Herred

Herred (og nynorsk herad) er en hovedsakelig historisk betegnelse for administrative områder, brukt i deler av Norden, og også i mer generell betydning brukt om ei bygd. Fra 1863 ble landkommunene i Norge benevnt herredskommuner.

Ordet «herred» har opphav i det norrøne her-ráð, hvor førsteleddet er «hær» eller «hár», herre/høvding. En vanlig teori er at betydningen kan ha vært rådighet over en hær eller det distrikt hvorover en herse hadde forrád.

«Herred» var brukt om de administrative grunnenhetene eller rettsområdene på Østlandet, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark i middelalderen. Navnet og bruken kan ha kommet til Norge fra Danmark.

Norge

Betegnelsen herredskommuner ble introdusert i 1863. Ordet brukes i dag mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner i Vestland bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn: Voss, Kvam og Ulvik.

Navnet herredsrett ble inntil 2002 brukt om første instans domstoler i Norge, som etter 2002 heter tingrett.

Stedsnavn med «herad» i navnet:

• Herad, en tidligere kommune i Vest-Agder, innlemmet i Farsund i 1965
• Herad, bygd i Gol kommune i Buskerud
• Kvinnherad
• Krødsherad
• Sauherad
• Gransherad
• Lisleherad
• Innherred
• Heradsbygd (Elverum)
• Heradsbygda (Ringerike)
• Hovsherad (bygd i Lund i Rogaland)

Danmark og Sverige

Utdypende artikkel: Herreder i Danmark

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

I Svealand het distriktene opprinnelig hundare, mens man i Götaland kalte det härad. Etter hvert innførte også Svealand navnet härad.