. Resultatet ble kalt Wade-Giles-systemet. Det var basert på uttalen i Beijing, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall. Det fikk stor gjennomslagskraft først i engelsktalende land, så i de fleste vestlige land, inntil det lenge etter hans død ble nesten helt fortrengt av pinyin.

Da han etter 25 års tjeneste ble innvilget avskjed fra utenrikstjenesten av helsegrunner i en alder av 47 år, hadde han altså etablert for seg et betydelig ry som sinolog. Dette ry gjorde at han, trass i manglende formelle kvalifikasjoner, endte opp i en av de mest eleverte akademiske stillinger England hadde å by på innen kinaforskningen. I Cambridge hadde lærestolen for Kinastudier stått ubesatt i to år, siden Giles' gamle sjef og motstander, Sir Thomas Wade, hadde avgått med døden. Den 3. desember 1897 etterfulgte han således Thomas Wade på lærestolen for sinologi ved University of Cambridge. Utnevnelsen var enstemmig.

Han dediserte tredjeutgaven av Strange Stories from a Chinese Studio (1916) til sine syv barnebarn, men mot livets slutt var han bare på talefot med ett av sine gjenlevende barn. Han hadde beholdt mye av sin stridbarhet fra tidligere år.

Giles ble beryktet for sin ubarmhjertige kritikk av fagfeller innen kinaforskningen hvis han mente de tok feil. I sine artikler for aviser og journaler var han gjerne frempå med å hudflette andre for deres feiloversettelser. Men likevel er det meget av disse arbeider i utkanten av sinologiens kjerneområder som har bevart ettertidens interesse best. Et eksempel er hans Chinese Sketches (1876), der han på bakgrunn av sine da ni år i Kina forteller om landets odontologi, etikette, gambling, pantehandlere, slang, overtro og tortur.

Som polemiker uttrykte han seg særlig skarpt om spedbarnsdrap av jenter (han trodde ikke på det), opiumavhengighet (han anså det som bedre enn alkoholisme), og kristen misjon i Kina (uheldig og unødvendig). På denne måten forøket han jevnt og trutt skaren av folk som mislikte ham. Han forandret sjelden eller aldri mening om noe han hadde bestemt seg for. Dette gjaldt både i store og små spørsmål. Et eksempel var hans voldsomme feide med James Legge og ektheten av Lao-zi i China Reviews spalter.

Han var en brennende agnostiker, og også en entusiastisk frimurer. Han ble aldri Fellow ved noen av collegene som konstituerer Universitetet i Cambridge, til tross for at han var universitetsprofessor i 35 år.

Han gikk i pensjon i 1932, og døde i sitt nittiende år.

Han var far til Bertram, Valentine, Lancelot, Edith, Mable og Lionel Giles - den sistnevnte, Lionel, ble sinolog som sin far.

Utvalgte verker

• Chinese without a Teacher (1872; sixth edition, 1908; ninth edition, 1931)
• Using Examples to Learn the Spoken Language (Yuxue Jiuyu) (1873)
• Using Examples to Learn the Written Language (Zixue Jiuyu) (1874)
• Chinese Sketches London: Trubner & Co., 1876.
• Handbook of the Swatow Dialect (1877)
• Glossary of Reference (Kelly & Walsh, 1878; third edition, 1900)
• Strange Stories from a Chinese Studio (1880, London) fra Pu Songlings Liaozhai zhiyi.
• Historic China (1882)
• The Remains of Lao Tzu (1886)
• Den 1415-siders A Chinese-English Dictionary (Hua-Ying Zidian) (1892, Shanghai; 1912, London) med mandarin, hakka, kantonesisk og min.
• Chinese Biographical Dictionary (1897), which received the Prix St. Julien of the French Academy
• Chinese Poetry in English Verse (1898)
• History of Chinese Literature (1901)
• China and the Chinese (1902)
• Introduction to The History of Chinese Art (1905)
• Chinese Fairy Tales (1911)
• The Civilization of China (1911)
• China and the Manchus (1912)
• "China" in History of the Nations (1913)
• Confucianism and Its Rivals (1915)
• How to Begin Chinese: The Hundred Best Characters (1919)
• The Second Hundred Best Characters 1922)
• Revision of Bullock's Progressive Exercises (1922)
• Chuang Tzǔ: Mystic, Moralist, and Social Reformer (1926, Shanghai)
• The Chinese and Their Food (Zhonghua Fanshi) (1947, Shanghai) (posthumt)

Litteratur

• James C. Cooley, Jr: T.F. Wade in China: Pioneer in Global Diplomacy 1842–1882. Leiden: E.J. Brill, 1981.

Eksterne lenker

• Charles Aylmer: «Herbert Allen Giles (1845-1935», Abridged from East Asian History 13-14 (1997), s. 1-7 - hovedkilde