Hjelm

En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall. Siden oldtiden har man brukt kamphjelmer av særlig lær og metall, og det har vært en mengde hjelmtyper opp gjennom historien. I middelalderen ble det utviklet lukkede hjelmer med visir, ofte som del av kroppspanser eller rustninger. Ved siden av å være praktisk verneutstyr har staselige hjelmer også blitt båret som maktsymbol av militære og politiske ledere. I etterkrigstida har det blitt vanlig med solide, men lette hjelmer laget av plast, glassfiber og kunstfiber, særlig kevlar.

Ordet hjelm kan også brukes om det som likner på en hjelm, for eksempel fjærpryd på fuglehoder og metalltak på tårn.

Moderne bruk av hjelm

Det er vanlig å bruke vernehjelmer på anleggs- og byggeplasser, i gruver og på oljeplattformer, av brannmenn, opprørspoliti, soldater, jagerpiloter og astronauter. Hjelmer, ofte i form av ulike typer styrthjelmer, er også standardutstyr innen idrettsgrener som sykling, ishockey, bandy, amerikansk fotball, baseball, lacrosse, motorsport, travsport og ridning, fjellklatring, enkelte kampsporter og annet. Motorsykkel- og sykkelhjelmer er påbudt i flere land. I Storbritannia er det bare sikher som har lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm.

Historisk bruk av hjelm

Hjelm har vært brukt i strid siden de eldste tider og i de fleste kulturer, selv om bruken aldri har vært universell. Den har vært lagd av materialer som horn og bein, tre, tauverk, lær og metall, i kombinasjoner eller alene. Bruken av hjelm i strid ble redusert etter hvert som huggvåpen ble fortrengt av skytevåpen.

Under Første verdenskrig ble det gjeninført som vern mot splinter fra granatnedslag, og det har siden vært en sentral del av stridsutrustningen i de fleste land. Ved gjeninføringen grep man tilbake til historiske modeller, Tyskland grep med sin stahlhelm tilbake til middelalderens sallet, mens England med sin Brodie-hjelm grep tilbake til middelalderens stålhatt. Frankrikes Adrian-hjelm var derimot utviklet fra brannmannshjelmer som i sin tur slektet på renessansens morion.

Hjelmer i heraldikk

En hjelm kan også være en grafisk figur eller en mer plastisk formet figur, som inngår som del av et våpenskjold. En slik hjelm er en stilisert utgave av en virkelig hjelm fra middelalderen. I våpenskjold står hjelm (én eller flere) plassert på skjoldets øverste kant. Fra hjelmen henger et oppfliket hjelmklede og på hjelmens isse er det et hjelmtegn. I Norge har de offisielle kommunevåpen, riksvåpen og kongevåpen ikke hjelm, og de hjelmtypene som brukes i private våpen har ikke noen spesiell rangordning eller symbolikk. Dette i motsetning til forholdet i enkelte andre land.

Eksempler på hjelmer

Hjelmer i hverdagen

Enkel motorsykkelhjelm, såkalt «halvhjelm» uten kjevebeskyttelse, men med regnskjerm
Chelsea Cooley, Miss USA 2005, iført vanlig industriarbeiderhjelm merket med hennes navn
Miljøpolitikeren Winfried Hermann representerer De Grønne i den tyske Riksdagen. Her er han avbildet politisk korrekt med sykkelhjelm i 2005.
Hjelm for bruk sammen med motorsag er utstyrt med beskyttende øreklokker og nettingvisir mot flisregn.

Hjelmer i sport

Den svenske ishockeyspilleren Samuel Påhlsson med hjelm og kroppspanser
Racingføreren Andy Priaulx fra BMW Team UK i 2007 med bilhjelm og brannsikker hette av asbest.
Styrthjelmer beregnet til alpin skiidrett og paragliding

Militære hjelmer

Antikk, gresk hjelm fra omkring 500 f. Kr. i korintisk stil med neseskinne og store kinnplater.
Spangehjelmen, en konisk eller halvrund hjelm av metallplater naglet til bøyler, var vanlig i Europa fra seinantikken til tidlig middelalder. Modellen ble utviklet av sarmaterne, rytterfolk fra oldtidas Iran, og kunne ha ringbrynjedekke i nakken, kinnplater, neseskinne, øyeringer og ansiktsmaske. Bildet viser en spangehjelm fra år 500.
Bascinet (hundsgugel på tysk) utstyrt med spist ansiktsvisir (ofte i form av en hundesnute eller et grisetryne) som kunne åpnes og gi fri sikt, ble videreutviklet fra middelalderens lukkede tønne- eller korsfarerhjelmer. Bildet viser en italiensk bascinet fra ca. 1410.
Morionhjelmen var utviklet fra middelalderens åpne jernhatt eller «pottehjelm». Modellen med brei brem og kam på toppen forbindes særlig med Spania på 1500-tallet, men var billig å produsere og i bruk i store deler av Europa inn på 1600-tallet. Bildet viser konkvistadoren Francisco de Orellana med morion.
Klassisk japansk samuraihjelm, såkalt kabuto, skulle både beskytte og merke krigeren. Samuraienes rustninger var lettere og ga krigeren større bevegelsesfrihet enn de europeiske.
Pikkelhjelm eller pikkelhue var en tysk militær- og politihjelm i bruk fra rundt 1840 til første verdenskrig. Bildet viser den tyske kansleren Otto von Bismarck med blank pikkelhjelm av eldre, høyere modell. Hjelmen var en videreføring av casquen, en europeisk militærhjelm av lær.
Tysk soldathjelm fra andre verdenskrig, såkalt Stahlhelm («stålhjelm»), i karakteristisk utforming. Denne modellen ble innført i 1935 som en lettere variant av stålhjelmen fra første verdenskrig. Hjelmen på bildet er merket med Luftwaffes ørn.
Moderne amerikanske infanterihjelmer, laget av karbon/komposittmateriale, her med kamuflasjetrekk, type ørken.