Herbert Marcuse
Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk-amerikansk marxistisk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen. Hans bok Der eindimensionale Mensch (norsk tittel: Det endimensjonale menneske) fra 1964 fikk en betydelig innflytelse i Europa og USA i studentopprøret i slutten av 1960-årene.
| Herbert Marcuse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1898[1][2][3][4] Berlin[5][6][7] | ||
| Død | 29. juli 1979[1][2][3][4] (81 år) Starnberg[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, sosiolog, politisk teoretiker, universitetslærer, statsviter | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Harvard University Columbia University Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Doktorgrads- veileder | Martin Heidegger | ||
| Ektefelle | Sophie Wertheim Inge Neumann Erica Sherover-Marcuse | ||
| Barn | Peter Marcuse[6] | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | |||
| Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHerbert Marcuse var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Pommern. I 1916, etter sitt «Notabitur» (fritt oversatt: nødsabitur, eller -artium), en forenklet for for examen artium som var blitt innført under første verdenskrig, ble han innkalt til den tyske keiserlige hær. I 1917 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Etter Tysklands militære sammenbrudd ble han i 1918 valgt inn i et Soldatenrat i Reinickendorf. Han trådte etter egen fremstilling ut av dette fordi også tidligere generaler ble innvalgt.[9]
Studieår
redigerI 1918 begynte Marcuse på studier i germanistikk og nyere tysk litteratur som hovedfag, og filosofi og nasjonaløkonomi som bifag, først fire semester i Berlin, så fire semester i Freiburg. Etter mordene på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg forlot Marcuse SPD i 1919. Han promoverte i 1922 og arbeidet en tid i en forlagsbokhandel i Berlin.[10]
Forfatterskap
redigerMarcuse var i en periode elev av filosofen Martin Heidegger. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han nødt å flykte fra Tyskland. Sammen med blant annet Max Horkheimer, Friedrich Pollock og Erich Fromm dro han til Columbia-universitetet i New York, der han skrev flere bøker som vakte oppmerksomhet. Under krigen var Marcuse ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet. I 1950 kom han tilbake til Columbia som lektor i statsvitenskap før han i 1952 ble ansatt ved Brandeis universitetet i Massachusetts.[10]
I 1955 skrev han Eros og sivilisasjonen – en sivilisasjonskritisk studie som tok utgangspunkt i Sigmund Freuds psykoanalytiske teori. Han argumenterte i boken blant annet for seksuell frigjøring. Hans bok Der eindimensionale Mensch fra 1964 spilte en rolle i USA og Europa for studentopprørene på slutten av 1960-årene. Det fremvoksende vesterlandske konsumsamfunnet utøvet en myk, lite synlig manipulativ makt over menneskene, mente han. Han argumenterte i dette skrift blant annet for at arbeiderklassen hadde tapt sin samfunnsendrende, revolusjonære rolle i de moderne vestlige velferdsstatene.[10]
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herbert-Marcuse, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011764, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118577638, besøkt 11. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Маркузе Герберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI wt79b5wf09q3jrt, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Selbstauskunft in: Jürgen Habermas: Gespräch mit Herbert Marcuse (1977). In: Jürgen Habermas: Politisch-philosophische Profile. Erweiterte Ausgabe, Frankfurt am Main 1987, ISBN 3-518-28259-X, S. 269.
- ^ a b c Biographie, Deutsche. «Marcuse, Herbert - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 6. oktober 2024.
Eksterne lenker
rediger- (en) Herbert Marcuse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Herbert Marcuse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Herbert Marcuse arkivet (Texter på svenska)